Svenske sirkelbevegelser

Tøffe tider

Det har vært tøffe tider for arkitekter og interiørarkitekter i flere år, men det har det også vært for kundene. Mange har vent seg til hjemmekontor og firmaer famler etter løsninger for å lokke ansatte tilbake til arbeidsplassene. Noen flytter til mer sentrale lokaler og satser på mer fleksible interiører og mindre areal, med ulike typer arbeidsrom for fokus, møter og restitusjon. 

Dette må arkitektene forholde seg til når de får i oppdrag å tegne de nye kontormiljøene. Mange kunder vil si at de er opptatt av bærekraft og en bestilling av interiører med en høy grad av gjenbruk ligger ofte i oppdraget til arkitektene, noe som også kan være et økonomisk insentiv for kunden.

Med denne utviklingen forandres også arkitektenes rolle i prosessen. Det krever ny kunnskap å skape interiører med lavt klimaavtrykk og arkitektene må bruke sin kreativitet for å omskape det eksisterende. Tidligere skapte de ofte interiører ut fra en hvit boks, nå skal de føye sammen en helhet og nye fortellinger av gjenbrukte materialer og produkter som skal vare lenge.

En større bevissthet

Løsningene viser ulike metoder, som å tilpasse et nytt interiør etter tidligere plasseringer av våtrom og kjøkken, og å gjenbruke innredning som glasspartier og dører i nye løsninger. I stedet for å tegne ferdig prosjektet på tegnebordet, innebærer gjenbruk også at formgivningen må skje underveis i prosessen og ut ifra de produktene man finner under den pågående prosjekteringen.

Innkjøp av nye produkter skjer med en større bevissthet om kvalitet og bærekraft på sikt, med mulighet for å gjenbruke dem senere, og man unngår produkter som skaper en stor klimabelastning. Arkitektene anbefaler gjerne fleksible møbler som kan justeres etter nye behov. Andre bygger møbler av kasserte materialer, noe som gir nye og unike estetiske uttrykk, en annen måte å bygge på ut fra det vi allerede har.

Et eklektisk uttrykk, en blanding av stiler og materialer, er det naturlige resultatet av gjenbrukt innredning. Det er også en estetikk som iblant etterstrebes når nye møbler kjøpes inn, for å skape et variert uttrykk.

Signaleffekt

I interiørene ser man også en søken etter mer taktile materialer. Teknikken for å bygge hus av trerammer har utviklet seg og det nakne treuttrykket følger nå med inn i interiørene, der materialets farge og struktur løftes frem. Det umalte treet håndteres iblant som noe eksklusivt, i detaljer som trapperekkverk og veggpaneler, og som en referanse til 1960-tallets interiører eller ved at brukte eller nye tidstypiske detaljer kjøpes inn for å komplettere interiøret. I andre prosjekter fremheves treets egenskaper i rå og massive møbler og interiører, som gir et tungt og bærekraftig inntrykk. 

Et ønske om å signalisere bærekraft kan være forklaringen også i valg av andre materialer og farger. Det nye klassiske er myke fargeskalaer hentet fra naturen og er vanlig i skoler og helseinstitusjoner, mens barer og restauranter kan ha mer mørke, jordnære fargesettinger og materialvalg. Sterkere farger forekommer oftere i miljøer for barn eller som enkelte fargerike utropstegn i monokrome interiører, der kunden kanskje har hatt et ønske om å signalisere virksomheten.

Mens kontorarbeidsplasser for et tiår siden fikk et lyst og lettstelt uttrykk, etterspør kundene nå oftere interiører som ligner mer en hotellobby eller en bedre versjon av et hjemmemiljø. Tekstiler får plass i de tidligere gardinløse vinduene, som tepper på vegger og gulv og i form av stoppede møbler. Ved nye innkjøp velges ofte grovvevde tekstiler.

I utformingen av helsemiljøer, henviser arkitekter ofte til forskning på at dagslys og visse farger, former og materialer kan redusere stress og gi et legende miljø. Interiørene får gjerne et stort innslag av naturmaterialer, som tre og stein, de fargesettes ofte i myke fargepaletter og får et stort innslag av tekstiler. Kunst tas inn i prosjektet, både som et resultat av regler for offentlige oppdrag, men i dag også med henvisning til at kunst har en legende funksjon. Det blir også vanligere at naturelementer plasseres i interiørene, iblant i form av hele trær. 

