Trestykker: Veksthus i sveitserruin

Mest en bygge-workshop

Trestykker arrangeres i år for tolvte gang, og er et initiativ for å gi studenter verdifull erfaring innen prosjektledelse, logistikk og bygging. Samarbeid på tvers av skolene er også et poeng i seg selv. 

Egentlig skulle året Trestykker vært arrangert av NMBU i Ås, men prosjektet lot seg ikke gjennomføre.

– Jeg fikk høre, gjennom tilfeldigheter, at Trestykker i år i prinsippet var lagt på hylla. Etter samtale med tidligere leder, ble vi enige om at jeg tok over prosjektet og vervet, forteller Austnes.

Dermed gikk Trestykker videre. Han hadde allerede oppdraget i Kamøyvær klart, som kunne passe perfekt til Trestykker. 

– På grunn av at oppdraget allerede er i gang, er mye er allerede tegnet. I tillegg kom vi så seint i gang at den tradisjonelle designsamlingen i påsken ikke lot seg gjennomføre. Dermed vil årets oppdrag være mest fokusert rundt selve byggingen – og ikke like mye eget design som man har hatt tidligere. Samtidig vil vi at alle skal få eierskap til prosjektet, så litt design på stedet vil også skje, sier initiativtageren.

Veksthus i ruinene

Austnes er selv arkitektstudent ved NTNU, men har i iveren for faget tidlig startet sitt eget foretak – Atelier Austnes.

Prosjektet i Kamøyvær, med sine 70 innbyggere, er blitt mer omfattende enn først planlagt. Stedet er avhengig av fiskeri og turisme og har slitt med fraflytting. Oppdragsgiver er Havstua, som driver med restaurant, turisme og kulturliv. Deres motto er «enkelt, ekte og lokalt».

Kunden var opprinnelig usikker på omfanget og så for seg et mindre prosjekt, men etter mye dialog har vi kommet frem til et betraktelig utvidet omfang. Nå er målet å bygge et veksthus for mat inni ruinene.

– Det er ikke mye som gror så langt nord, så målet er å legge til rette for produksjonshus, drivhus og kulturarena for å gjøre Havstua selvforsynt med urter og grønnsaker. Disse skal dyrkes med nullvisjon om avfall, hvor alt som dyrkes skal enten brukes til mat, eller gå tilbake i kretsløpet i form av gjødsel eller andre ting. Samtidig ønsker vi at veksthuset skal bli en kulturarena for både Kamøyvær og resten av kommunen, forklarer Austnes. 

Stor grad av ombruk

Sveitservillaen var hjemmet til en omstridt væreier frem til andre verdenskrig. I stil og størrelse ruvet den over de andre mer fattigslige bygningene. Fiskeværet ble, som mye annet i Finnmark, brent ned av tyskerne i 1944, og villaen ble aldri senere gjenoppbygget. 

– Etter krigen handlet gjenreisningsarkitekturen først og fremst om boliger for vanlige folk. Det ble aldri behov for å bygge opp denne villaen. Derfor har ruinene bare blitt stående. 

Samtidig har bygden mye brukte materialer, blant annet fra dampskipskaien, som skal gjenbrukes i konstruksjonen av veksthuset. Målet er å få til mellom 30-40 prosent ombruk i prosjektet. Dette er dermed et ambisiøst prosjekt på flere vis.

– Du er selv NTNU-student. Hvordan vil du lokke studenter fra de andre skolene med på årets prosjekt? 

– Jeg tenker det er viktig og nyttig at studenter fra alle skoler blir med. Vi er ikke mange arkitekter i dette landet og få fellesarenaer. Da er Trestykker et perfekt sted for å bli kjent og knytte nye nettverk på tvers. Vi må ikke være NTNU, AHO, NMBU og BAS, men heller arkitektstudenter i samlet enhet. Jeg tror også det blir noen veldig lærerike og spennende uker, avslutter Austnes.

Vil du være med Trestykker til Kamøyvær, Nordkapp, les mer om påmelding her.