Opparbeidingen av en kysthage

Av Didrik Hembery og Julie Hjelt Wold

Publisert 03. desember 2024

Collage av kystlandskap, fjell, liten rød hytte osv.

Med fokus på småskala, naturnær drift, håper vi å bidra til at Vega kan utvikles på en måte som ivaretar både den rike kulturarven og fremtidige generasjoner, skriver Didrik Hembery og Julie Hjelt Wold.

Illustrasjon: Didrik Hembery og Julie Hjelt Wold

Et designforslag forankret i tradisjonelle økologiske verdier for en levedyktig framtid.

Av Didrik Hembery og Julie Hjelt Wold

>

I 2004 fikk Vega UNESCOs Verdensarvstatus og ble innskrevet på listen som et kulturlandskapsområde, som det første av sitt slag i Norge. Slik ble Vega en del av en global avtale der partslandene forplikter seg til å identifisere, verne, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjoner den delen av verdensarven som måtte finnes på eget territorium.

Dette er områder av uerstattelig verdi sett i global sammenheng. Begrunnelsen for Vega-øyans plass på listen er det naturnære levesettet til fiskerbøndene over hundrevis av år, da med særlig vekt på ærfuglholdet og dunsankingen.

Formålet med vårt prosjekt har vært å utvikle et bærekraftig designforslag som bygger bro mellom bevaring av tradisjoner og utvikling av nye, bærekraftige næringer. Vi ønsket å svare på spørsmålet: Hvordan kan man ivareta både verdensarvstatusen og skape økonomisk utvikling i et lite øysamfunn som Vega? Dette er en problemstilling som mange steder langs Norges kyst står overfor, der fraflytting og sentralisering utfordrer den lokale næringsstrukturen.

I prosjektet vårt la vi stor vekt på å forstå både de økologiske, økonomiske og sosiale aspektene ved lokalsamfunnet på Vega. Gjennom feltbesøk, samtaler med bønder, fiskere og andre næringsaktører, har vi fått et bredt innblikk i deres ønsker og utfordringer. Mange av innbyggerne er stolte av verdensarvstatusen, men samtidig er det et klart ønske om nye arbeidsplasser og muligheter for de unge, som i dag ofte flytter fra øya.

>

Designforslag: Kysthagen

Vårt designforslag tar utgangspunkt i en idé om en kysthage, der både tradisjonelle og nye næringer kan leve side om side, og hvor bærekraftige prinsipper står i sentrum. Kysthagen er tenkt som en kombinasjon av landbaserte og vannbaserte næringer.

Arkitekt tegning/diagram/collage av plan over en kysthage.

Plantegning av kysthagen

Prosjektet er inspirert av levemåten til fiskerbonden, den årlige rytmen i vekslingen mellom livet på havet og livet på gårdsbruket har skapt typologier som er tilpasset levesettet. Prosjektet bruker verdensarvsenteret og fiskemottaket som kjerner i prosjektet og legger tilrette hagen i akser. Dette tar form av en hage over og under vann, med dyrking av tang og tare, klekking av skjell, sanking av eksisterende spiselige vekster, og dyrking av mat.

Det å være øyboer er å være fleksibel og tilpasningsdyktig – man er vant med å være klok med ressursene – og bruker det man har. Vi har en lav selvforsyningsgrad av mat i Norge, men på et sted som Vega, hvor man kan leve av omtrent alt rundt seg, hvorfor importerer vi da soya fra Brasil? Vi begynte å interessere oss for et produksjonslandskap, en måte å se på ressursene rundt oss som ingredienser i en mulig matproduksjonslinje for lokalsamfunnet, som ikke skulle gå på bekostning av naturen.

 Et motto vi har hatt har vært «thinking like chef».

