Klart for diplomutstilling i Bergen

Ser mot bygden 

I «Hyttevett»-oppgaven går studentene gjennom ulike hyttetypologier, konflikter og negative effekter av den særnorske hyttebyggingen og foreslår løsninger og nye måter å tenke på for lokalsamfunnene. Blant annet har de laget et sett med ni «hyttevettregler» – hvor det blant annet heter «Vend i tide, det er ingen skam å skalere ned».  

Rektor Nilsson tror det er flere grunner til at flere av årets studenter ser mot landsbygden i valg av oppgavetematikk. BAS har de siste årene hatt masterkurs som har sett på bygdens kvaliteter og problemer.  

– Mange studenter kommer også fra mindre steder og vender ofte tilbake til hjemplassen når de velger diplomoppgave. Her kan de endelig formulere sin egen oppgave om noe de brenner for. Da velger de enten en tematikk de kjenner til fra før eller vender geografisk hjem til hvor de kommer fra.  

Oppgave om sexsalg 

En annen trend i år er at flere prosjekter tar for seg større fenomener som barns lek, sexsalg eller flyktninger. Her ser vi, som ofte på BAS, at studentene ikke ender opp med konkret arkitektur, som svar, men heller bruker arkitekturen til å forstå et samfunnsfenomen, forklarer Nilsson.  

– Det har alltid vært sånn på BAS at oppgavene ikke nødvendigvis ender opp med å bli et bygning, plass eller byplan. Det handler ofte mer om å se på hvilke romlige implikasjoner et fenomen får. Vi har for eksempel en student som har sett på sexkjøpsloven fra 2009. Loven hadde en feministisk begrunnelse hvor målet var å beskytte kvinnene. Samtidig viser studenten hvordan loven faktisk setter kvinnene i en en mer utsatt situasjon og hvordan dette går å lese i byens rom.  

– Hvordan er koblingen til arkitektur i en slik oppgave?  

– Arkitekturen blir en måte å beskrive disse forholdene med ett romlig perspektiv. Selve transaksjonen blir eksempelvis flyttet vekk fra gatene og inn på mer skjulte steder. Det blir mer usikkert for kvinnene og studenten viser også til hvordan andelen sexkjøperne som er farligere og mer aggressive har økt siden loven tredde i kraft. Prosjektet tar ikke stilling til sexkjøp som sådan, men viser med en arkitektonisk analyse hvordan et komplekst spørsmål som sexkjøp kan få en romlig lesing og dermed bidra til økt forståelse av sakens kompleksitet, forklarer Nilsson.  

Et argument for langsomhet

Studentene Evelyn Furnes og Clara Lamprecht har utsikt til Byfjorden fra sin utstillingsplass i femte etasje. Deres prosjekt «The Slow Experiment» tar også for seg en fjordtomt i nabolaget, Saltimport-tomten hvor det i dag er planer for boligbygging. 

Furnes og Lamprecht vil imidlertid utfordre ideen om at alle sjønære tomter i landet skal reguleres til bolig. Deres metode er å først og fremst tillate oss å stoppe opp. 

– Vi er opptatt av begrepet «langsomhet» som fenomen. Samfunnet går i et stadig raskt akselererende tempo. Denne akselerasjonen skjer innenfor både byggebransjen og våre personlige liv. Vi ville da heller spørre hvordan konseptet langsomhet kan være med å fostre ideer til en tomt som dette. Ideen er å plante noen frø for endring og se hva som vokser frem organisk av dette, forklarer Furnes. 

Sjøtomt for alle

Prosjektet viser derfor på et vis hva som kan skje med en slik grå tomt, dersom man velger å gjøre lite eller ingenting. De konkrete grepene de gjør er å demontere deler av et eldre industribygg i betong og lage nye landskapsformasjoner av den ellers bygningstekniske ubrukelige betongen. Skjelettet av bygningen blir til en «regnhage», mens et nybygg oppføres et annet sted på tomten for å skape en etterspurt sosial møteplass for nabolaget. 

– Ved første øyekast er tomten bare en forlatt, grå plass, men ved å observere stedet over tid fant vi ut at det var mye som vokste og grodde der allerede, som vi ønsket å bygge videre på. Vi lot oss inspirere av den franske landskapsarkitekten, Gilles Clément, som snakker om «det tredje landskap» og hvordan forlatte steder ofte har et ganske rikt biologisk mangfold, sier Lambrecht. 

– Havneområder i Bergen og andre norske byer er under stort utbyggingspress. Hva er det dere vil si med å foreslå å nærmest gjøre ingenting på en byggeklar og sentrumsnær tomt? 

– Slike tomter preges i dag av at det bygges høyt og tett for de rikeste i samfunnet. Ved å gjøre dette vil vi adressere at byen også trenger møteplasser med tilgang til sjøen for alle typer mennesker. Ved å ikke bebygge tomten, bevarer vi også nabolagets identitet og vil gjøre de omkringliggende boligene godt. Også tomteeier besitter i dette tilfellet flere naboeiendommer og vil i så måte kunne nyte godt av et skikkelig uteområde, sier Lamprecht.

