Utvendig ligner det andre fjøs. Men akkurat dette fjøset er direkte banebrytende

Banebrytende

Fjøset på Noresund ligger med panoramautsikt over vakre Krøderen nederst i Hallingdal, en innsjø som i skrivende stund flommer over sine bredder. Fjøset er ett blant mange landbruksbygg som ligger spredt i det gamle, bølgende kulturlandskapet, ikke langt fra skidestinasjonen Norefjell.

Utvendig ligner fjøset andre fjøs – en enkel rektangulær trebygning i én etasje, bygget med henblikk på praktisk funksjonalitet og robusthet i bruk. Slike går det mange av på dusinet i distrikts-Norge.

Men akkurat dette fjøset er likevel helt unikt. Faktisk direkte banebrytende.

Kalvene her inne er neppe klar over det, men de holder til i det første, og største, moderne landbruksbygget bygget i massivtre med en stor andel retur-tre. Huset er det første i sitt slag og et bevis på at det er mulig å endre selv de mest inngrodde verdikjedene i byggebransjen hvis samarbeids-, endrings-, risiko- og stå-på-viljen er sterk nok.

Omtre

Byggets primus motor er start-up’en Omtre på Hønefoss. I tillegg til bonde og byggherre Bjørn Kristian Bråten selv, selvsagt. Omtre leder det største pågående forskningsprosjektet i Norge for sirkulære verdikjeder for tre – SirkTRE, med 23 partnere. De jobber med forskning og utvikling av løsninger for å øke bruken av returtre i bygg gjennom å gjøre det konkurransedyktig i forhold til nytt trevirke – på kvalitet, pris og tilgjengelighet.

Målet er å få returtre inn i industrielle prosesser slik at omstillingstakten og volumet øker. Det er krevende nybrottsarbeid som utfordrer hele den veletablerte og omfattende verdikjeden for tre, og firmaet jobber bredt med flere partnere både i byggebransjen, akademia og industrien. Effekten kan bli stor. SirkTREs prosjektmål om 50% reduksjon av returtre til forbrenning utgjør hele 8% av Norges klimaforpliktelser i 2030.

Fjøset på Noresund er deres første store realiserte bygg, og sannsynligvis et av Norges mest forskningstunge landbruksbyggprosjekter, med involvering av blant annet NTNU, NMBU, Høyskolen i Innlandet, Treteknisk, Nibio, Enova og Innovasjon Norge i tillegg til en rekke andre fagmiljøer innen bygg, skogbruk, industri og bærekraft.

Belte og bukseseler

Da Bråten skulle bygge nytt fjøs til fôring av ungdyr, så han i utgangspunktet for seg et bygg med bindingsverkskonstruksjon i tre. Allerede det er et hakk opp på den miljømessige og arkitektoniske ambisjonsstigen i forhold til sandwichelementene i metall som han benyttet forrige gang han bygde, og som er blitt mer vanlig i moderne prisbevisste driftsbygninger i landbruket.

Det benyttes sjelden arkitekt i forbindelse med landbruksbygg av denne typen, heller ikke her. Bonden står gjerne selv som ansvarlig, og byggene leveres med standard løsninger. Fjøset til Bråten var ferdig prosjektert fra Gardsbygg da Kristine Nore, nabo, ombrukspioner og partner i Omtre, foreslo å høyne ambisjonene enda et hakk og bygge med returtre. Bråten tente på ideen, og dermed var pilotprosjektet i gang. Enova-støtte til å dekke merkostnadene var en forutsetning, og ble innvilget i mai 2022. De første ungdyra flyttet inn i oktober – under seks måneder senere – en imponerende fremdrift man sjelden ser i ambisiøse FoU-piloter.

Utover endret materialitet og konstruksjonsprinsipp som følge av beslutningen om ombruk er bygget oppført i henhold til tegningene fra Gardsbygg – med saltak og en grunnflate på ca. 16x45 m.

Den største endringen ombruksbeslutningen medførte, var at veggene ble bygget som massivtre-elementer i stedet for bindingsverk. Elementene består av 75% returtre av dimensjon «to-tom-fire» (48x98 mm), kantstilt og skrudd sammen i vertikale lengder. Ønsket var 100% ombrukt tre, men for å være helt trygg på konstruksjonssikkerheten er hver fjerde lamell gjennomgående og av nytt virke. Nore kaller andelen nytt virke en «belte og bukseseler-løsning», og kanskje kan man ta sjansen på enda høyere ombruksprosent neste gang.