Illustrasjon: Julie Hjelt Wold

Landbaserte initiativ

På land foreslår vi å etablere småskala matproduksjon, som kjøkkenhager og parsellhager, i tilknytning til eksisterende næringsvirksomheter som fiskemottaket og Verdensarvsenteret. Disse skal bruke lokale ressurser som tang, tare, skjell og planter, med mål om å redusere import av blant annet soya, som i dag er en viktig ingrediens i fiskefôr til oppdrettsanleggene.

Vi har også tatt med forslag om å etablere veksthus og laboratorier for testing av nye planter og avlinger, slik at lokale bønder kan utforske nye dyrkingsmetoder uten å ta for stor økonomisk risiko.

Vannbaserte initiativ

I sjøen foreslår vi å anlegge en tang- og skjellhage, der alger, skjell og andre marine arter kan dyrkes på en skånsom måte. Dette vil både bidra til å rense vannet og skape nye næringsveier for lokalbefolkningen. 

Tang og tare kan også brukes som gjødsel og fôr til landbruket, noe som styrker forbindelsen mellom hav og land.

Collage som viser kysthage.

En hage i flere lag, over og under vann

Illustrasjon av dyrkingen av alger under vann, koblingen til kjøkkenhagene som strekker seg opp mot restauranten inne på Verdensarvsenteret.

Illustrasjon: Julie Hjelt Wold

Resiliens og helhetlig tenking

Et viktig aspekt i vårt prosjekt er å skape et helhetlig system der de ulike delene støtter opp om hverandre. For eksempel kan biprodukter fra én produksjon brukes som ressurser i en annen.

Dette gir muligheter for synergieffekter, som igjen kan bidra til et mer bærekraftig og robust lokalsamfunn.

Collage diagram som kartlegger historiske og fremtidige næringer i Vegaøyan.

Produksjonslandskapet

Kartlegging av eksisterende, historiske og fremtidige næringer i Vegaøyan. (Laget av Didrik Hembery).

Vega kommune har en rekke industrier, noen er forankret i tradisjonelle praksiser, mens andre er mer moderne. Dette varierer i alt fra ærfuglvoktere i dunværet Lånan, til oppdrettsanlegg i havet av Atlanterhavslaks. På øyene finnes det også beitedyr som utegangarsau og kyr som beiter ned kulturlandskapet. I havet rundt øyene drives det fiske av både torsk, sild og reker. På hovedøya Vega finnes det jordlapper som blir brukt til moderne jord- og gårdsbruk. På Ylvingen er det planlagt et landbasert oppdrettsanlegg av flekksteinbit. Det er også åpnet for taretråling sør i kommunens havareal. Ellers er det en skjærgård som har opplevd stor økning i turisme de senere årene, og det finnes flere lokale aktører som driver gjestegiveri, restauranter, kafeer og camping. 

Illustrasjon: Didrik Hembery

Naturlige prosesser

Vi har designet med tanke på naturlige prosesser som tidevann, vindforhold og gjennomstrømming i vannet. Dette er viktig for å sikre at de nye næringene ikke skader de eksisterende økosystemene, men snarere styrker dem. Vi har også ønsket å ivareta Vegaøyenes rike hagehistorie, der kombinasjonen av nyttevekster og prydplanter har vært en viktig del av kystkulturen.

Selv om vi er ute i havet nord langs Norges kyst er dette områder som har en svært intrikat og rik hagehistorie.

Collage som viser landbruksområde.

Forskningsområde for jordbruk

Under oppholdet på Vega deltok vi på en lokal bærdyrkingsworkshop. Under møtet fant vi ut at det var flere bønder som ville utforske andre måter å drive med drift på, men syntes det var økonomisk risikabelt . I prosjektet ville vi gi rom for utforskning igjennom offentlige forskningsområder for jordbruk ved verdensarvsenteret.

Illustrasjon: Julie Hjelt Wold

Fremtiden

I sum representerer prosjektet et forsøk på å balansere mellom bevaring og utvikling. Med fokus på småskala, naturnær drift, håper vi å bidra til at Vega kan utvikles på en måte som ivaretar både den rike kulturarven og fremtidige generasjoner.

>
>
>