Aktuelt / Teknologi
Ser mot sjøen
Arild Eriksen i Fragment vil beholde og gi rom for produksjon og industri i norske havner. Nå lanseres pamflett om Dokken i Bergen.
Arild Eriksen i Fragment vil beholde og gi rom for produksjon og industri i norske havner. Nå lanseres pamflett om Dokken i Bergen.
Arild Eriksen (midt i bildet) og Fragment gir ut pamfletten «Hva vi lagde ved sjøen» en samtalebok om produksjon i byenes havneområder.
Foto: Thor BrødreskiftI dag lanseres den lille havblå boken «Hva vi lagde ved sjøen» av Arild Eriksen og Fragment i Bergen. Boken er en samtale om havnebyene som forsvinner, eller som det heter på baksideteksten: «Det er lenge siden rep og tømmer ble laget i byene. Det er også lenge siden havnearbeiderne hadde råd til å bo der».
– Vi ønsker å se på hva som finnes av produksjon allerede, men også hvilket potensial som finnes for produksjon i fremtiden, sier Eriksen til Arkitektnytt.
Industri ut, leiligheter inn
«Hva vi lagde ved sjøen» er et sluttprodukt fra Bergen Kunsthall-utstillingen The Ocean – hvor Fragment deltok. Kontoret bidro der med en undersøkelse av havneproduksjon og vilkårene aktører trenger for å opprettholde produksjon i byen Bergen, men også helt spesifikt i Bergen havn og det nye utviklingsområdet Dokken.
– Bergen er allerede avskåret fra sjøen, med inngjerdede havneområder og sikkerhetstiltak. Men det foregår en del produksjon fremdeles. Spørsmålet i Bergen og på Dokken er hva vi mister hvis dette i dag aktive havneområdet, blir omgjort til et mer eller mindre rent boligområde. Det er en reell fare for at havneproduksjon og kunstnerne drives vekk fra bykjernen til fremtidige utviklingsområder de også en gang må flytte fra. Og dette mangfoldet er i ferd med å forsvinne helt fra byene.
Navnet Dokken er en forkortelse for Dokkeskjærskaien og er i dag dominert av Bergens containerhavn. En storstilt utbygging av leiligheter og kontorer er imidlertid planlagt. Her siste tegninger fra Mad arkitekter og Asplan Viak
Foto: Asplan Viak/Mad arkitekter– Salig blanding
Som en del av utstillingen inviterte Fragment og Eriksen er rekke aktører til samtale om Dokken. Med gule hjelmer og refleksvester inntok de selve containerhavnen. Samtalepartnerne var Elin T. Sørensen, kunstner og marin landskapsarkitekt; Christopher Haatuft, kjøkkensjef og fjæresanker; Jacob Schroll, arkitekt og båtbygger; møbelsnekker Pilipp Von Hase; Arne Rygg, kunstner med atelier på Dokken og Per Kristian Sebak, direktør for Bergen Sjøfartsmuseum.
– Bare å arrangere denne samtalen blant containerne, med sikkerhetstiltak og diskusjoner med havnevesenet var en interessant erfaring i seg selv. Det var en salig blanding av aktører med mange spennende perspektiver, forteller Eriksen.
Asiatisk mat og havforskning
Det er altså denne samtalen, i tillegg til samtaler med forfatteren av boken «Bergenseren», Morten Hammerborg, kunstner i Bergen Havnehager Sabine Popp, og Laura Ve som er programleder for Utviklingsprogram for Dokken hos Bergen kommune, som nå blir utgitt.
Samtalepartnerne peker litt i ulike retninger, men sentralt står dagens aktivitet i bygningen som heter Havnelageret. Her finnes det atelierer for kunstnere men også lagere for forskningsinstitusjoner som Niva, små asiatiske matbutikker, musikkstudio, øvingslokaler og visualiseringsbedriften Mir.
– Det er et helt spesielt sted, med enorme arealer. Det vil nok ikke forsvinne med utbyggingen, huset er delvis vernet, men vi ser allerede større aktører, som flytteklare Akvariet, som har lyst til å bruke bygget. Da kan man plutselig havne i en ny situasjon og fra andre lignende utviklingsområder kan man frykte at terskelen for å kaste ut kunstnere og småskala-produsenter er lav, sier Eriksen.
Fragment-publikasjonen «Hva vi lagde ved sjøen» er basert på reell samtale, mellom containerne på Dokken, under Bergen Kunsthall-utstillingen The Ocean.
Foto: Thor BrødreskiftReplika av saltverk
De fikk også bygget et eget mobilt saltverk for å vise hva slags produksjon som en gang var vanlig i norske havner. Det hele ble utformet som en replika av pipen til gamle Vallø saltverk utenfor Tønsberg.
– Det er viktig å se på mulighetene og vi synes saltverket var morsomt å prøve ut. Det var en kombinasjon av å utforske selve saltproduksjonen og at vi ønsket å ha faktisk produksjon, som en del av utstillingen.
– Hva er potensialet for produksjon som dette i norske i byer i fremtiden?
– Nå når Norge våkner fra oljedvalen ser vi at det spirer og gror. Det startes vingårder og ysterier. Det dyrkes sopp i gamle driftsbygninger og kjellere, det dyrkes tang og tare og det produseres reker i tanker på Marineholmen. North Sea Salt Works har etablert et av de første saltverkene på flere generasjoner utenfor Molde. De siste årenes nedstengninger var en vekker og viser at vi må produsere mer av alt her hjemme. Og om ikke det skjer nettopp i havnen, så sier det oss at vi må beholde områder for produksjon i byene våre. Havnene er ofte er slikt sted hvor dette arealet finnes.
«Hva vi lagde ved sjøen» lanseres på Landmark i Bergen klokken 19.00. Les mer her.
