– Studenter skal bo, ikke bare oppbevares

– Aldri gjort noe som dette før

– Det er ikke så ofte man får en pris, så det var jo hyggelig. Vi tenkte det kunne skje, men det var ikke noe vi planla, sier arkitekt Jo Sæter Vesterlid på telefon fra kontoret på Elverum.

– Man kan mene mye om Arkitekturopprøret, men de har uansett lyktes med å sette arkitektur på dagsordenen og skapt en etterlengtet offentlig debatt, sier han.

Vesterlid er arkitekt og driver firmaet Bjørnstad Prosjektering. I 2019 fikk han en henvendelse fra Moelven ByggModul om å tegne hybler på Blindern.

– Jeg har jobbet for Moelven selv på 2000-tallet og hatt mye oppdrag for dem, det var derfor jeg fikk henvendelsen. Jeg har jobbet med modulbygg i 25 år og elsker moduler. Men vi har aldri gjort noe som dette før. I Norge har modulbygg lenge hatt et litt ufortjent rykte som en enklere og mindreverdig byggemetode, men det motbevises jo her.

Det Vesterlid sikter til er altså Blindern Studenterhjems nye Nordfløy, modulbygde studentboliger i tre som forener det opprinnelige anleggets klassiske arkitektur med fremtidsrettede byggemetoder.

– Innledningsvis var det ikke snakk om noe slikt, da var det kun 16 hybler i et helt annet arkitektonisk uttrykk som ble tegnet og priset.

– Ambisjonsnivået økte

Men i 2022 var det utskiftninger i styret ved studenthjemmet.

– Og da økte ambisjonsnivået, og spørsmålet kom opp om «hvorfor kan det ikke ligne på det som ligger der fra før?» Og ingen hadde noe imot det. Stiftelsen er den beste byggherren jeg har opplevd, det var så høyt ambisjonsnivå og rom for å jobbe for å få det til.

For Vesterlid innebar det å lese seg opp på nyklassisisme.

– Jeg har aldri hatt noe lignende oppdrag før, men det var veldig interessant å studere historikken, de gamle tegningene og detaljeringen. Det lærte jeg mye av. Byantikvaren satte som forutsetning at den nye fløyen, inkludert parkanlegget måtte underordne seg hovedbygget, så da røk noen av de sprekeste skissene! Men terrassedørene i fasadene har vi beholdt.

Den nye fløyen har så å si samme dimensjoner og fotavtrykk som anleggets Øst- og Vestfløyer, med samme slanke bygningskropp, og i stor grad samme ornamenteringer.

– Vi har brukt sjablonger og kopiert. Og det er imponerende hva de flinke folkene hos Moelven har klart å få til, for eksempel rundt inngangsdørene. Loftmodulene de har laget til dette prosjektet var også nybrottsarbeid, og det ble imponerende bra, forteller han.

– Jeg er ikke i den ligaen

For Vesterlid innebar det historiske arbeidet også noen dykk ned i egen familiehistorikk – hans far var trepioneren Are Vesterlid og bestefaren, Arne Vesterlid, var samtidig med studenthjemmets arkitekt, Nicolai Beer.

– Far har alltid vært målestokken, kan du si. Men i dette prosjektet var det bestefar som ble referansen og som jeg henvendte meg til, i åndelig forstand.

Både Beer og bestefar ble funksjonalister, og man ser inntredenen av det også i anlegget på Blindern, inni fløyene.

– Så her har du på sett og vis kombinert både din far og bestefar, med nyklassisisme i tre?

– Hehe, jo. Far var unik, og bestefar var en anerkjent arkitekt i sin samtid. Jeg er ikke i den ligaen – og jeg lever godt med det – så noen direkte sammenligning kvalitetsmessig det kan ikke jeg stå inne for, sier Vesterlid, og fortsetter:

– Men det er veldig inspirerende. I familien har det vært arkitekter sammenhengende siden 1918, og jeg har en niese som har ført arkitektarven videre. Med historikken følger en faglig trygghet og en enorm respekt for yrket. Det er ikke et gen akkurat, men det er ikke langt unna.

– Hva tror du din far og bestefar hadde sagt om dette prosjektet?

– Bestefar hadde elsket det. Min far hadde sagt som han pleide å si: «det er jo ikke så gærent». Og når han sa det, da var det bra!

Vesterlid har opplevd økt påtrykk etter at studenthjemmet stod ferdig og mottok hedersprisen fra Arkitekturopprøret.

– Det kommer en del henvendelser, og nå skal vi i gang med et omsorgsboligprosjekt i nyklassisistisk stil. Det har vært veldig artig å være med i denne prosessen, men vi har ikke noen utpreget stilart vi tegner i. Vi tegner i alle stilarter. Det er kvalitet som gjelder.

– Ikke like fint inni

– Fasade har ganske mye å si. Vi kunne bygd i en helt annen stil og markert at «dette er det nye bygget», men som stiftelse er vi en tradisjonsbærer. Vi skal være litt gammeldagse, sier Christian Lindvall Dahlgren.

Han er husfar og styreleder ved Blindern Studenterhjem.

