Aktuelt / Teknologi
I øyesporingsundersøkelsen Ann Sussman har utviklet, fikk deltakerne opp eksempler fra Oslo: Hvor går øynene dine, og hva liker du best?
Foto: Skjermbilde: Genetics of Design– Når du studerer arkitektur i USA så får du ingen kurs i biologi eller psykologi. Det er helt sinnssykt!
– Hvorfor er det det?
– Vi er sosiale primater. Vi er dyr. Da Steve Jobs designet Apple-produktene hyrte han inn nevrobiologer for å forstå mennesket og skape produkter som folk lett kunne bruke. Nå er Apple verdt mer enn tre billioner dollar, sier Ann Sussman, arkitekt og leder for The Human Architecture and Planning Institute (Hapi) i Massachusetts i USA.
Sussman og Hapi jobber for å fremme evidensbasert design, og bruk av nye biometriske verktøy for å kartlegge og bedre forstå hvordan mennesker oppfatter omgivelsene sine.
Flere av business-skolene i Massachusetts har nå øyesporingslaboratorier, og finner måter å tjene penger på menneskelig persepsjon, påpeker hun. Arkitektene studerer det ikke i det hele tatt.
– Vi prøver å forandre disiplinen, ved å forklare hva øyesporing er, og hvor kraftfullt det er. Det er en ny måte å se verden og oss selv på.
«Hva foretrekker du?»
Jeg, journalisten, har latt en nettside få tilgang til kamera på datamaskinen min, jeg må sitte helt stille så den oppfatter hvordan og hvordan jeg beveger øynene. Så får jeg opp de klassiske Arkitekturopprøret-motsetningene, side om side: Et «klassisk» bygg ved siden av et moderne bygg. Så kommer et bilde der det er zoomet inn, så man ser på detaljer, eller i det moderne byggets tilfelle, fraværet av detaljer. Så kommer spørsmålet, hvilken bygning foretrekker du?
Alle eksemplene er hentet fra Oslo. Slik kartlegger Sussmann hvordan deltakerne oppfatter Oslo-arkitekturen, og resultatene skal presenteres når hun besøker Beauty and Ugliness in Architecture-konferansen i begynnelsen av mai, i regi av blant andre nettopp Arkitekturopprøret.
Programvaren Sussmann bruker ble utviklet som følge av koronapandemien, da man ikke hadde tilgang på laboratorier. Nå er det den samme teknologien som brukes av reklamefolk og produktdesignere til å forstå forbrukeres preferanser blant biler, bleier, telefoner og datamaskiner.
– Vi som arkitekter, som skal utforme menneskers omgivelser, har et ansvar for å forstå mennesker. Vi må bruke de samme verktøyene som selskaper bruker for å selge produkter, sier Sussmanns kollega og Hapi-styremedlem Abigail Sekely.
Undersøkelsen minner mistenkelig mye om Arkitekturopprørets kjente formel.
Foto: Skjermbilde: Genetics of DesignAnalyserer ansiktsuttrykk
Øyesporing og arbeidet deres brukes for å kartlegge hva folk ser på når man ser på en fasade. Hva man fikserer på, hvordan øynene beveger seg. Slik finner de ut ting som at buede vinduer tiltrekker seg flere øyne.
– Med buede vinduer bruker man lenger tid på å finne døren, men man bruker mer tid på å se på bygningen.
Ved hjelp av ansiktsuttrykksanalyse kan de også kartlegge frykt, kjedsomhet og glede, hevder hun.
Hvordan kan man se frykt, spør jeg, naivt, men også det er det klare indikasjoner på: Øyenbryn som rynker seg, øyelokk som heves, lepper som strekkes og kjever som senkes.
– Arkitekter har nye verktøy. Og vi har et ansvar for å bruke de nye verktøyene for å forbedre menneskers liv og omgivelser. Dagens arkitekter tar i bruk all mulig teknologi og målinger for å gjøre bygninger så bærekraftige som mulig, hvorfor ikke ta i bruk verktøy som kan måle hvor ofte vi smiler når de ser på en bygning? Dette har direkte påvirkning på hvordan folk opplever arkitekturen, sier Sekely.
Hva vil øynene dine helst se på, spør Sussman og hennes kolleger i Hapi.
Foto: Skjermbilde: Genetics of DesignBleier og biler med ansikter på
Sussmann viser stadig til Apple-logoen og bleieprodukter, hvor viktig ansikter og fraværet av tekst er. Men er ikke en bygning noe annet enn en logo?
– Faktisk ikke. Vi har nemlig ikke en moderne hjerne. Hjernen vår er ikke utviklet til å forstå arkitektur eller datamaskiner, den er laget for å overleve på savannen. Dette tjener selskaper penger på. Bilprodusentene lager biler hvor fronten ser ut som et ansikt.
Så hvis det er noe jeg har oppfattet av denne samtalen, så er det at fasader ifølge Sussmann og Sekely bør ha mer greier som foregår, visuelt sett. Har du tenkt på hvorfor bakgrunnsbildet på den nye Mac-en din er en skog?
– Ser du en skog, så kan du se nærmere på detaljene i barken på trestammene, du ser bladene, alle nyansene i farger. Vi burde tenke på samme måte om bygninger, sier Sekely.
– Hvordan spiller dette med klassisk vs. moderne inn?
– Da Walt Disney skulle lage Disneyland på 1950-tallet, sendte han teamet sitt til Europa og kopierte gatene hvor folk virket lykkeligst. Etter at Disneyland åpnet ble det raskt den mest besøkte severdigheten i USA. Hva kjennetegner Disneyland? Tradisjonell arkitektur, masse ansikter, ingen biler.
Hjernen vil mot utsmykning
Sussmann viser et eksempel på et moderne bibliotek der hele fasaden er av glass, viser, ved hjelp av Sussmanns øyesporing, at folk ignorerer bygningen.
– Arkitektene har tegnet et bygg som mennesker evolusjonært sett er disponert til å ignorere.
Ifølge undersøkelsene til Sussmann og co sier 73 prosent at de foretrekker tradisjonell arkitektur. Folk sier hva de liker, før Sussmann også måler det, basert på hva de ser på, og når de smiler.
– Ubevisst styrer hjernen vår oss vekk fra moderne arkitektur. Hjernen går automatisk til den utsmykkede, symmetriske fasaden. Hvorfor? Den reflekterer det evolusjonen har skapt oss til å se. Naturen lar oss ikke oppføre oss annerledes, avslutter hun.
Beauty and Ugliness in Architecture 2025 arrangeres i Oslo 2. - 4 . mai.
