Studentbygget teststasjon

Arkitektur mot tabu

Tidligere utgaver av kurset har ikke bunnet ut i et fysisk bygg, men midt i pandemien kom imidlertid både studenter og undervisere frem til at de ønsket å bidra – og da ble idéen om en teststasjon unnfanget.

– Vi har jobbet med ideer om slik arkitektur tidligere. Det har handlet spesielt om hvordan arkitektur kan diskutere et bærekraftig forhold mellom mennesker og natur. Med pandemien tenkte vi det ville være fint å gjøre det samme, men samtidig bygge en konkret installasjon og utforske hvordan vi kunne bidra i den alvorlige situasjonen vi var oppi, sier Andrea Pinochet.

Plasseringen av teststasjonen er også en viktig del av prosjektet, forteller hun.

– I begynnelsen av pandemien var det mye angst og skam forbundet med sykdommen – og også med testingen. Denne stasjonen, og plasseringen midt på campus, er derfor også en slag feiring av det å teste seg, når det trengs. Det blir en måte å vise at arkitekturen kan være med å bryte ned fordommer mot sykdom – eller andre tabuer i samfunnet.

Sikkerhet og logistikk

For studentene har det vært interessant å fordype seg i utfordringene de oppdaget ved de første teststasjonene som ble etablert.

– Pandemien kom plutselig og det var ikke tid til å få til gode arbeidsforhold for testing med en gang. Problemer med plass, organisering, logistikk, hygiene og manglende sikkerhet har preget de mer provisoriske stasjonene. Men denne paviljongen er et forsøk på å svare ut de problemene, forteller Anna Eastwood.

Sykepleierne ved Studentsamskipnaden (SiO Helse) og sykepleierstudenter ved Oslomet har også vært direkte involvert i utformingen av paviljongarkitekturen.

– De har forklart oss sine behov med tanke på smittevern, rene og skitne soner og logistikk. Gjennom kontakten med sykepleierne, har vi forsikret oss om at det vi bygger faktisk kan brukes, forklarer Pietryga.

– De kom også med innspill om egen sikkerhet og hvor viktig det var at de følte seg trygge i testsituasjonen. Flere hadde opplevd truende oppførsel, da er det viktig med en arkitektur som skaper trygghet, forklarer Holmen.

– Hvordan er det å jobbe med noe som er så viktig for samfunnet?

– Det er et ærefullt oppdrag som arkitekt å kunne bidra til omgivelsene våre, enten det er skolebygg, boliger eller mindre prosjektet som dette. Vi håper prosjektet kan bidra til å vise hvordan arkitektur kan være et godt verktøy i vår felles samfunnsevolusjon, sier Ask Holmen.

Praksis i praksis

Tre dager på Oslomet med nærmere tolv timers arbeidsdager, har det tatt de totalt åtte studentene og tre lærerne å fullføre stasjonen. Planen er at testasjonen skal stå ferdig i løpet av neste uke. Den er bygget for å stå i ett år, og kan også bli brukt til vaksinering, og når det blir aktuelt, for multimedia-projeksjoner eller andre aktiviteter i helgene. Den kan i tillegg tas ned og skrus fra hverandre og alle delene, helt ned til skruene, kan brukes på nytt.

– Dette er eksempel på den «lette arkitekturen» vi etterstreber i kurset. Det er viktig for oss å undervise om materialenes egenskaper‚ og gjennom det lære å praktisere bærekraftig byggemetoder. Som arkitekter idag er det essentiellt å reflektere rundt hvordan vi bygger og være mer kritiske til materialene vi vanligvis har valgt å bygge med, sier Lina Broström, som er arkitekt og avdelingsleder i Tyrens ved siden av å undervise.

At de alle tre både underviser og er praktiserende arkitekter er en viktig del av kurset.

– Det speiler på en måte kursets viktigste mål, nemlig øvelsen på å praktisere, eller «practice practice», som vi kaller det for – øve på å drive kontor og være byggende arkitekter, sier Ane Sønderaal Tolfsen, som selv driver Studio Lon.

Også studentene virker å sette pris på denne øvelsen i øvelse.

– Det har vært givende å prøve alle hatter i et slikt prosjekt. Det har også vært utfordrende å jobbe nærmest uten budsjett, men vi har lært veldig mye, sier Anna Eastwood.