Aktuelt / Utdanning
– Får fornyet respekt for håndverk
Riksantikvaren, NTNU og Iccrom tok imot gjester fra ulike fagfelt og ulike deler av verden da årets trekurs gikk av stabelen.
Riksantikvaren, NTNU og Iccrom tok imot gjester fra ulike fagfelt og ulike deler av verden da årets trekurs gikk av stabelen.
Fagfolk og undervisere fra alle verdens hjørner var samlet i møbelverkstedet på Grünerløkka før ferden gikk videre opp i landet.
Foto: Ida MesselDagen før lunsj brukte de på å lime treklosser sammen med forskjellige typer lim, dagen etter lunsj skal de brekke dem fra hverandre, og i mellomtiden går skravla. På møbelverkstedet i Københavngata 2 på Grünerløkka i Oslo spruter sagflisen fra båndsagene. I det typisk industrielle, utvendige trappeløpet i stål sitter mennesker med gule t-skjorter og nysgjerrige blikk på hvert sitt trinn.
ICWCT 2024 er godt i gang, det som også bare heter «Trekurset», hvis akronym egentlig bunner i The International Course on Wood Conservation Technology. Formelt lyder det, og tyngde har det – startet i 1984 på oppfordring fra FN-organet Unesco. Senere riksantikvar Nils Marstein satte i gang kurset, sammen med sivilarkitekt og professor Knut Einar Larsen.
– Aldri tatt i en øks
Årets kurs, med deltakere fra alle verdensdeler, er det 21. i rekken. Kanskje føles det likevel litt som det første, når de foregående kursoppleggene har måttet foregå på digitale flater alene.
– Det fungerte overraskende bra under pandemien også, men det er klart – det er noe helt annet å kunne komme sammen igjen nå, forteller Anne Nyhamar.
Nyhamar kommer fra Riksantikvaren, som er initiativtaker til kurset sammen med Unesco-avdelingen Iccrom og NTNU. Ikke bare er det gagnlig for det sosiale å møtes – latter runger over kaffekoppene i loftsetasjen av verkstedet – men også for læringsutbyttet.
– Arkitekter sitter ofte bak en skjerm og har kanskje aldri tatt i en øks, sier Nyhamar.
Fornyet respekt for håndverk
Den taktile delen av kurset er uvurderlig, mener hun. Det er ikke før man kjenner gjennom verktøy hvordan treet reagerer, hvordan fibrene splitter, at man vet noe om treet.
Et minst like viktig utbytte er potensialet for å bryte barrierer mellom planlegger og håndverker, legger hun til.
– Mange får kanskje en fornyet respekt for håndverk når de prøver det selv, sier Nyhamar, som forteller at poenget fra arrangørenes side er å sette sammen en gruppe med mangefasettert erfaring.
Man må gjennom en omfattende søknads- og utvelgelsesprosess.
– Mye av læringen får de jo fra hverandre. Også kan de dra nytte av nettverket de bygger senere, sier Nyhamar
Trekurset besøker gården på Gamle Hvam i Nes på Romeriket.
Foto: Samuel FeragenBåde bygninger og gjenstander
Egenskaper ved treverk og treets anatomi, dendrokronologi, nedbrytningsfaktorer, konserveringsprinsipper, forebygging, tradisjonsverktøy og bevaring av bygninger, objekter, og møbler – med og uten malte overflater, står på timeplanen.
– Det er kanskje et 50/50 fokus på bygninger og gjenstander, så det er en tverrfaglighet der også, i hvilken skala man jobber i, legger Samuel Feragen til.
Han er universitetslektor på NTNU, og har tidligere vært med på trekurset som deltaker.
– Objekter står i mer konstante, stabile forhold. Bygninger står i større endringer. Så noen forskjeller er det, men mange likheter i betydningen av sammenføyinger og møter, for eksempel, sier Feragen.
På tur i Romedal allmenning kommer studentene tett på kilden.
Foto: Samuel FeragenUt på tur
Verdidiskusjoner løper hele tiden ved siden av de praktiske oppgavene: hvorfor skal vi ta vare på dette, og hvordan? Nyhamar og Feragen trekker frem musikkmuseet Ringve i Trondheim som et prakteksempel på konservatorarbeid og arkitektarbeid som glir over i hverandre.
Utstillingen foregår delvis i en historisk bygning som må igangsettes og vedlikeholdes. I tillegg brukes den til formidlingsopplegget på museet, med musikkinstrumenter plassert rundt i rommene, klare til bruk.
– Da får du hele konserveringsspennet på en og samme tid, forteller Feragen.
Norgesfokuset er kanskje påfallende i reiseprogrammet, men kunnskapen kan oversettes til hele verden, mener arrangørene.
Foto: Samuel FeragenStav, laft og trekonstruksjoner
Ringve Musikkmuseum er et av stoppestedene når ferden går ut av møbelverkstedet i Oslo. Målet er å presentere kursdeltakerne med slående eksempler på stav, laft og trekonstruksjoner i løpet av en lang busstur, og både fin- og grovsnekring står på programmet.
Hvam, Lærdal, Borgund og Røros er steder de skal innom, men ellers etterstreber arrangørene et internasjonalt orientert kursinnhold.
– Det er slående når du innser hvor mye som er likt på tvers av landegrenser, sier Feragen.
