Materialisten: Plast

En brutal jakt på elefanter førte til oppfinnelsen av plast for 130 år siden. I dag er plasten en allestedsnærværende helserisiko og miljøproblem – også for byggene våre.

Skjult plast kommer fram i rehab- og Futurebuilt-prosjektet Sørkedalsveien 8. Til og med glassvattisolasjon inneholder plast. I prosjektet prøver de å få til mest mulig ombruk av plasten. Lokalene blir også malt med plastfri maling.

Foto: Niklas Hart

«Byggebransjen må ta sin del av ansvaret for plastproblemet», var beskjeden fra innovasjonsprogrammet Futurebuilt tidligere i år. Men før arkitektene durer løs på oppgaven med å fjerne plast fra neste tegnebrett – hva er plast, hvor skadelig er det og hvordan ble dette petroleumsmateriale så innvevd i livene våre? 

Kjemiker Alexander Sandtorv, kjent for boken «Plastparadokset – Hvordan plast ble uunnværlig, og hvorfor vi må bruke mindre av det» (Humanist forlag), gjestet Futurebuilts plastarrangement i mars.

Sandtorv stoppet en dag opp da han åpnet en pakke med ferdighøvlet ost med mellomlegg av plast. 

– Det var nærmest som en vekkelse. Jeg forsto ikke hvordan dette kunne ha seg. At vi hører om plast som et kjempeproblem for helse og miljø, mens vi samtidig fortsetter å bruke plast til alt. Plasten er full av paradokser. 

Plast er allestedsnærværende først og fremst fordi det er et supermateriale: Det er billig, lett, nyttig og anvendelig. Derfor har dette biproduktet fra oljeindustrien gjort at vi er i det som av mange kalles plastalderen. 

Men hvordan havnet vi her? Svaret er både artig og trist. Jaget etter plastmaterialet kom nemlig da den britiske biljardspillende overklassen oppdaget at elefantbestanden hadde blitt så liten at elfenben til biljardkuler ble for dyrt. 

–  Elefantkrisen på slutten av 1800-tallet gjorde at biljardprodusentene utlovet en dusør for «gentlemenoppfinnere» som klarte å lage kuler av et annet materiale. Da får man tidlige versjoner av plast – parkesin, celluloid og bakelitt. 

Fort ser man at det er fantastisk anvendelig. Det er formbart, slitesterkt og leder ikke strøm, perfekt for den elektriske revolusjonen. 

Skremmende fort

Andre verdenskrigs press på naturressurser skaper neste modningstid. Da får vi blant annet nylon og pleksiglass. I etterkrigstiden tar dette av og vi plasten kommer tett på livene våre med Tupperware og klær som består av plast.

Så kommer 1980-tallet hvor jappetiden og bruk- og kastmentaliteten gjør sitt inntog frem til i dag. 

– I et historisk perspektiv er det skremmende å se hvor fort det gikk. Generasjonene før oss har levd i en tid nærmest fri for plast, mens for oss er den overalt – til og med inni oss. Det er klart vi må bry oss! 

Både avfall og helserisiko er den alvorlige baksiden av fortellingen. Her er ikke hovedproblemet bare at vi kaster det feil, slik plastbransjen vil hevde, men at vi har et overforbruk, mener Sandtorv.

– Plast er et bra materiale vi ikke klarer oss uten, men vi må bruke det kun der det er nødvendig. Alle andre områder krever alternativer. 

På Tradlab på Norsk folkemuseum hentes det lærdom fra tradisjonelle byggemetoder, som var plastfrie og tillot fukttransport gjennom veggen. Ytterveggene består for det meste av bindingsverk, utmurt med kubb og leire. Her testfelt med paneler med halm og leire.
Foto: Torbjørn Tandberg

Vet veldig lite

Forskerne prøver nå å forstå hva mikroplasten gjør med oss mennesker og miljøet. Hvor mye plast finnes i oss og hvor kommer den fra? 

– Hva er helserisikoen av plast? 

– Vi vet veldig lite, men forskerne er unisone om at det ikke er godt nytt at mikroplast finnes i menneskekroppen. Det er heller ikke akutt farlig, men skal vi vente så lenge at det blir akutt? Hvis vi ikke stopper med overforbruket, vil mengden plast inni oss stige. I toksikologi er det alltid dosen som gjør giften.

Kritisk i materialvalg

Og direkte til arkitektene: Hvordan skal vi klare oss uten plast? Og hvis vi skal klare oss uten – hva skal vi erstatte den med?

– Jeg er opptatt av hjemmene våre og det faktum at vi har kapslet dem inn i plast. Hva er konsekvensen av at plasten er så fascinerende hverdagsnær?

I interiøret i hjem og arbeidsplasser finnes plasten i tepper, gardiner, maling, benkeplater og gulv. 

– Det er mikroplast i lungene våre. Den er pustet inn. Den kommer fra syntetiske fibre fra innemiljøet og det jeg kaller den usynlige plasten. Den vi ikke tenker over. 

– Er det noe plast som er verre enn andre? 

– PVC er notorisk på skittent innhold og er overalt, spesielt i bygg. Ikke glem at bygg også brenner. Da slippes en rekke kjemiske stoffer ut –  deriblant saltsyre. 

– Og byggebransjen er nummer to i forbruk av plast i Norge? 

– Her har bransjen en stor jobb å gjøre med å redusere den unødvendige plasten og søke mot nye materialer. Innovasjonspotensialet er stort. 

– Hva kan arkitektene gjøre? 

– Dette er noe arkitekter allerede tenker på. Det er kanskje umulig å bruke null plast, men arkitektene må hele tiden være kritiske i materialvalg og lete etter alternativer.