– Vi trenger ikke finne opp den dype tallerken på nytt 

Kartlegger barrierene 

For å skjønne hvorfor bølgen ennå ikke har truffet Norge, lanserer Architects Climate Action Network Norge (ACAN), som Jensen er medlem av, nå en spørreundersøkelse for arkitekter og andre i bransjen. 

– Flere aktører har prøvd å finne ut hvilke barrierer som finnes i Norge – mot å bruke mer biogene materialer. Ingen av rapportene gir etter min mening et godt nok svar. 

ACAN har derfor laget en undersøkelse hvor materialene som kan brukes er visualisert. Disse inkluderer materialer som i dag ikke er brukt i Norge, men brukes i utlandet. 

– Ingen av de materialene vi har snakket om i dag var med i de andre undersøkelsene. Men nå har vi alle aktuelle materialer med, visualisert, og stiller spørsmål som vi håper alle vil kunne svare på. Får vi 500 svar kan vi ha grunnlag for å gå videre og gjøre noe med de barrierene som finnes, sier han.

Norge henger etter

Max Vittrup Jensen omtaler seg selv som aktivist, og er ingeniørutdannet innen «miljø og plan» i Danmark i 2010. Han har også jobbet som tømrer i mange land og var økobonde i Tsjekkia i en årrekke, hvor han var med på å fremme økologisk byggeri og landbruk nasjonalt.

I Norge har han blitt kjent som en som særlig taler halmen, jorden og leirens sak, men er også importør av en rekke andre biogene materialer. Han er også en hyppig brukt foredragsholder og har vært hos blant andre Henning Larsen, Snøhetta og Hille Melbye arkitekter for foredrag. 

– Hvilken bølge er det du venter på? 

– Tilbake i 2000 bygget jeg halmhus som snekker i Danmark. Allerede den gangen var det testing av halm og leire, også branntester. Det danske forbundet som promoterte halmhus ble til slutt lagt ned, fordi halm var blitt så normalt at forbundet var overflødig. I Norge har det vært en «No, Nay, Never»-innstilling til større bygg i ettårige biogene materialer.

Den formelle definisjonen Jensen bruker for den type materialer er «ettårige, biogene materialer og ubrente mineraler». Ettårige fordi de kan høstes hvert år – eksempelvis halm og hamp – og er dermed en ressurs som kommer tilbake hvert år, som man ikke kan bruke opp på samme måte som andre materialer. Ubrente mineraler fordi det da også inkluderer jord og leire. 

Materialene er her allerede

Hovedargumentet til Jensen er at man i Norge snakker om denne type materialbruk som noe som må testes, forskes på eller oppskaleres i nye produksjonslinjer. Men materialene, kunnskapen og produksjonen finnes allerede.

Og Jensen lister opp: 

– Halmelementer blir allerede produsert av roboter, og sånne fabrikker blir også snart startet i land som USA, Sverige og Danmark. Hampisolering blir produsert i Sør-Sverige og biogen isolering er på fremmarsj over hele Europa, i takt med at EU-krav gjør mineralisolering vanskelig å bruke. 

I Norge er det også nå minst fem leirepuss-importører, og det jobbes med å få etablert produksjon av grovpuss. Samtidig er det minst fire forskjellige fabrikanter av leireplater, forklarer han. 

– Lavkarbonbygg er også i ferd med å bli importør av halm OSB-plater, og slik fortsetter listen. Det samme gjør listen over store moderne bygg som skyter opp med denne typer materialer rundt om i Europa. Det er bare å sette i gang – også i Norge. 

Halm til Obos

Det skjedde mye industrialisering og sertifisering av denne type materialer fra år 2000 og fremover over hele Europa, forklarer Jensen. En utvikling som harmonerte med det han hadde lært om såkalt «natural building» i USA.

Han jobbet mye med temaet i Tsjekkia, hvor folk kom fra hele verden for å lære og utveksle erfaringer. Håpet var å se den samme viljen i Norge. Men som aktivister ofte blir, ble Jensen bare skuffet. 

