Fra utenforskap til medborgerskap

Fra brukere til gjester

Arkitektur møter Inger Mariam Kornmo og tre medstudenter (Kathinka Thormodsrud, Maia Hoel og Fredrikke Farah Otazo) på Huset Bergen som er fire etasjer fullt opp med liv. De fire er i full gang med å lage mat til kveldens feiring av Camp Gullfjellet-prosjektet.

Samarbeidet med Huset Bergen startet da de fire studentene jobbet med utenforskap i bybildet på andre året på BAS. Det ble tatt imot med åpne armer av mennesker med en «ja»-kultur. 

– Brukerne her på Huset kalles «gjester». Vi synes det var fint å spørre dem hvor de kjenner på gjestfrihet og hvor de føler seg hjemme. Den gangen var det mye avisartikler om rusmiddelavhengige i bybildet og at man ikke fikk lov å sove ute i Bergen sentrum. Jeg tror også det er viktig for BAS å kjenne på det sosiale ansvaret overfor denne gruppen og med dette samarbeidet deler både kunnskap og en stemme i offentligheten, sier Kornmo til Arkitektur. 

Camp Gullfjellet

Samarbeidet fortsatte da studentene ble spurt om å være med å utvikle en tomt på Gullfjellet, en tjue minutters kjøretur sørøst for Bergen sentrum.

Kornmo og de andre ble begeistret og fikk overtalt BAS til å gjøre tomten til et Klimakammer-prosjekt, et byggeprosjekt for andreårsstudentene ved BAS.

– Vi er nå på tredje året, men jobber frivillig i Klimakammer-prosjektet utenfor studiet, blant annet med å skaffe midler til bygging og som organisatorer. Det har vært mye jobb, men veldig morsomt, lærerikt og motiverende å ha dette ved siden av studiene. Det har også vært fint å se at arkitektur kan brukes inn mot mennesker som ofte faller utenfor. Før tenkte jeg at arkitektur er forbeholdt dem med mer ressurser, men dette er et godt eksempel på hva arkitektur også kan være, sier Kornmo.

– Hva slags byggeprosjekt er det som nå bygges på Gullfjellet? 

– Tanken var å bygge et naturnært tilbud for gjestene her på huset, slik at de kunne ha aktivitetsturer utenfor byen. «Røyskatten» som nå blir bygget er første del i et større prosjekt som vi har kalt Camp Gullfjellet, sier hun mens hun viser frem t-skjorten hun går med som bærer prosjektets logo. 

En dypere medvirkning

Røyskatten, tegnet av andreårsstudent Tora Kyllingstad, som nå er under oppføring, er en stor tørrmur som skal skape le for vinden og bålplass. Prosjektet «lages i naturstein hentet fra stedet og er tilpasset landskap og klimaforhold og gir en tilknytning til stedets kulturhistorie. I tilknytning til muren bygges et delvis åpent «leskur» med ildsteder og to ulike klimasoner», heter det i beskrivelsen til Kyllingstad.

– Det har vært krevende å skaffe midler fordi gjestene her på huset ikke har krav om å være rusfrie for å delta. Vi er også fortsatt i dialog med kommunen for å få tillatelse til bygging. Foreløpig er det derfor drenering, fundamentering for hånd og plukking av stein på tomten. Disse andreklassingene har blitt kjempenerder på stein, forklarer Kornmo. 

– Hvorfor trenger denne gruppen et sted som Camp Gullfjellet? 

– De vi snakker med har understreket behovet for å komme seg ut av byen. Det kan være belastende å alltid henge i sentrum. Et pusterom som Gullfjellet er viktig for alle, men for en gruppe som kjenner på mange flere utfordringer enn oss andre, er det spesielt viktig. 

Frivillige er også med på byggingen, sammen med studentene og har tatt del i utviklingen av prosjektet. 

– På den måten er det ikke vi arkitektstudenter som bygger noe for dem, men at de også har en stemme og kan påvirke prosjektet slik de vil og kjenne på eierskap. Det snakkes mye om brukermedvirkning. Vår erfaring er at man virkelig må møte brukerne over tid for å skjønne behov og ønsker og ikke bare sende ut en digital brukerundersøkelse til en klient, sier Kornmo.

Vekker noe gammelt til live

Daglig leder Marianne Cook Pierron forklarer at Gullfjellet også blir et pusterom for de ansatte ved Huset. 

– For våre folk blir Gullfjellet et pusterom for både frivillige ansatte og gjestene våre. Vi jobber med bruker-til-bruker-tilnærming. Egen historie blir vekket til livet helt ned på cellenivå. Det er et trøkk uten like på Huset Bergen, og da trengs det også et fristed for ansatte.

– Hvilken effekt kan slike naturopplevelser ha på gjestene deres? 

– Jeg håper det vekker noe gammelt og bra til livet. I et liv med aktiv rus er det ingen håp. Det å gå fra en levd erfaring som rusmiddelavhengig til et annet liv er et maraton. Å ha samtaler om noe helt annet blir derfor viktig. Det kan oppstå på Gullfjellet fordi man der får helt andre inntrykk, da kan du plutselig snakke om fisken du har fanget og griller, dette skaper nye tankemønstre. Det viser seg at mange besitter kunnskap som er nyttig – fordi det blir hentet frem fra noe gammelt, som ikke kan nyttiggjøres på brosteinen. 

– Hvordan har samarbeidet vært med disse flittige arkitektstudentene? 

– Disse arkitektjentene rr blitt «våre». Vi har tatt eierskap til dem og de har tatt eierskap til oss. Det som har oppstått mellom oss fra første dagen har vært fantastisk. Det har også en overføringsverdi i det som er grunnmuren for Huset-konseptets filosofi – medborgerskap og samarbeid på tvers. Selv om BAS har adresse på andre siden av byen, så er vi naboer fordi vi bor i den samme byen og drar i den samme retningen når det gjelder å snu utenforskap til medborgerskap.

Studentene som har stått for tegning og bygging av Klimakammer er Andreas Rosvold Farstad, Embla Jetmundsen Hunderi, Matias Bedason Kolstad, Tora Kyllingstad, Torgrim Kvestad Nåmdal, Kristina Nøtsund Skjold, Ola Rosenberg Træen, Aksel Melbø Valvik og Aleksandra Wilk.