Aktuelt / Utdanning
I Bergen Assembly bruker de ikke ordet «kurator», den offisielle tittelen til Agarwal, Shibli og BAS er derfor «convenere», forklarer direktør Ingrid Haug Erstad til Arkitektur:
– En «convener» er ikke en klassisk kurator eller kunstnerisk leder, men en som innkaller til en samling av ulike mennesker, idéer og prosjekter. En «assembly» kan derfor ikke kurateres ovenfra og ned. Man inviterer heller folk inn og åpner opp for andre narrativ enn man i utgangspunktet kan forestille seg.
En viktig aktør i Bergen
Utdanningsinstitusjoner i krisetid
Det er det kunstneriske rådet som har bestemt sammensetningen av convenere til 2025-utgaven. Agarwal, Shibli og BAS er invitert «til å gå inn i en refleksjon rundt mulighetene og umulighetene ved transformativ endring i liv og kunst; De ønsker å åpne for samtaler basert på et felles behov for å forholde seg til den økende dissonansen innenfor sine felt».
– Vi har lange samtaler med rådet for å komme frem til våre convenere. I denne runden kom også situasjonen i lærings- og utdanningssituasjoner opp. Det ble stilt spørsmål ved hva vi lærer, og hvilken kunnskap vi som samfunn å trenger for å takle de krisene vi står ovenfor. Det handler også om at unge mennesker i dag ikke opplever at skoler og universiteter tilbyr det de trenger for å løse disse krisene. På et vis er det dermed en slags krise innenfor utdanningssystemet, forklarer Erstad.
Klima og antropocen
– Hvordan passer BAS inn i denne problembeskrivelsen?
– Vi lette etter noen som hadde alternative praksiser og kunne vise at det kan finnes lommer av at noe annet skjer enn i de mer tradisjonelle institusjonene. Både Agarwal, Shibli og BAS har lykkes med å ha praksiser for tenking og læring blir sett på som inspirerende. Det vi ønsker er å løfte frem inspirerende eksempler på praksiser, som i sitt resultat er kritiske.
– Hva er det med BAS som gjør dem attraktive for dere?
– Det er mange ting. Deres egne inngang til arkitekturen, med kjernekonseptene «åpen form» og «den andre verden», har gjort at de alltid har vært alternative. Samtidig er de hele tiden selvkritiske og øver på disse kjernekonseptene. Hos BAS er ikke disse konseptene kun teoriutdannelse, men levende praksiser som de anvender. De tar også inn over seg de store samfunnsmessige krisene og omveltningene på en annen måte enn andre skoler gjør. Klimaendringer og antropocen er ikke temaer de må snakke om, men heller hele kjernen i utdannelsen, avslutter Erstad.
Vil utfordre BAS
Vi møter Emma Nilsson, rektor ved BAS, på et arkitekturarrangement litt senere på dagen. Hun forklarer at det er den kritiske tilnærmingen til «læring» visavi «utdanning» som gjorde invitasjonen fra Bergen Assembly spesielt interessant.
– BAS har alltid vært noe utover en utdanningsinstitusjon, men dette blir en mulighet til å utfordre oss på nytt. Vi vil lære av og med de to andre convenerene Agarwal og Shibli, men også sammen med alle som kommer være en del av Bergen Assembly 2025. Det fine er at det er hele BAS som er invitert, det vil si alle studenter og lærere som jobber på skolen.
Arkitektur som omsorgsform
Nilsson forklarer at dette ikke bare handler om sluttproduktet i 2025, men mest av alt blir en prosess gjennom en lengre periode der studenter og undervisere vil delta på ulike måter.
– Jeg håper BAS gjennom dette arbeidet kan styrke skolen som et alternativ og et sted hvor læring utforskes som omsorgsform – akkurat som utformingen av arkitektur.
– Hva betyr det for BAS å få denne invitasjonen?
– Vi vet jo ikke ennå hvordan dette blir i praksis, men det ligger et kjempepotensial for skolen vår å få denne rollen sammen med Shibli og Agrawal. De har begge engasjert seg i liknende spørsmål som BAS, men i andre og en mer kritiske sammenheng. Det er også fantastisk at denne invitasjonen kommer fra kunstfeltet, som metodisk og tematisk ligger tett på vår praksis.