Interessen vokser for restaurering og ombygging i kulturhistoriske miljøer og de siste årene har fokuset vært spesielt rettet mot kvaliteter i interiører og møbler fra de siste tiårene. Arkitekter og interiørarkitekter fordyper seg i restaureringskunst og ombygging, kunnskapen sprer seg til arkitektkontorer, som også forsterker bemanningen av bygningsantikvarer når restaureringsoppdragene øker.

Når arkitektene nå håndterer ombygginger av interiører fra den perioden, så løftes tidstypiske detaljer og interiører frem og forsterkes gjennom tillegg. Det kan handle om mureteknikker som eksponeres i vegger i interiører, at originale gulv hentes frem og restaureres og at tidligere brukte teknikker får nye tolkninger, som hele vegger kledd med trepanel.

Umalt og massivt treverk

Trender i arkitektur kan avleses på mange måter: som langsomme strømninger gjennom flere år, ut ifra hva kundene etterspør og hvordan arkitektene tolker oppdraget. Det er vanskelig å si hvor bevegelser og trender begynner, men ofte er det mulig å se mot mindre og kvikkere kontorer og oppdrag som barer, restauranter og butikker. De går ofte i bresjen med nye fargeskalaer og løsninger, som senere fanges opp av de større kontorene i lengre, litt langsommere prosjekter. 

De interiørene som blir ferdigstilt i dag er blitt prosjektert for en stund siden, men flere trender virker til å vedvare. Omskapingen av kontorarealer kommer trolig til å gi mer synlige resultater fremover, når firmaer blir frie fra lange leiekontrakter og får mulighet til å gjøre større forandringer.

Når vi nå går inn i 2025, ligger gjenbruksprosjekter på de fleste arkitektkontorers tegnebord og uttrykket i interiørene blir stadig mer variert. På tegnebordene ligger nå også interiører nesten helt i umalt og massivt treverk. De milde naturfargene og mangelen på hvite flater går igjen i mange pågående prosjekter, men fargene blir snart enda rikere og sterkere. Den voksende interessen for restaurering og gjenbruk minker trolig ikke når byggingen tar seg opp igjen. 

Mange bedrifter spisser nå sin kompetanse innenfor bærekraft og sirkulære prosesser, gjennom ansettelser og videreutdannelse. Både på skoler og hos bedrifter foregår det undersøkelser blant annet av hvordan møbler kan demonteres og gjenskapes til nye produkter. Det foregår også eksperimenter med hvordan nye produkter kan skapes av resirkulerte materialer, som bordplater av sykehustekstiler eller ved å forvandle matrester som østersskjell til interiørdetaljer. Samtidig vokser også interessen for det lokalproduserte, som ikke innebærer lange, klimabelastende transporter, en samfunnsutfordring der arkitektene er i forkant for å finne løsninger. 

Klimakrisen og mangelen på naturressurser taler for at utfordringen kommer til å bestå. Her kan arkitektene trolig ta en mer sentral rolle. Tidligere har ikke interiører i Sverige blitt omfattet av de etablerte sertifiseringssystemene som finnes for bygninger, men i fjor ble et nytt sertifiseringssystem lansert, Bærekraftig interiør, som versifiseres av det statlige forskningsinstituttet Rise. Å gjenbruke møbler og inventarer og å skape planløsninger som gir lavt klimaavtrykk, gir spesielt høye poengsummer i bedømmingen. 

Se fremover

Et forvarsel om hva som kan ligge på tegnebordet om noen år ser vi også hos studentene. Under fjorårets vårutstilling på Konstfack i Stockholm, viste kommende interiørarkitekter resultatene av fordypningen i temaer de ser som samfunnsutfordringer, og der klimakrisen er spesielt tydelig. De undersøker resirkulerte og gjenbrukte materialer og en lengre fremtid planlegges for møbler og produkter.

En voksende interesse i samfunnet for å produsere mat og materialer lokalt og bærekraftig, kommer også til uttrykk i studentprosjektene. Mange utforsker tekstile, romlige uttrykk og det finnes en stor interesse for det håndlagde.

Studentene viser også interesse for å arbeide med eksisterende rom, både i form av tilpasninger i kulturhistoriske miljøer og gjennom omprogrammering av arealer. Blant prosjektene finnes det dessuten undersøkelser av sensorisk arkitektur, som kan fremme hvile og restitusjon. Møbler og interiører med et mer rått og håndlaget uttrykk, som veves tettere sammen med kunst, er kanskje også noe vi kommer til å se mer av i realiserte prosjekter, når studentene kommer ut på arbeidsmarkedet og påvirker de etablerte kontorene.