Særegen estetikk

Den største utfordringen var å skaffe til veie tilstrekkelig returtre av riktig kvalitet. Det finnes ikke noe etablert system for innhenting av brukt trevirke til ombruk i nye bygg, så en innsamlingsaksjon ble igangsatt i regi av Sirk-TRE. Innhentingen foregikk ved at partnere i SirkTRE – forskere fra Nibio, Norsk Treteknisk Institutt, NTNU og NMBU – manuelt plukket materialer fra avfallsanlegg på Østlandet – totalt 6000 løpemeter «to-tom-fire» med en fargevariasjon som gjenspeiler lektenes ulike eksponeringshistorikk – fra det pur lyse trehvite i nesten nytt treverk til mørk grått og værbitt, men fortsatt med lang levetid igjen.

Skrudd sammen i en «3 gamle +1 ny»-rytme oppstår et interessant og vakkert fargespill i de ca. 800 kvadratmeterne med yttervegg – en annerledes og mer variert estetikk enn man er vant til fra nybygde trehus. Det var ingen selvfølge, men heldigvis likte bonden det særegne og uperfekte uttrykket, og lot veggene stå umalt på innsiden. Til begeistring for besøkende arkitekter som liker historiefortellende estetikk – og sannsynligvis til litt bedre dyrevelferd for de rautende beboerne som har fått et fjøs med inneklima-fordelene som eksponert treverk gir, med bedre isolasjonsevne og fuktregulering enn driftsbygninger i stål.

Risiko knyttet til kvalitetssikring og sertifisering av materialene er ofte en bekymring i ombruksprosjekter. Her ble det løst ved at partnere i SirkTRE selv utførte kvalitetsbedømming av returtrevirket i tråd med en standard utviklet av Norsk Treteknisk Institutt, før produksjon og montering hos Norsk Massivtre. Løsningene ble utviklet med henblikk på uendret fremdrift, og vel fremme på tomten monterte Gardsbygg veggelementene på én dag, noe som var sterkt medvirkende til den forrykende tidslinjen.

På fasadene gjennomførte Bråten sine opprinnelige planer om kledning i rødmalt låvepanel, og gjorde med det byggets ombrukshistorie til en godt skjult hemmelighet. Dessverre kan man kanskje si, selv om fargespillet i ombrukstreet nok raskt hadde blitt visket ut ved eksponering mot vær og vind.

Tradisjon og industrialisering

Ombruk av tre er gammelt nytt, både i bokstavelig og overført betydning. I Norge har vi lang tradisjon for å bruke trevirket flere ganger. Laftete bygg kan demonteres og settes opp et annet sted, og fortsatt i dag finnes landbruksbygg som inneholder bygningselementer med historie fra andre bygg.

– Vi må få til effektive prosesser rundt mange former for ombruk av tre. Folk gjorde jo dette hele tiden frem til 1950-tallet. Vår oppgave er å modernisere de samme tankene, sier Kristine Nore til magasinet Skog. Men siden 50-tallet har verdikjeden for tre utviklet seg vekk fra tidligere tiders nøysomhetsdrevne ombrukskreativitet. Det gir seg absurde utslag, som f.eks. at det per i dag er mer lønnsomt å sende høykvalitets rivningsmaterialer rett til kverning og forbrenning, enn det er å ta vare på det. Nærmere bestemt pådrar man seg ifølge Nore en merutgift på ca. 400 000 kr ved å ta vare på treverket ved riving av en større driftsbygning i landbruket. I tillegg kommer utfordringer knyttet til logistikk, lagring og videresalg og risiko knyttet til kvalitetssikring, sertifisering og ansvarsforhold.

Dette er medvirkende årsaker til at vi i dag kaster omtrent like mye treverk som det vi bruker til å bygge med. (ref. Treindustrien og SSB) Ifølge Per Johannessen, utviklingssjef i Ragn-Sells havner grovt sett 800 000 tonn trevirke hos avfallsanleggene hvert år. Av dette berget går mesteparten rett i kverna for energigjenvinning (forbrenning). Noe, ca. 25%, downcycles, dvs. kvernes og sendes til bruk i f.eks. sponplateproduksjon, men andelen er markedsstyrt og reduseres når høye energipriser øker etterspørselen etter energiflis. 

