Materialisten: Vil bygge med jord og leire

Arkitektur med ubrent jord og leire er ikke helt ukjent i norsk arkitektbransje. Blant annet Gaia arkitekter har jobbet med dette. Bakgrunnen for nykommerprisen var likevel at Kierulf og Ekhougen, ifølge juryen, leverer «et fabelaktig prosjekt som viser hvordan historisk materialbruk kan få en renessanse i møte med ny teknologi».

De to arkitektene forteller at de blant annet ble inspirert av hvordan jord og leire i dag er et biprodukt fra byggebransjen. Utgravd leire og jord blir i dag dumpet, men DOGA-vinnerne mener at massene kan vende tilbake til verdikjeden.

– I arkitektutdannelsen er det mye snakk om mange typer materialer, men ubrent jord og leire får vi nesten ikke vite noe om. Til tross for at dette er materialer som har blitt brukt til alle tider over hele verden. Da vi begynte å jobbe med dette, fant vi ut at det faktisk er masse jord- og leirhus i Norge. Noen bor i slike hus uten å vite det, sier Ekhougen.

De fant frem til arkitektonisk, geologisk og historisk kunnskap gjennom studien og ble overrasket over hvor utbredt denne byggeteknikken var også i moderne tid.

– Det ble brukt jord og leire på 1800-tallet, men de fleste slike hus som fortsatt står i dag ble bygget etter andre verdenskrig. Da var det mangel på tømmer, og regjeringen opprettet et eget jordhuskontor, sier Ekhougen.

Hva er det så produkter av jord og leire i vår tid kan brukes til? Jo, ifølge Larsen og Kierulf er det i Norge først og fremst til interiør. For eksempel ser de for seg leireplater i stedet for gipsplater.

– Lenger sør i Europa brukes leire til konstruksjon og i Tyskland finnes det leilighetsbygg på syv etasjer bygget med stampet jord. På grunn av klimaet i Norge og at leire blant annet ikke isolerer så godt, ser vi at det her passer best til interiør. Da kan det, sammen med tre, erstatte materialer som gips, plast og betong, sier Kierulf.

Fordelen med ubrent jord og leire er mange, forklarer de: Det er et lokalt produkt som trenger minimalt med energibruk til bearbeiding. Det er også lett gjenbrukbart. I tillegg er det brannhemmende, giftfritt og har stor diffusjonsåpning, som betyr at det regulerer fuktigheten i et rom på en naturlig måte.

Arkitektduoen har nå startet kontoret Kierulf & Ekhougen, og med DOGA-pris på innerlommen jobber de videre med å spre kunnskap om den nygamle byggeteknikken. I vinter holdt de kurs for arkitektstudenter ved BAS og de planlegger også fremtidige workshoper for studenter og arkitekter. Kierulf har også blitt med i styret i Norsk Jord- og Halmbyggerforening og skal der bidra til å skape mer oppmerksomhet rundt jord og naturfiber som byggemateriale.

– Selv om det er eksempler på at det jobbes med dette i Norge, må vi fremover også se til Europa. Det gjøres mye spennende i land som Frankrike og Belgia når det gjelder å bruke utgravd jord til prefabrikasjon. Vi håper å lære mer om dette og ta det med oss til Norge og videreutvikle produkter for det norske klimaet, sier Kierulf.

– Hva er målet deres på lang sikt?

– Vi vil tegne og bygge med materialer som er gode for klima, natur og helse, og engasjere oss for å spre kunnskap om slike materialer her i Norge. En måte å oppnå dette på kan være å realisere Jordhussenteret ved NMBU som vi tegnet i masteroppgaven. Dette kan gjøre materialet mer tilgjengelig og profesjonalisere bruken her i Norge.