– Jeg syns dette er mye penere enn mange alternativer jeg har sett, selv om det ikke er like fint på innsiden som utsiden altså – det blir jo et kostnadsspørsmål, sier Dahlgren.

Så hvor kom ideen til denne nye studentbrakke-vrien fra?

– Vi hadde noen gamle Moelvbrakker her, først satt opp på 1980-tallet for ansatte som bodde her. Siden har de vært brukt som studenthybler. Men de var veldig slitne, og vi kunne ikke leie dem ut engang på slutten.

Da ble spørsmålet hva studenterhjemmet skulle gjøre i stedet.

– Når vi først skulle bygge, så var det lurt å bygge for fremtiden. Og da kom ideen om en nordfløy opp, etter modell av øst- og vestfløyen.

Med den nye fløyen kunne de også åpne opp baksiden av hovedbygget, et område som tidligere var trist og utrivelig, med containere og oppbevaring av gressklippere. Nå er det kantstein, grus, plen, beplantning og matchende lyktestolper som i resten av parkanlegget.

Reist i rekordfart

Men hvordan kunne den nye fløyen tilpasses det gamle studenterhjemmet selv om det er et modulbygg med såkalte Moelven-brakker?

– Tanken var jo ny for alle, så vi måtte gå noen ekstra runder for å kunne lage et modulbygg som kunne bli så fint som dette, sier Dahlgren.

Tre etasjer med 36 moduler i hver, altså 108 totalt, ble reist i rekordfart. Første og andre etasje er helt like, mens tredje etasje med sine unike moduler med skråtak er noe annerledes. Totalt har nordfløyen 48 rom.

– Det var først da vi gravde et gigantisk hull i oktober 2024 at vi forstod hvor stort det skulle bli.

Modulene ble prefabrikkerte på Moelven og fraktet ned med lastebiler da grunnmuren stod klar.

– En innleid gigakran løftet én og én modul på plass, og etter en ukes tid var det ferdig.

Og den nye fløyen er den mest populære av dem alle, forteller Dahlgren.

– Det er helt fullt og har vært det siden starten, så Nordfløyen har gått i overskudd fra dag én og bidratt til å holde husleien vår nede for alle.

Stedet, funksjonen og behovet

Så er det dette som er løsningen på studentboligkrisen, moduler og stedstilpassede fasader?

– Noen ganger handler god arkitektur om å kunne tilpasse seg, og utvidelsen av Blindern Studenterhjem er et godt eksempel på det. Det er et kvalitetstrekk ved arkitekter å ha evne til å tilpasse arkitekturen til stedet, funksjonen og behovet, og samtidig skape en god helhet, sier Tina Larsen, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Hun er mindre opptatt av at et prosjekt skal representere én bestemt stil, enn av at arkitekturen fungerer godt i den sammenhengen den inngår i, forklarer hun.

– Jeg har også lest intervjuer med studentene som bor på Blindern Studenterhjem, og de forteller at de trives godt. Det er selvfølgelig en viktig målestokk for kvalitet.

«Til å bli paff av»

 Larsen sier at hun tror slike samarbeid blir stadig viktigere hvis man skal klare å bygge nok studentboliger.

– Vi trenger byggemetoder som gjør det mulig å bygge effektivt, men det må ikke bety at vi gir avkall på arkitektonisk kvalitet eller gode bomiljøer, sier NAL-presidenten.

Og nettopp bomiljøer for nye studenter har en tendens til å prege nyhetsbildet rundt studiestart. I år har flere problematisert hvordan et tøft bolig- og leiemarked treffer studentene ekstra hardt.

«Det er nesten til å bli paff av at vi nå må forsvare at studenter også fortjener et trygt, godt og rimelig sted å bo», sier leder for Norsk studentorganisasjon Eva Franko Aas til NRK.

– Selv om brakkene er midlertidige, bør vi stille krav til kvalitet. Det handler ikke bare om selve bygget, men også om uterom, møteplasser og hvordan området fungerer som helhet, sier Larsen:

– Studentene skal bo der, ikke bare oppbevares der.

– Arkitekter kan tilføre merverdi

Brakker kan være et nødvendig svar på et akutt behov, men midlertidig bør ikke bety tilfeldig, understreker hun.

– Vi må klare å bygge raskt og kostnadseffektivt, samtidig som vi skaper gode steder som studentene kan trives i og være stolte av. Samarbeid med kvalifiserte arkitekter kan tilføre slike prosjekter merverdi og hverdagskvalitet, sier Larsen.

Hun trekker fram CPH Village i Jernbanebyen i København som eksempel. Her har man bygget 92 små studentboliger i tre som kan demonteres og flyttes. Det er et relativt enkelt og industrielt byggesystem, forklarer hun, men prosjektet er utviklet i samarbeid med arkitekter, blant annet Arcgency og GEHL.

– Det jeg synes er interessant, er at man ikke har sett på dette som bare et spørsmål om å produsere flest mulig kvadratmeter raskt og billig. Det er også arbeidet med helheten, uterommene og fellesarealene. Det viser at midlertidige og kostnadseffektive studentboliger også kan ha arkitektoniske ambisjoner og bidra til et godt bomiljø, avslutter Larsen.