Studenters blikk på Bærum

AHO-studenter har utforsket hverdagens byrom i Bærum og funnet løsninger for tilbakeføring av natur, klimatilpasning og forbedrete sosiale møteplasser.

Bedre sosiale møteplasser og vannhåndtering og økt naturmangfold mellom husene, er blant målene i AHOs studentprosjekt i Vestre Bærum.

Foto: Kristoffer Kagnes/Guro Laa Tuva Mathisen/Jorild Bjerkeng (illustrasjon)

Fram til midten av juni er resultatet av 85 studenter, ni lærere og forskningsgruppen Norwegian Urbanisms arbeid utstilt i Kommunegården i Sandvika. Utstillingen viser studentvisjoner for framtidens vestre Bærum, hvor studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har undersøkt hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan brukes for blant annet å binde et fragmentert byområde sammen.

Norge domineres egentlig av den samme type byform som vi finner i Vestre Bærum, forklarer, Marja Folde, arkitekt og universitetslektor ved AHO. Hun kaller denne typen byform for «periurban» – steder preget av motorvei, annen infrastruktur, parkering og generell mangel på helhetlig planlegging.

Møteplasser og naturmangfold

– Når vi tenker på byutvikling og urbanitet er det lett å bli opphengt i den romantiske «piazzaen» midt i byen, men det er i slike halvurbane byformer de fleste av oss lever livene våre. Det er der der vi henter ungene våre, handler og møter mennesker, sier Folde til Arkitektur.

Folde og AHO-professor Halvor Weider Ellefsen står sammen bak forskningsgruppen Norwegian Urbanism som Bærum-kurset i urbanisme og byplanlegging er en del av. Arbeidet med Bærum avsluttes med utstillingen i Sandvika. De har tidligere gjort lignende kurs på Hamar og i Tranby i Lier – og etter Bærum er det Lørenskog som står for tur.

I Bærum har kurset og studentarbeidene i større grad arbeidet med spørsmål knyttet til natur- og klimakrisen.

– Som samfunn er vi avhengig av at disse periurbane byrommene også fungerer og leverer. De må levere gode sosiale møteplasser og være et sted for god fortetting. Samtidig skal de også levere svar på natur- og klimakrisen – med gode vann- og grøntstrukturer for bedre overvannshåndtering og økt naturmangfold, sier Folde.

Marja Folde, arkitekt og universitetslektor ved AHO.
Foto: Privat

Åpen form

Områdene Folde snakker om har imidlertid en utfordring i planverket. Det finnes foreløpig ikke gode nok planverktøy for hvordan arkitektur- og landskapsarkitektur kan brukes aktivt i forbedring av denne type byform, forklarer hun.

Det er dette både studentoppgavene og Folde og Ellefsens forskning prøver å gjøre noe med.

– Dette er områder som ikke ser ut som byer, men som oppfører seg som byer. De trenger urbane planer, men får det ikke. Foreløpig kommer planverktøyene vi har til kort, men dette prosjektet i Bærum viser at det finnes gode måter å løse dette på i fremtiden.

– Hva er løsningen?

– Det vi har lært i Bærum er at man må verdsette og holde ting åpent i en planprosess. En plan bør være en åpen formprosess, med samarbeid mellom mange ulike aktører, lengst mulig. I stedet for å lage ett stort prosjekt som skal gjennomføres, ser vi verdien av å heller ha klare prioriterte visjoner og at planen er mer som en veiviser til å oppnå disse visjonene. Planen kan legge premissene for utviklingen, heller enn å være fiks ferdig form. Da kan arkitekturen og landskapsarkitekturen komme inn og skape gode løsninger.

Snitt av sykkelsti, gangvei og bekkeløp i prosjektet til Martine Beitohaugen, Jonas Bråthen, Anna Julia Granberg.

Landskap og arkitektur

I utstillingen i Sandvika kan vi se hvordan studentene har løst Bærums utfordringer. Folde trekker spesielt frem verdien av at landskapsarkitekter og arkitekter her har jobbet sammen på prosjektene.

– Dette er første gang disse studentene jobber i denne skalaen, og første gang de jobber med studenter fra et annet fagfelt. Det har vært helt utrolig å se hvordan de bruker sin nysgjerrighet og åpenhet for å utforske hverandres fagfelt. De har bare gyvd løs på dette området i Bærum og funnet verdier i landskapet.

Tverrfagligheten har også vist en ny måte å tenke arkitektur på, forklarer Folde.

– Vi ser helt tydelig i disse prosjektene at fremtidens arkitekturarbeid vil skje mye mer sammen med landskapsarkitektene. Det handler om å ta stedene på alvor og se på hva som skjer og kan tilføres mellom husene, heller enn å tegne nye enkeltstående objekter. Min opplevelse er at studentene tråkker opp nye veier i faget.