Materialisten: Vil redde bytrærne fra kompostkvernen

Oslobruk vokste ut av både miljøet på Fellesverkstedet og Linakers eget verksted i Middelalderparken i Gamlebyen. Knudsen er egentlig illustratør, og jobber i det åpne verkstedet Fellesverkstedet, mens Linaker er møbelmaker og jobber i dag for Akershus bygningsvernsenter. 

– Vi snakket først om å bruke trær fra skogene til Oslo kommune eller spleise på en bynær skogstomt for å få mer kortreiste materialer til verkstedene våre. Veldig mye materialer er import – enten det er eik fra USA, finér fra Russland og bjerk fra Latvia. Alt kommer fra et annet sted, selv om det finnes samme tresorter i Norge, bare at de ikke er innlemmet i produksjonen til materialprodusentene, sier Knudsen. 

Så dukket asketreet fra Fagerborg opp og plutselig åpenbarte det seg en forretningsidé om å utnytte skikkelig kortreist trevirke.

– Vi ville selvfølgelig ha asken og lagde sagbruk av motorsager, hjemmelaget Alaska-jig. Asken ble pilotprosjekt for hva vi kan gjøre med bytrærne når de faller, sier Linaker.

Flere trær ble hentet inn, saget opp og lagt til tørk og et profesjonalisert Oslobruk AS ble stiftet – etterfulgt av forretningsplaner og søknadsrunder.

Verdikjeden til dagens bytrær ble også kartlagt og funnet viste at den absolutt ikke er sirkulær. 

– Vårt anslag er at Oslo feller rundt 200-300 store trær i året. Disse blir enten til kompost eller fjernvarme. De kjøres ut av byen og brennes. Eller kvernes opp med dieseldrevet kvern og blir kompost.

Forkorter transporten

Noen ganger blir de, mer sympatisk, også lagt igjen for å bli hjem for insekter. Spørsmålet er likevel om trevirke av prima kvalitet må bli fjernvarme, kompost eller mat til insekter. 

– Alt er relativt gode tiltak, men det kan bli mye bedre. Med Oslobruk forkorter vi transporten til foredling og har større materialutnyttelse. Vår gjennomsnittlig transport var på omtrent 10 kilometer fra «hogstfelt» til kunde, sier Linaker.

Trærne i Oslobruks prøveproduksjon har ikke bare blitt benk for barn på biblioteket. Et lønnetre fra Sofienbergparken ble designbordet «Brent» av Poppy Lawman, utstilt på Designuken i Milano, et almetre fra Jakob kirke ble til spisebord designet av KRAFTED.

Flere arkitekter, møbeldesignere og kunstnere har også stått på kundelisten og de har intensjonserklæring med Oslotre. De lekte med ideen om «oslopanelet», laget av avkapp fra ulike sorter bytrær. 

– Vi tenkte det kunne gli over i ombruksarkitekturen og være et alternativ til palleveggene. Observante sagbruk trengs det også flere av i Oslo-regionen. Enten det er snakk om bygningsvern eller båtbyggere, trengs det folk som kan oppdage spesielle emner.

Usikre på veien videre

Nå risikerer imidlertid hele arbeidet med Oslobruk å være forgjeves. Blant annet måtte de flytte ut av lokalene i Middelalderparken og har nå tilholdssted i den nye ombrukshallen på Økern.

De trenger oppstartsmidler til husleie og leasing av maskiner for å komme i gang. Samtidig har et planlagt samarbeid med kommunen strandet i spørsmål om ressurser, teknikaliteter og juss.

– Nå er vi veldig usikre på veien videre. Alle tall viser hvor bærekraftig prosjektet er, men nå er vi avhengige av nye samarbeidspartnere for å la det fly videre.

– Hva er mulighetene da?

– Når kommunen ikke er like interessert, leter vi etter andre. Vårt hovedmål er ikke å tjene penger, men å videreføre en ideell idé om å fylle et vakuum i materialkjeden. Kanskje blir det bare en zip- og pdf-fil som leveres videre til noen andre?

De har også fortsatt materialer til salgs, som trenger kreative eiere. 

– Stubben fra det første asketreet har vi fortsatt. Det er kanskje bare en arkitekt eller interiørarkitekt som kan få gjort noe med den. Hadde vi fått solgt den, hadde det også hjulpet mye, sier Linaker.