Kornets variasjon

Fortellingen om kornet

I det man entrer silosalen er det høyden som slår en. Møblene her blir mindre fremtredende da det er det store volumet som dominerer. En snirklende sofa og små puffer står plassert, nøye gjennomtenkt, som små objekter i det veldige rommet.

Her finner man også igjen elementer i eik i informasjonsdisken og allrommet på motsatt side.

– Det skal føles riktig at de er der. Møblene skal være troverdige og ta bolig i arkitekturen, være med på å artikulere den. Det var en klar bestilling fra oppdragsgiver om å gi bygget et varmt interiør som stod i kontrast til det røffe silobygget, forteller daglig leder Linda Steen og interiørarkitekt MNIL Tjodun Medbøe i AS Scenario Interiørarkitekter.

Spesielt sterkt stod fortellingen om kornet og den funksjonen bygget en gang hadde.

– Vår oppgave ble å tolke hvordan kornet fremstår i alle sine former og sykluser gjennom året, både visuelt, taktilt og sanselig.

De utdyper videre:

– Alle delene man finner i en åker fra jorden til akset. Vær og vind som påvirker åkeren. Vi har hatt interessante og spennende samtaler med oppdragsgiver og arkitekt hvor vi har diskutert hvordan man oversetter dette til materialiteten i bygget. For den oppvakte publikummer er det mulig å finne en valmue eller to.

Spesialinnredning

Konkurransen for å transformere siloen fra 1935, opprinnelig tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, ble vunnet av Mestres Wåge arkitekter, Mendoza Partida og Bax Studio i 2016. Da Scenario ble tildelt oppdraget for interiørarkitekttjenester i 2020 var prosjektet allerede godt i gang.

Scenario mener at de kom tidlig nok inn og ble del av detaljprosjekteringen, hvor de kunne være med på å optimalisere funksjonene i bygget. Interiørarkitektene har ikke vært direkte involvert i utstillingsdesign og utstillingssaler, men arbeidet med publikumsarealer, allrom, event-arealer som restaurant og bar, kontorer for administrasjonen og utearealer.

Det er tegnet spesialinnredning i flere områder for å kunne tilpasse funksjonene i det eksisterende bygget og sørge for en identitetsskapende rød tråd. I tillegg er det beskrevet og tilpasset løs innredning.

Pandemi-prosess og gjenbruk

Prosjektet startet under pandemien og mye av prosjekteringen foregikk på skjerm. Det ble derfor få muligheter for møter på byggeplass. Samarbeidet med arkitekt og de andre prosjekterende har vært viktig for å sikre seg løsninger som passer på stedet.

– Arkitektene har vært våre øyne på stedet og vi har løst mange problemstillinger underveis med hjelp av dem, forteller Steen og Medbøe. 

Interiørarkitektene har opplevd en oppdragsgiver med høy kompetanse. De beskriver en givende prosess hvor alle parter har jobbet med stort engasjement for prosjektets beste. Også dem som skal være med på å drifte de ulike delene av bygget har bidratt med verdifull innsikt. 

– Vi har opplevd Kunstsilo som en oppdragsgiver som har utvist stor tillit, men også sans og som har satt bevisste krav til leveransen, sier Medbøe og Steen. 

Oppdragsgiver har satt krav til miljø ved å blant annet etterspørre geografisk nærhet i både materialer og produksjon. Så langt det har vært mulig har det vært søkelys på å velge nye produkter som i en eller annen grad er produsert av gjenbruk og at elementene kan demonteres og resirkuleres. 

I administrasjonsetasjen har museet selv satt sine visjoner ut i livet og satset på gjenbruk av kontormøbler, til store innsparelser på budsjettet. De har, i samarbeid med Re: inventar, sørget for gjenbruk av møbler fra museets forrige bygg og overtatt møbler fra andre aktører som var på flyttefot. Interiørarkitekten har i denne etasjen, i tillegg til å stå for møbleringsplanen og overordnet helhet, tegnet ut spesialinnredning for å utnytte de rommene som oppstår i eksisterende bygg, hvor det ikke kan brukes standardløsninger. 

En tydelig materialpalett

Når man beveger seg oppover i bygget, sirkulerer man rundt silosalen og inn og ut av utstillingsrommene. I enkelte rom er galleribenker plassert for å ramme inn utsikten mot havna eller kunstverk i utstillingen. Om man stikker innom toalettene, lyser strågule fliser opp i sterk kontrast til den rå betongen man kommer fra.

I siloens øverste etasje er det innredet en panoramabar. Her er det brunt skinn, eik og varme farger som dominerer og det er brukt en blanding av standardmøbler og spesialtegnet innredning. Baren er delt i to, med tepper og lave loungemøbler på den ene siden og stoler og bord i eik på den andre. Det er mulig å bevege seg ut på takterrassen og ta inn både vær og utsikt fra utemøblene. 

Stemningen her skiller seg fra etasjene under, hvor blikket vendes utover, det spilles lav musikk og akustikken i den rå betongen virker fjern. Det er kanskje her man også er lengst fra det opprinnelige uttrykket til siloen. 

Varme og taktilitet var viktige nøkkelord fra Kunstsilos bestilling. Interiørarkitektene har satt søkelys på å skape en tydelig og gjennomgående materialpalett som komplementerer bygget og dets nye funksjon. Det har vært viktig å skape en særegen identitet til det som skulle inn i bygget, hvor varighet var i fokus. 

– I slike prosjekter er det høye krav til god kvalitet, men også tidløs design for unngå hyppige utskiftninger. Varighet er ekstremt viktig i et bygg med så tøff bruk, forteller Linda Steen.