– I rettferdighetens navn fantes Gaia arkitekter, som har fått til mye. Det finnes også nærmere hundre bygg av halm i Norge – alt fra hønsehus til en barnehage. Jeg respekterer Gaia, men i Norge forble denne type materialer en nisje, som noen få driver med. Man tenker at biogene materialer er for de langhårete utpå fløyen, og ikke noe vi kan bruke i de store byggeprosjektene. Jeg vil derimot at Obos skal bygge med prefabrikerte halmelementer, som i Hyllie i Sverige.

Norske ekkokamre 

– Hvorfor er biogene materialer så viktig? 

– Fordi det er den eneste utvei dersom vi skal redde kloden. Håpet er ikke stort, men vi må gjøre det vi kan. Denne type materialer er det jeg kan best, så da bruker jeg min tid på dem. Jeg hadde tenkt å pensjonere meg som aktivist, men det er så vanskelig å nå gjennom de norske ekkokammerne. 

Med ekkokamre mener Jensen at det er så få som forstår nytten av disse «ultra-lavkarbon»-materialene. På mange vis har bransjen gått seg fast i spor og tankebaner de ikke så lett klarer å komme ut av, mener han. 

Han viser til at man ofte tenker på klimautslipp i en x-akse, hvor målet er å få den diagonale streken ned til et nullnivå innen 2050. Men i en slik todimensjonal graf glemmer man den andre krisen verden står overfor – nemlig naturkrisen. 

– De fleste løsninger som i dag kommer for klimavennlig byggeri, enten det er snakk om CLT, biokull i betong, aluminium og leire i betong, er med på å gjøre det verre for naturen. I 2050 må vi jo både løse klimakrisen og naturkrisen, ikke løse klimakrisen ved å ødelegge naturen, slår han fast.

Problemet med tømmer

I tillegg handler det om å ikke bare komme til null i utslipp og naturtap, forklarer han. Vi må innen 2050 også bli gode på å oppmagasinere CO2 i natur og bygg – samt skape ny natur der vi allerede har ødelagt den. 

– I Danmark har man nettopp vedtatt verdens største omstilling til natur. Det er selvfølgelig lettere for Danmark som nesten ikke har natur. En tweaket versjon av de danske planene bør implementeres i Norge. 

Og det er nettopp her hans kritikk av krysslaminert tømmer, eller massivtre, kommer inn. For i promoteringen og byggingen av større trebygninger, er risikoen stor for at man bruker «for gode» materialer til å løse for enkle oppgaver – som å spise indrefilet til middag hver dag, eller gi dem til bikkjene våre. 

– Hva er galt med CLT – dersom tømmeret er høstet på en god måte?

– Alt overforbruk er feil. Platene man bruker i CLT-byggeriet kan være glimrende som erstatter for en del betong vi bruker i dag. Jeg lærte tømreryrket i USA, med stendere i tre, forsterket i kryss. Både der og i Europa ble tømmerbruken optimalisert og effektivisert etter andre verdenskrig. Det er jeg ikke imot, men jeg er imot å bruke for mye tre, urasjonelt, kun for å tjene penger. 

Klimagassopptaket i norsk skog, med karbonholdig skogbunn, soppstrukturer og røtter, er interessant nok også langt større enn i sentraleuropeisk skog, forklarer Jensen. 

– I vår boreale klimasone har vi rundt 75 prosent av karbonet lagret i bakken, ikke i tømmeret. Det betyr at kortreist norsk tømmer fra flatehogst har et dårligere CO2-regnskap enn om man importerer tømmer fra Østerrike eller Tyskland.

Halmens fortreffelighet 

Men hva er så idealbyggeriet, som det heter på dansk, for miljøingeniøren og aktivisten? Det handler om prefabrikkerte materialer av halm, hamp og leire, men også trefiber, papirisolasjon og andre materialer.

Halm er altså stråene som er igjen når selve kornet er høstet – tenk julenek etter at fuglene har spist seg mette. 

– Hva er det med halm som er så bra for klima og miljø? Den må også dyrkes på et areal? 

