Rammeverk for en mer fleksibel bolig

Fragment lanserer nytt modulbasert byggesystem. – Leiligheter og bygg kan endres etter beboernes ulike behov gjennom livet, sier Arild Eriksen.

To Rammeverk-bygninger danner et lite gårdsrom mellom seg.

Illustrasjon: Kvant-1/Fragment

Fredag samler arkitektkontoret Fragment til lansering på Byens Tak i Oslo. Prosjektet Rammeverk presenteres. Rammeverk er en ny, modulbasert bygningsmodell av en bygård, en såkalt «åpen bygning», som åpner for beboerdeltakelse i planleggingen og gir både utbygger og beboere stor fleksibilitet gjennom livsløpet til bygningen.

– På en måte kan Rammeverk høres utopisk ut, men egentlig er det bare en videreføring av en veldig kjent praksis. I distriktene i Norge er det jo veldig vanlig med ferdighus, hvor man kan gjøre endringer og tilvalg. I dag skjer dette nesten bare med hytter og eneboliger, men Rammeverk er et forsøk på å løfte dette til et fireetasjers leilighetsbygg, sier Kristoffer Røgeberg, arkitekt i Fragment, til Arkitektur.

Åpen brukermedvirkning

Rammeverk er en del av forskningsprosjektet Sirktre og er blitt utviklet i samarbeid med Vill Energi og bygningsingeniørene i Degree of Freedom. Rammeverk er en bygård som i praksis kan bestilles flatpakket fra en limtrefabrikk som Moelven eller Splitkon, med både fasade- og interiørmoduler definert av beboerne selv.

Målet er også at bygget ligger til rette for et levende bakkeplan, med både grendehus for boligområdet eller nabolaget, deleløsninger og ulike bofellesskapsløsninger – et hjertebarn for Fragment.

Konseptet som lanseres fredag er, ifølge arkitektene, også egnet for det som heter «leieboersamvirket» – en ny boligmodell vanlig i andre land som Leieboerforeningen utreder i disse dager, hvor beboerne leier av et samvirkeforetak de selv eier.

– En del av jobben har vært å utvikle en «open source»-løsning for brukermedvirkning. Denne kan brukes som en del av planleggingen, men også videre i bruken av bygningen og i utviklingen av fremtidige samarbeidsmodeller for beboerne, sier Thea Chronie-De Maria, arkitekt i Fragment.

Gi kvadratmeter til naboen

Beboere kan selv velge planløsning og vindusplassering, samt gjøre avtaler om bruk av fellesrom i første etasje. Hovedpoenget med prosjektet er å skape denne fleksibiliteten i bygningen, slik at beboere selv kan bestemme størrelse og bruk av leiligheter.

– Hjertet av arbeidet med bygningen har vært planstudiet hvor vi har utviklet et plankonsept som lett lar seg modifisere på tvers av modulene. Man kan se for seg at barna flytter ut og plutselig har man mindre behov for plass. Da gjør Rammeverk-konseptet det fysisk mulig å selge eller leie ut deler av leiligheten til nabofamilien, som kanskje trenger plassen i større grad. Tanken at man på denne måten kan bli i et bygg hele livet, sier Chronie-De Maria.

Denne fleksibiliteten gjelder også innad i hver leilighet, forklarer arkitektene.

– Rutenettet bygningen er planlagt etter, deler boarealet inn i veldig praktiske romstørrelser som enten kan brukes til stue, kjøkken eller lett deles opp i to ok barnerom, supplerer Røgeberg.

Fragment har allerede vært i dialog med flere utbyggere, som ikke bare sniffer nysgjerrig på Rammeverk-prosjektet, men beskriver det som «dødsspennende». I alle fall ifølge Arild Eriksen, daglig leder i Fragment:

– Det er ikke så rart om boligutviklere synes det er spennende at man kan bestille dette bygget flatpakket med et tjenestedesign et tjenestedesign frem til ferdig bygg. Så vil tiden vise hvem som ønsker å være med å videreutvikle, forteller han.

Slik vil en Rammeverk-bygning se ut i naturen.
Illustrasjon: Kvant-1/Fragment

Arkitektur for distriktene

Men hvor skal så disse Rammeverk-bygningene eventuelt poppe opp? Eriksen mener Rammeverk kan være en bybolig, og vil passe godt i utviklingsområder som Mortensrud og Rommen i Groruddalen.

Om bygget skal bare være i trekonstruksjoner kan de imidlertid bare være fire etasjer. Det er likevel ikke noe i veien for å lage et bygg som er høyere og med samme fleksibilitet, men hvor deler må byttes til ikke-brennbare elementer.

– Norge er mye mer enn Oslo, og vi ser fra andre land at mer eksperimentelle boligprosjekter ofte dukker opp andre steder enn i de største byene. Jeg ser derfor for meg at Rammeverk-konseptet kan passe like godt i en klynge med fire-fem slike bygg i en by som Kongsvinger eller i utkanten av Hamar enn i Oslo, sier Eriksen.

– I distriktsnorge sliter mange tettsteder med manglende boligmangfold. Hvis man klarer å lage et byggesett for en bygård som drastisk reduserer kostnadene i planlegging og produksjon så vil det være kjempebra for steder i distriktet hvor boligprisene ofte kan være lavere enn byggekostnadene. Vi må hele tiden se på måter å bygge billigere, men også gjøre det mulig for selvbyggere å kunne montere modulene, fortsetter Eriksen.

Elementer av frihet

– Rammeverk kommer som byggesett. Er det Ikea-arkitektur?

– Man kan se for seg at man kan selge hele bygget med en bruksanvisning, men vi kompliserer det litt med å vektlegge beboerplanlegging og slik ting. Det er selvfølgelig allerede masse elementbygging i nye utbyggingsprosjekter, men vi prøver å hente denne elmenttenkningen inn i en arkitektur som er mer personlig og tilpasset.

– Hvordan klarer dere det?

– Blant annet ved å gi beboerne medbestemmelse på hvor de vil ha vinduene til leilighetene. I begynnelsen hadde vi en referansegruppe inne som fikk skisse opp leiligheter, også lagde vi illustrasjoner basert på dette. De fasadeillustrasjonene har fulgt prosjektet videre.

– Hvordan vil du beskrive det estetiske uttrykket i Rammeverk-arkitekturen?

– Et nordisk uttrykk hvor fasadeinndelingen gjør det mulig å plassere vinduer som beboerne ønsker uten at fasadene fremstår rotete. Vi tror også bygget tåler mer tradisjonell detaljering med takrenner og en sokkeletasje i et annet materiale enn resten.

Rammeverk lanseres på Byens Tak i Oslo klokken 13.00 på fredag 7 juni. Les mer her for detaljer for programmet for dagen.