Materialisten: Plukk heller trærne

Flatehogstfritt defineres grovt som en driftsform hvor man kun hogger mindre deler av skogen – maks to dekar i ett og maks 25 prosent av skogen per tiår. Naturnært betyr at man lar naturen så seg selv, i stedet for nyplanting. Man driver heller ikke skogpleie med tynning og rydding. Det som vokser opp får komme opp.

– Når man begrenser hogsten vil man heller ikke få den store tilveksten, som typisk spretter opp på større hogstfelt. Tar man mindre ut, har man mer skygge fra andre trær og skogen blir naturlig og balansert. 

Dette handler også om økonomi. Man sparer mye penger og arbeidstimer på å la skogen greie seg selv. Du behøver verken grøfte, gjødsle, plante eller tynne. Tynningen skjer først når du feller for bruk og da tar du de store trærne som kan bli kvalitetsmaterialer. 

Det har vært viktig for Berhin at plukkhogst også gir bra økonomi for skogseierne. 

– De slipper mye arbeid, samtidig blir skogene mindre utsatt for storm og brann. Ved naturlig tilvekst med alle skogens treslag, blir den også mindre utsatt for sykdom og skadedyr. Trær som sår seg selv, passer akkurat den plassen de vokser på og det lokale mikroklimaet.

Kjernen i tenkningen er at man vil ha best og mest mulig salgbart virke og ikke, som i dag, mest mulig biomasse. I Sverige blir i dag kun 20 prosent av skogen til oppsaget trevirke.

– Med alle papirfabrikkene har vi i Sverige en tenkning rundt biomasse som det viktigste man får ut av skogen. Man tar trærne altfor unge og gjør dem om til papir eller flis, fordi de ikke kan brukes til annet.

Flatehogst ble vanlig etter andre verdenskrig da maskinene overtok. Det er flere ting som er galt med denne type skogbruk, forklarer Berhin.

– Med flatehogst eksponerer du skogbunnen plutselig. Marken tørker ut og eroderer når det regner. Du bryter ned jorden og den lekker klimagasser – både CO2 og metan. Dette skjules i regnskapene av at tilveksten av skog tar opp i seg CO2 igjen, men da må man regne inn hele livsløpet til skogen. Dagens praksis er dermed en underutnyttelse av skogens klimapotensial. 

I tillegg handler det om biomangfold. 

– Flatehogst er omtrent som å rive fabrikken hver gang man hogger, og må begynne på nytt med nye, ofte importerte arter i monokulturer. Det finnes miljømerking (FSC og PEFC) for denne type drift, og de har sin funksjon, men de er ikke gode nok sammenlignet med hva vi kan få til med plukkhogst, sier Berhin. 

Målet til Plockhugget er at ti prosent av all kommersiell svensk skog skal være driftet etter deres standarder innen ti år. Allerede har noen mindre svenske sagbruk gått helt over til tømmer hentet med plukkhogst.

Mye peker i riktig retning for plukkhogsten. Blant annet er Oslo kommune interessert i plukkhogst. Plockhugget er i gang med en felles standard for Norden og Baltikum, men Norge er foreløpig ikke representert i det arbeidet.

– I Sverige ser vi at de store byene drifter skogene sine mer mot plukkhogst. Gøteborg drifter all skogen uten flatehogst og med naturnært skogbruk. Også de store skogselskapene har begynt å se på plukkhogst med mer nysgjerrighet enn motstand. EU trykker også på kraftig for en endring.

– Har plukkhoggete materialer også andre kvaliteter?

– Siden man regner det som plukkhogst fra den dagen man ikke driver med flatehogst, har ikke de første trærne som i dag tas ut, merkbare forskjeller. Men den dagen vi kan hogge trær som har fått lov til å vokse fritt og naturlig, gjerne i skyggen av større trær, vil kvaliteten bli merkbart bedre.

Med naturnært skogbruk vil også flere treslag kunne bli materialer – med et større mangfold vil også arkitekturen endres.

– Du kan jobbe med bjørk og andre løvtrær som er sterkere enn gran og furu og få tynnere bjelker og andre limtrestrukturer. Tenk bare på bøk, et fantastisk materiale, som i dag mest blir brukt til ved og møbler. På et sagbruk i Aneby, Småland, har de kledd fasaden i ubehandlet osp. Den har allerede fått en nydelig sølvgrå farge.