Aktuelt / Tema
I 2004 fikk Vega UNESCOs Verdensarvstatus og ble innskrevet på listen som et kulturlandskapsområde, som det første av sitt slag i Norge. Slik ble Vega en del av en global avtale der partslandene forplikter seg til å identifisere, verne, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjoner den delen av verdensarven som måtte finnes på eget territorium.
Dette er områder av uerstattelig verdi sett i global sammenheng. Begrunnelsen for Vega-øyans plass på listen er det naturnære levesettet til fiskerbøndene over hundrevis av år, da med særlig vekt på ærfuglholdet og dunsankingen.
Formålet med vårt prosjekt har vært å utvikle et bærekraftig designforslag som bygger bro mellom bevaring av tradisjoner og utvikling av nye, bærekraftige næringer. Vi ønsket å svare på spørsmålet: Hvordan kan man ivareta både verdensarvstatusen og skape økonomisk utvikling i et lite øysamfunn som Vega? Dette er en problemstilling som mange steder langs Norges kyst står overfor, der fraflytting og sentralisering utfordrer den lokale næringsstrukturen.
I prosjektet vårt la vi stor vekt på å forstå både de økologiske, økonomiske og sosiale aspektene ved lokalsamfunnet på Vega. Gjennom feltbesøk, samtaler med bønder, fiskere og andre næringsaktører, har vi fått et bredt innblikk i deres ønsker og utfordringer. Mange av innbyggerne er stolte av verdensarvstatusen, men samtidig er det et klart ønske om nye arbeidsplasser og muligheter for de unge, som i dag ofte flytter fra øya.
Designforslag: Kysthagen
Vårt designforslag tar utgangspunkt i en idé om en kysthage, der både tradisjonelle og nye næringer kan leve side om side, og hvor bærekraftige prinsipper står i sentrum. Kysthagen er tenkt som en kombinasjon av landbaserte og vannbaserte næringer.
Landbaserte initiativ
På land foreslår vi å etablere småskala matproduksjon, som kjøkkenhager og parsellhager, i tilknytning til eksisterende næringsvirksomheter som fiskemottaket og Verdensarvsenteret. Disse skal bruke lokale ressurser som tang, tare, skjell og planter, med mål om å redusere import av blant annet soya, som i dag er en viktig ingrediens i fiskefôr til oppdrettsanleggene.
Vi har også tatt med forslag om å etablere veksthus og laboratorier for testing av nye planter og avlinger, slik at lokale bønder kan utforske nye dyrkingsmetoder uten å ta for stor økonomisk risiko.
Vannbaserte initiativ
I sjøen foreslår vi å anlegge en tang- og skjellhage, der alger, skjell og andre marine arter kan dyrkes på en skånsom måte. Dette vil både bidra til å rense vannet og skape nye næringsveier for lokalbefolkningen.
Tang og tare kan også brukes som gjødsel og fôr til landbruket, noe som styrker forbindelsen mellom hav og land.
Resiliens og helhetlig tenking
Et viktig aspekt i vårt prosjekt er å skape et helhetlig system der de ulike delene støtter opp om hverandre. For eksempel kan biprodukter fra én produksjon brukes som ressurser i en annen.
Dette gir muligheter for synergieffekter, som igjen kan bidra til et mer bærekraftig og robust lokalsamfunn.
Naturlige prosesser
Vi har designet med tanke på naturlige prosesser som tidevann, vindforhold og gjennomstrømming i vannet. Dette er viktig for å sikre at de nye næringene ikke skader de eksisterende økosystemene, men snarere styrker dem. Vi har også ønsket å ivareta Vegaøyenes rike hagehistorie, der kombinasjonen av nyttevekster og prydplanter har vært en viktig del av kystkulturen.
Selv om vi er ute i havet nord langs Norges kyst er dette områder som har en svært intrikat og rik hagehistorie.
Fremtiden
I sum representerer prosjektet et forsøk på å balansere mellom bevaring og utvikling. Med fokus på småskala, naturnær drift, håper vi å bidra til at Vega kan utvikles på en måte som ivaretar både den rike kulturarven og fremtidige generasjoner.