– Det er mange negative sider med global korndrift. Plogdrift nedbryter jordsmonnet, det mest fertile topplaget i jorden. Men vi må velge våre kamper. Ingen dyrker en åker for å dyrke halm. Halmen er uansett et biprodukt av dagens massive korndyrking. Så lenge de gjør det over hele Europa, kan vi bruke en fraksjon av det til biogene materialer til husene våre. 

Halm er ideell til prefabrikkerte vegger, som Lavkarbonbygg er teknisk konsulent og importør av. De selger også isolasjon laget av alt fra gamle klær fra «fast fashion», til ull eller papir. Alt er så naturlig som man kan få det, hevder han.

– All isolasjon vi selger kan man sove på – prøv det med mineralull. Det blir mangel på glass i verden. Da er det ingen grunn til å bruke det glasset vi har til veggisolasjon. La oss heller bruke glass til å erstatte betong, stål og EPS i fundamenter.

– Flere tar til orde for dyrking av hamp til materialproduksjon i Norge. Ikke du? 

– Hamp i Norge kan bare dyrkes på små, spredde arealer og det vil aldri lønne seg fordi det krever avanserte produksjonslinjer. Bruken av hampbetong i Norge er også feil, mener jeg, fordi man har et betydelig utslipp ved å bruke kalk. Samtidig får vi ikke den den samme isolasjonsgraden som man får med andre materialer. 

– Det er for kaldt i Norge for hampbetong? 

– Ja, jeg er ikke imot hampbetong i seg selv. Der det fungerer, som på kontinentet, er det ypperlig. Men det fungerer ikke i det norske klimaet. Som jeg har sagt mange ganger: «Ikke bygg igloer i ørkenen».

Unødvendige piloter

Nylig skrev også Arkitektur om Asplan Viaks satsing på leirejordstein fra tunellboring. Også her er Jensen kritisk. Han mener pilotprosjekt av denne typen er synd. Han mener sågar Asplan Viak her «finner opp den dype tallerken på nytt».

– Jeg synes det er kjempebra at ingeniører og arkitekter prøver ut ting selv og har stor respekt for at Asplan Viak tester ut dette. Men det de holder på med er et barnehagenivå vi andre var på for 25 år siden. 

Sammen med Natura-Clay Solutions og Handcraftedosl arrangerer Lavkarbonbygg introkurs i bruk av leirejord og puss sammen med eksperter på mur og puss.

– Det finnes folk i Norge som kan eskalere de Asplan Viak-eksperimentene med 25 år. Maskinene finnes og vi kan oppskalere dette i dag uten dette pilotprosjektet. 

– Jeg skjønner frustrasjonen din. Men dere kjemper jo samme kampen. Hvorfor er det likevel viktig å påpeke at dette er en unødvendig pilot? 

– Du har klimaforskere som limer seg fast i veien, noen forskere begår sikkert selvmord i frustrasjon over veien det går. Samtidig vet vi at vi ikke kommer til å nå klimamålene verden har satt seg, men jo raskere vi agerer, jo bedre går det. Derfor er det frustrerende at man driver med denne type piloter, når vi allerede kan etablere en produksjonslinje eller importere lignende materialer. Vi har løsningene, kunnskapen og materialene, men vi har ikke tid til at arkitekter skal leke seg med piloter lenger.

Må kunne oppskaleres

Sigurdur Gunnarson i Asplan Viak har blitt forelagt kritikken fra Max Vittrup Jensen.

– Jeg er enig med Jensen i at både maskinene og kunnskap om hvordan leire henger sammen finnes. Det nye med vårt prosjekt hvor vi bruker overskuddsmasser er at vi ikke vet hvordan de forskjellige overskuddsmassene skal blandes sammen for å kunne brukes i store byggeprosjekter, slik vi ønsker.

Og legger til:

– Om vi skal lykkes med å få leire inn som en virkelig deltaker i byggebransjen må den kvalitative kunnskapen Jensen referer til utvides med kvantitativ kunnskap. Bare slik kan leire, på lik måte med alle andre materialer, testes og kvalitetssikres før bruk, sier Gunnarson.