Aktuelt / Utdanning
Denne høsten har to lærere og ni masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) dykket ned i den arkitektoniske historien til kunstsenteret Henie Onstad på Høvikodden.
Det særegne bygget, tegnet av Jon Eikvar og Svein-Erik Engebretsen i 1968, fortsetter å fascinere nye generasjoner. De unge norske arkitektene sitt innovative forslag var dypt inspirert av tidens idéstrømninger, men bygget er også blitt utvidet, endret og restaurert flere ganger siden skøyteløper Sonja Henie innviet «sitt» kunstsenter i Bærum.
Utfordrer det vi vet
Anført av universitetslektor Nicholas Ryan Coates ved Institutt for arkitektur og professor Erik Langdalen har studentene nå dykket ned i arkivene på Henie Onstad, og har samtidig undersøkt bygningen ned i dens minste detaljer.
– Vi studerer arkitekturen gjennom å granske materialene og komponentene som er brukt. Ved å fokusere på de små bestanddelene, avdekker vi fascinerende historier som både komplementerer og utfordrer det vi vet fra før, sier universitetslektor Coates til AHOs hjemmeside.
Resultater vises i en utstilling i vestibylen på Henie Onstad frem til 15. desember 2024.
Ute i verden
Ifølge Erik Langdalen er det viktig for kommende arkitekter å være ute i verden, og studere innovative eksempler og hente ut kunnskap som ligger i skjæringspunktet mellom arkitektur, håndverk og industri.
– Vi må være der det skjer, i bygningene og ute på byggeplassene, sier han.
– Som detektiver utvikler vi hypoteser, og jakter etter bevis.
Hver av studentene på kurset fikk tildelt et eget fokusområde, slik at granskingene omfatter både tak, vegger, dører og vinduer, gulv, trapper, heiser og ramper, belysning, møbler og gjenstander, tekniske systemer så vel som drift og vedlikehold. I tillegg til fasaden.
Gjennom undersøkelser av arkivene, og gjennom befaringer i bygget, har de blant annet kartlagt eierskapshistorikk, produksjonshistorikk, økonomi, opprinnelse, bruk og endringshistorikk for dets komponenter og materialer.
– Ved å konstruere en alternativ historie om bygget utfordrer vi måten vi forstår og vurderer bygg på – og kan kanskje endre måten vi transformerer dem på i fremtiden, forklarer Langdalen og Coates.
Utstillingen «Arkitekturen på Henie Onstad» står fremme til 15. desember.
Foto: Nicholas Ryan Coates
Gjennom undersøkelser av arkivene, og gjennom befaringer i bygget, har AHO-studentene blant annet kartlagt eierskapshistorikk, produksjonshistorikk, økonomi, opprinnelse, bruk og endringshistorikk for komponenter og materialer.
Foto: Nicholas Ryan CoatesMedforskere
Seminarkurset og utstillingen på Henie Onstad er en del av forskningsprosjektet Provenance Projected. Architecture Past and Future in the Era of Circularity, der de involverte masterstudentene ved AHO blir medforskere i et større pågående forskningsprosjekt.
Materialet vil også bli brukt i en bok Langdalen skal skrive om arkitekturen på Henie Onstad, med planlagt utgivelse til kunstsenterets 60-årsjubileum.
– Vi utvikler ny kunnskap side om side og sammen med studentene. Vi får opp volumet på arkivarbeidet. Studentene kommer inn med friske øyne og skaper nye hypoteser de kan utforske på sine respektive materialområder, sier Coates.
– De finner mange ting vi ellers ikke hadde funnet. Vi får masse nytt materiale, nye tanker og ideer, og det er absolutt ingen ulemper ved å gjør det, understreker Langdalen, som mener at vi i fremtiden vil trenge flere arkitekter som evner å tenke annerledes om arkitektur – at det ikke bare handler om å bygge nytt.
– Vi må forberede kommende arkitekter på en tid der den akselererende klimakrisen gjør at vi i større grad må bruke eksisterende bygg til nye formål. Skal vi transformere eksisterende bygninger, må vi forstå de materielle sidene ved et bygg, sier Langdalen.
Sonja Henie åpner Henie Onstad den 23. august 1968.
Foto: Henie Onstad Kunstsenter
