Slik kan man få klima på arkitektur-pensumet

Må være oppdatert

Boka stiller spørsmålet: Hvordan gjøre arkitektutdannelsen mer bærekraftig?

– Et interessant paradoks eller problem, er at den mest interessante forskningen på klima sjelden gjøres av de som underviser, mens de fremste ekspertene på arkitektur og romlighet sjelden er helt oppdatert på klimaforskningen. Vi ville løfte fram dem som gjør begge deler, sier Callejas.

Arkitektstudenter trenger den klassiske arkitekturutdannelsen, med vekt på romlighet, men skolen har også en etisk forpliktelse til å være oppdatert på den nyeste klimaforskningen, mener han.

– I mange andre fag, for eksempel medisin, er en sånn etisk forpliktelse åpenbar og velkjent. I arkitekturfaget er den derimot ganske ny.

Når bør klima introduseres?

Arkitektutdannelsen er som regel utformet sånn at man først lærer visse grunnleggende ting, før man går videre med mer spesialiserte emner, påpeker Jørgen Tandberg, førsteamanuensis ved AHO, som også er medredaktør av boka.

– Et spørsmål vi forsøker å stille i boka er: Når er det riktig å introdusere disse helt spesifikke temaene knyttet til klima og bærekraft, som jo samtidig er noe vi alle må forholde oss til, sier han.

Samarbeid med Pratt i New York

Tandberg og Callejas har sammen med Tülay Atak og Jonathan Scelsa fra Pratt Institute i New York, redigert en bok der bidragsytere fra hele verden tar for seg ulike innfallsvinkler til hvordan arktiekturutdannelsen kan gå i mer klimavennlig retning.

Boka er resultatet av tre års arbeid, som kom i stand etter initiativ fra Ole Gustavsen da han var AHO-rektor.

Det som begynte med en konferanse i New York, ble videreført i bokprosjektet, med flere og andre bidragsytere fra hele verden. Arkitekter fra Kina, Libanon, Frankrike, Australia, Spania og en rekke universiteter i USA har bidratt med artikler om konkrete måter å jobbe med bærekraftig arkitektur i undervisningen.

Eksperimentering

– Boka heter «Pedagogical Experiments in Architecture for a Changing Climate». Er det sånn at dere mener undervisningen trenger en mer eksperimentell innfallsvinkel til arkitekturen for å gjøre faget og utdannelsen mer bærekraftig?

– Vi mener det handler om å lære bort eksperimentering i formgivning. For å kunne ta inn kunnskapen som kommer fra andre fag, må man eksperimentere. Kunnskap fra klimatologi, samfunnsvitenskap og miljøhistorie er ikke nødvendigvis anvendbar i arkitekturfaget i utgangspunktet, men hvis både lærere og studenter er villig til å ta risiko og eksperimentere, kan man få interessante resultater. Interessante nyvinninger har ofte oppstått gjennom rene eksperimenter, sier Callejas.

– Boka viser en enorm bredde i hvordan man kan forholde seg til bærekraft i arkitekturundervisningen. Det var viktig at boka skulle være internasjonal, og vise hva som skjer i hele verden, sier Tandberg.

Fra abstraksjon til materialer og bygging

De fire redaktørene har hatt ansvar for hver sin del av boka, som består av i alt 16 kapitler. De fire delene har vært sitt tema: Abstraksjon, organisering, bygging og narrativ.

Narrativ-delen handler om hvordan man kan få et nytt blikk på arkitekturhistorien, i lys av klimaendringene: Hvilke deler av klima- og miljøhistorien bør erstatte den tradisjonelle, kanoniske arkitekturhistorien?

I delen om organisering dreier det seg om hvordan programmering er i endring, og hvordan klimahensyn gir uforutsette programmer i nye, hybride og «monstrøse» kombinasjoner, som det omtales som i boka.

Abstraksjon handler om nettopp hvordan arkitekter som formgivere trenger nye måter å abstrahere kunnskap fra andre fag, for å skape løsninger estetisk. Denne delen av boka er redigert av Callejas.

Samarbeid med byggebransjen

Tandberg har hatt ansvar for delen om bygging, der det dreier seg om materialer og teknologi og byggebransjen. Her diskuteres hvordan kunnskap kan og bør deles på tvers av utdanningsnivåer innenfor en institusjon, gjennom større samarbeidsprosjekter.

