– Svaret hos oss blir aldri å peke ut en bestemt stilart som pen og en annen som stygg

Tydelig tendens

– Det er veldig stas å få vise politikere rundt i diplomutstillingen fordi det er aktuelle politiske problemstillinger, og de skjønner med en gang hva det handler om. Aktualiteten og viljen til å kritisere, bruke faget til å utøve kritikk, det imponerer meg veldig, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Klem.

Sammen med rektor Irene Alma Lønne har hun med seg både Høyres Kari-Anne Jønnes og Arbeiderpartiets Lise Selnes på omvisning i studentenes utstilling. Jønnes medgir imponert at hun kunne oppholdt seg i byggehallen i flere uker, så mye det er å dykke ned i der inne.

– Jeg tenker at det er en veldig tydelig tendens med et større samfunnsengasjement på en eller annen måte. Vi trenger ikke bare én løsning, men veldig mange forskjellige løsninger, sier rektor Irene Alma Lønne.

Døde kropper og skogens parfyme

Kanskje kan man se ansporinger til deltakelse i fagsamtalen på Arkitekturopprørets premisser i enkelte av prosjektene. Andrea Palladios planprinsipper er for eksempel styrende for Robin Haugaas ferdighus-prosjekt, og Mads-Markus Westerlund Hallberg har behandlet tradisjonell byggeskikk i Nordlandshuset.

Fasade er også behandlet som isolert tematikk i Anna Weströms diplom. Ellers er arkitekturhistorien til stede i prosjektene på ulike måter, fra Karolines Manviks diskusjon om hvordan vi forvalter parkeringshus fra åttitallet, til Mathias Riis etter-isolering av tømmerhus med tekstiler.

Mest talende for de nyutdannede studentene på AHO er ikke diskusjonen om forholdet mellom arkitekturhistoriske epoker, men heller forholdet mellom menneske og natur. Det gjør seg gjeldende i landskapsprosjektene: Inge Rosén Langdalens refleksjon rundt kartlegging, eller Nipun Hettiarachchis diskusjon om ras-sikring. Hvordan ser man landskapet fra et villsvins ståsted, spør Lai Ching Ng, som har laget parfymer fra lukter hun har sanket i Hong Kongs skoger.

Den økologiske utforskingen er også med i arkitekturprosjektene, eksempelvis med forråtnende planter i Mathias Sagviks forslag for Loalmenningen, eller forråtnende menneskekropper i Jetmir Vishis forbausende Living Legacy.

Også fin formgivning

Rektor Lønne har fått med seg tendensene fra NTNU, og sier det er helt naturlig at studentene plasserer seg i diskusjonen om skjønnhet når den fyller så mye av den offentlige arkitektursamtalen i Norge.

– Men jeg tror ikke at svaret her hos oss noen sinne blir at det er en bestemt stilart i arkitekturhistorien som skal være den som ikke er stygg, utbroderer Lønne.

«Ombruk», «transformasjon» og «sosial bærekraft» kan fort bli politiske buzz-ord, litt oppe i skyene, sier hun.

– Men jeg synes studentene lykkes i å behandle det arkitektfaglig – også med formgivningsløsninger som er veldig fine, forklarer Lønne.

Arkitekturopprøret har mange relevante argumenter

– Men viker formgivningen for alle de omfattende analysene når prosjektene etterstreber å «se utover» så mye som de gjør? 

– Det er klart at hvis man skal bruke mer tid på analyse så spiser det fort av formgivningsprosessen, men det er viktig at begge deler i spill. Studentene skal berømmes for å tørre å kaste seg ut i så store problemstillinger, svarer rektoren.

Selv vektlegger hun verdien av kvalitet som kjerne i arkitekturdiskusjonen, men oppmuntrer likevel studentene til å ta del i diskusjonene om skjønnhet.

– Det ikke noe som er lettere her i verden enn å peke ut et stygt bygg, når man ser på ny byutvikling, at det er ergerlig at man ikke har tenkt seg litt bedre om. Arkitekturopprøret har mange relevante argumenter. Det tror jeg det også er åpenhet blant studentene her.

– Det er en påminnelse om at vi i arkitektutdanningen og arkitekter som sådan, må ta hva vanlige folk synes om arkitektur på alvor, legger hun til.