Klima og natur

Det er ikke bare godt brukt trevirke fra riveprosjekter som danner de store haugene av avfallstre. Av karbonet som tas ut av et hogstfelt i Norge i dag er det ifølge Per Kristian Rørstad, skogforsker ved NMBU, bare 20–25 prosent som lagres i produkter med lang levetid, som f.eks. konstruksjoner i bygg. Det resterende får et kort liv som f.eks. forskalingsplater, innpakningsvirke, kapp og svinn før mye ender som avfall, kvernes og brennes og slipper karbonet tilbake i atmosfæren.

Den lave langtidslagringsprosenten kan tyde på at materialet vi henter ut av skogen ikke verdsettes så høyt. Det har kanskje sammenheng med en forestilling om at vårt norske skogkledte landskap er en uendelig fornybar ressurs som ikke tar skade av et bærekraftig skogbruk. Men ifølge rapporten «Vurdering av økologisk tilstand i skog i Norge for 2020», (NINA, NMBU og SLU) er det en sannhet med modifikasjoner.

Rapporten konkluderer med at den norske skogens helsetilstand er dårlig – med en økologisk tilstand beregnet til 0,42 hvor grenseverdien for god tilstand er satt til 6.En av forfatterne, Anne Sverdrup-Thygeson, biolog, forfatter og professor ved NMBU, forteller at bare 1,7 % av all norsk skog ligner urskog, altså slik skog ser ut fra naturens side. Størstedelen av norsk barskog er omgjort til et produksjonslandskap for tømmer, der flatehogst hvert 80.–100. år er standard. Bare om lag 30% av vår produktive barskog har ennå ikke vært gjennom en flatehogst, og med dagens aktivitetstrykk minker slik naturskog med over en prosent i året. Flatehogst endrer økosystemet i skogen og forringer livsvilkårene for de 25 000 artene som lever der. Nesten halvparten (48%) av våre truede arter lever i skogen. De fleste av disse (84%) er truet nettopp på grunn av mangel på naturskog med gamle og døde trær, og i Rødlisten over truede arter pekes skogbruket på som en «negativ påvirkningsfaktor».

Trematerialets potensiale for langtids karbonlagring i bygg er et genialt verktøy for klimagassreduksjon, men det kan og bør utnyttes bedre. Med mer ombruk av tre kan vi holde materialene lenger i kretsløpet og dermed både øke langtidslagringsprosenten av CO2, hindre verdier i å gå opp i røyk og lette trykket på livet i skogen. Til inspirasjon sparer de ombrukte materialene i veggelementene på Noresund 120 kg CO2 pr. kvm – totalt 48 tonn, i tillegg til en hel del levende vesener i skogen, ved ikke å hugge og behandle like mye nytt trevirke. 

Piloter og muligheter

Foreløpige resultater fra SirkTRE tilsier at det ligger store muligheter i treavfallet som kastes. Prosjektet har gjort plukkanalyser for å kartlegge kvaliteten på trevirke på norske avfallsanlegg og funnet at 50% er av god kvalitet og egnet for ombruk. Det er bare på feil sted til feil tid. En gullgruve for kreative arkitekter som ivrer for sirkulær omstilling.

Men de trenger tilgang til materialene. Medisinen Omtre foreskriver er bedre sortering på byggeplassene, og ved riving: registrering av materialene mens bygget fortsatt står – helst i form av åpent tilgjengelige, digitale modeller. SirkTRE har satt i gang pilotprosjekter hvor de tester ut mer ombruksvennlige sorteringssystemer på byggeplasser og skan-to BIM-løsninger for rivingsmodne produksjonsbygg i landbruket. Hensikten er å kutte kostnader, redusere kvalitetsforringelse knyttet til logistikk og lagring og øke tilgjengeligheten slik at arkitekter og byggherrer kan få mulighet til å se, vurdere, og kanskje reservere eller kjøpe de brukte materialene til nye prosjekter allerede i prosjekteringsfasen.

Fjøset på Noresund hinter om en mulig fremtid hvor det igjen er vanlig å bruke treverk flere ganger. For som tre-ildsjelen Kristine Nore sier: Brukt treverk er for fint til å brennes.