– Det er en konstant utveksling av informasjon mellom arkitekturen i akademia og i byggebransjen. Pensum og kursene på skolen må hele tiden oppdateres ut fra det som skjer i bransjen. Vi er nødt til å følge nøye med og hele tiden revurdere pensum, sier Tandberg.

Her trekkes det også fram eksempler på samarbeid mellom skolene og private selskaper, som i bokens eneste norske bidrag, der Ingrid Halland har skrevet om et kurs på AHO som foregikk i samarbeid med selskapet Cemonite (tidligere Saferock), som jobber med nye, mer bærekraftige betongtyper.

– Byggebransjen går videre enten vi vil samarbeide med den eller ikke. Det har vært perioder før der skolene har villet distansere seg fra byggebransjen, men det har som regel ikke gått så bra, sier Callejas.

Lola Ben-Alon ved Columbia GSAPP i New York har skrevet om bruken av naturlige byggematerialer. Selv om materialer som leire og hamp-basert betong mangler tekniske forskrifter, og derfor ennå ikke kan bygges med, er det likevel verdifullt å bruke det i undervisningen, skriver Ben-Alon. Slik kan man være med å tvinge fram forskrifter, og dessuten skaffe konkrete, visuelle eksempler på hvordan materialene kan brukes.

Hvordan endre skolen

 – Hvor lett er det å endre pensum og metoder på skolene i mer bærekraftig retning? Da AHO-studenter startet klimaforeningen Kahos var reaksjonen fra skolen litt avmålt, og det ble påpekt at det tar lang tid å endre kurs i utdannelsen?

– Jeg kan ikke snakke på vegne av hele skolen, men det er viktig å huske på individuelle lærere jobber i ulike retninger, og det er noe som er veldig positivt på en høyskole. Vi har laget denne boka, og det tok tre år. Nå er jeg klar for å endre disse aspektene ved min egen undervisning. Det er ikke etisk riktig å gjøre endringer i utdannelsen uten å ha undersøkt saken grundig først, sier Callejas.

Kravene fra studentene er åpenbart veldig viktig og velment, og noe man ser over hele verden, men lærernes ansvar er et annet enn studentenes, påpeker han. Det er også mange undervisere som jobber med klimaendringer uten at det er helt eksplisitt.

 – Vi må sette oss inn i saken, ikke få panikk. Forskningen endrer seg også ekstremt raskt, og da er det fort gjort for en skole å gå løs på feil problemer hvis man gjør for raske endringer. Men vi reagerer ikke sakte når det gjelder bærekraft. Vi jobber med saken. 

Verdien av symboler

Tandberg har selv vært med i et utvalg i Høgskole- og universitetsrådet som undersøkte hvordan kunst- og designskoler forholder seg til bærekraft i institusjonen. Han påpeker at det er mange ulike måter for skolene å håndtere bærekraftsspørsmål.

– På AHO ble det for eksempel diskutert om man skal slutte med studieturer. Det er en veldig konkret måte å forholde seg til problemet. Jeg vil selv mene at studentene da lærer mye mindre, og at det er vikitgere å endre selve innholdet i utdannelsen, selv om jeg selvfølgelig også skjønner at sånne ting har symbolverdi.

Ikke glemme kjernekompetansen

Samtidig som det er viktig å ta inn den nyeste klimaforskningen, er Callejas tydelig på at den tradisjonelle, klassiske arkitekturutdannelsen må ligge i bunn.

– Jeg tror nettopp den klassiske utdannelsen er med og trener opp sensibiliteten, som kan gjøre studentene smidigere og i stand til å ta imot ny kunnskap. Hvis man kun fokuserer på det nyeste, så står man også i fare for å bli utdatert og irrelevant raskere.

– Fagets kjernekompetanse er det ikke noe i veien med. Men det krever at vi har et åpent sinn og holder seg oppdatert. Det holder ikke å bare se på FNs bærekraftsmål. 

Trengs investeringer

Et større spørsmål er om staten og skolene er villig til å investere det det koster å holde seg oppdatert på den nyeste forskningen, mener han.

– I naturvitenskapelige fag er det ingen som stiller spørsmålstegn ved sånne investeringer. I arkitekturfaget er det nytt, men like viktig.

Boka «Pedagogical Experiments in Architecture for a Changing Climate» lanseres på AHO onsdag 22. mai kl. 16. Mer informasjon på skolens nettsider.