Arkitektur på flukt

I samme lokale stiller også Emma Esmeralda Domino og Maia Alva Martinsen Garrido ut sin diplomoppgave. Oppgaven er av det mer utforskende slaget, men også en fortelling om flukt, sett med arkitektur som prisme. «Displacement – a mass women’s refugee stories conveyed through one» bruker dybdeintervju med én Bergen-bosatt kvinne for å fortelle hvordan en kvinnes flyktningrute kan utarte seg. 

Domino og Garrido hadde fra før en motivasjon for å arbeide med flyktningeproblematikk og kvinners opplevelse av trygghet i byrom. Dette danner utgangspunkt for deres arkitektoniske dypdykk ned i stedet hun flyktet fra, steder hun bodde underveis og stedet flykntingekvinnen de intervjuet bor nå. 

– Vi har sett på eksisterende typologi, kart og fasader og prøve å sette oss inn i de stedene fra andre kilder, supplert med hennes muntlige fortellinger. Disse stedene er ikke tegnet ut fra faktiske forhold, men ut fra hennes opplevelse av stedene, forteller Domino.

Plantegninger fra et ekte liv

Kvinnen og stedene er ikke navngitt i oppgaven for å beskytte kilden. Fra hjemstedet har de blant annet tegnet ut hennes ruter hvor handlet for sin syke bestemor eller hvor hun gikk i parken og spiste is, mens hun i et lengre opphold i en østeuropeisk by var mer isolert og opplevd et mer rigid  med mindre mobilitet og ønske om beskyttelse. 

– Vi ønsket å se hvordan man ved hjelp av arkitekturen som preget og preger livet hennes også kan forstå og formidle en annen person liv og perspektiver. Det ble viktig for oss å kunne fortelle en flyktningehistorie gjennom noe annet enn store tall og diagrammer, samtidig var det meningsfylt å kunne bruke et menneskets historie til å lage plantegninger og snitt. Vanligvis er slike tegninger objektive, men her blir de på et vis fylt med hennes levde liv. 

– Hvordan var det å koble en slik tematikk til et arkitekturprosjekt? 

– Det var utfordrende, men det ble til slutt en diskusjon om stedsforståelse og -minner og hvordan det var for henne å være i så ulike situasjoner. Selv om vi bare hadde ett intervju med én kvinne, kan hennes rike og detaljerte historie også ligne på og representere ganske mange historier om et liv på flukt, sier Garrido. 

– Hennes opplevelser av steder både hjemme og på flukt virket også inn på hvordan hun lever livet sitt her i Bergen, supplerer Domino. 

Finne sin egen stemme 

Rektor Nilsson tar oss med videre og viser oss en studentoppgave som på «nærmest essayistisk vis» har tatt for seg det som er igjen av et for lengst nedrevet hus i Stavanger. Et annet prosjekt tar for seg begrepet skala ved å se på natur og arkitektur knyttet til norsk vannkraftproduksjon i Hardanger.   

– Studentene prøver å vise oss hvor strømmen i stikkontakten faktisk kommer fra, men oppgaven er vel så mye en drøfting av hvordan vi bruker skalabegrepet i arkitekturen. Det er en så viktig del av arbeidet vårt, og egentlig ganske unikt for arkitekter, men samtidig snakker vi lite om skala som verktøy. Med skala gjør vi arbeidet vårt forståelig, men hva legger vi egentlig i skalabegrepet og hva betyr det egentlig for faget vårt at vi tenker i skala?  

– Det er flere slike mer eller mindre abstrakte oppgaver her i utstillingen. Hvorfor er det viktig for BAS at studentene ikke bare lander på konkrete, fysiske prosjekter i sine oppgaver?  

– Vi har mange prosjekter som er fysiske og konkrete også. De mer abstrakte svarene handler imidlertid om at det i dag er ingen enkle svar på samfunnets store spørsmål. Da er det viktig at man lærer seg å bedrive et resonnement så presist og nyansert som mulig – før man går i gang med det mer konkrete.  

Det er egentlig få tilfeller i arkitektlivet man får lov til å jobbe på denne måten, forklarer hun. Tidlig i studieløpet følger man gitte oppgaver og pensum, mens man i arbeidslivet må arbeide mye mer konkret på oppdragsgivers regning. Hele diplomterminen blir dermed en overgang mellom utdanning og profesjon.  

– Diplomoppgaven blir en lomme hvor studentene får tenke og resonnere helt fritt finne sin egen stemme og kjenne at den bærer. Den prosessen er viktig for studentene og fortsettelsen av karrieren.  

–  Hva er BAS-avtrykket på årets diplomutstilling?  

– BAS-avtrykket er nettopp at arkitektur ikke bare er et svar på et spørsmål, men heller en metode for å tenke å forstå samfunnets fenomener og problemer. Arkitektur er i den forståelsen ikke enbart en byggd realitet uten og en måte å forholde deg til verden på, avslutter Nilsson. 

Diplomutstillingen «Randsone» åpner lørdag 17. august og står til 25. august. For mer informasjon se her.