– Vi er nødt til å begynne å tenke på hvordan andre ser oss som arkitekter

Vi blir nødt til å eksperimentere litt

Formålet er å bygge læring gjennom å løse oppgaver, styrke lederskapsnettverk, skape stolthet og identitet, men også adressere det mellommenneskelige og personlige, utdyper Muzic, og mener arkitekter flest godt kan spørre seg «hvem er jeg i denne lederrollen?».

Thea Mikkelsen er enig:

– Vi blir nødt til å begynne å tenke på hvordan andre ser oss som arkitekter, sier hun bestemt.

Mikkelsen er ikke arkitekt, men har bakgrunn i organisasjonspsykologi og kulturformidling. Fokus for hennes arbeid er «meningsfulle prosesser som fører frem til å skape nye produkter», som hun karakteriserer det selv.

Øverst på ønskelisten for kompetanseheving blant arkitekter er forretningsstrategi, forhandlingsteft, politisk overblikk og ledelse siktet inn på forståelse av ulike mottakere.

– Tror du mange arkitekter er bekymret for at formgivningen blir svekket dersom rollen flyter veldig ut i kantene?

– Jo, det tror jeg. Og vi blir nødt til å eksperimentere litt og finne ut av hvordan formgiving kan skje på nye måter, hvor man ikke alltid tegner, men skaper konsepter på andre måter, mener Mikkelsen.

Ordvalg og innflytelse

I kursomtalen het det at man kunne få «innblikk i profesjonell kreativitet som personlig ledelsesutfordring og hva dette har å si for hvordan vi kan skape regenerative og kreative omgivelser».

Ordvalgene ble møtt med reaksjoner fra blant annet Hans Jacob Hansteen i et debattinnlegg. Hva «regenerativ» eller «profesjonell kreativitet» betydde i denne sammenhengen var uklart for Hansteen, som konkluderte med at «Det er maktpåliggende å bruke klart norsk om arkitektur internt og – ikke minst – i forhold til samfunnet rundt oss».

Men er språk bare språk – eller kan det være nødvendig med språklig hjernegymnastikk for å utvikle tiltrengt ledelseskompetanse?

Like mye som man kan sitte og tegne og planlegge, er det viktig at arkitekten vurderer seg selv som samtalepartner, mener Mikkelsen.

– Kjernen i mitt arbeid er å hjelpe arkitekter å tenke over hvordan de får innflytelse.

– Det handler om å heve arkitektonisk kvalitet?

– Det handler om å tenke på arkitektonisk kvalitet som noe som oppstår i samarbeid, utdyper Mikkelsen.

Hvis ikke arkitekter blir bedre på ledelse, så vil eksterne byråer overta oppgavene. Det er rett og slett for dumt, mener Le Muzic i NALs fagavdeling.

– Det arkitekter trenes i, er å prosessere mye informasjon på kort tid og sette parametere sammen i en ny kontekst, men vi er derimot ikke trent i å formidle det. Vi pustes i nakken av tjenestedesign, men driver egentlig med mye av det samme.

Klokskapen må bli mer tilgjengelig

En anekdote fra tiden som lokalpolitiker i Danmark er blitt talende for Thea Mikkelsen. Som jurymedlem for en konkurranse om nytt sykehjem i Gentofte forsto hun ikke kompleksiteten i prosjektene arkitektene presenterte for henne, på tross av at hun hadde allerede da hadde jobbet med arkitekter i en årrekke. Hun etterlyser mer pedagogisk bevissthet:

– De var dyktige og gode til å presentere ideene sine, men de forklarte meg ikke hva jeg skulle se etter i materialet sitt. Det gjør at når jeg tar en beslutning, så er den ukvalifisert.

Silvie Le Muzic er opptatt av hvordan bedre kommunikasjon kan gjøre klokskapen i bransjen mer tilgjengelig, på tvers av generasjoner.

– Det gjelder ikke bare å hype opp det unge og kule. Vi har ambisiøse mål å nå innen 2030 og 2050. Arkitekters måte å prosjektere på endres kontinuerlig. Nå er tiden inne for å jobbe på tvers av generasjoner og spisskompetanser for å bli de arkitektene fremtidens samfunn trenger, sier hun.

– Er det ikke litt farlig å bare plassere ansvar inne i hodet på lederen? Må ikke NAL og andre organisasjoner også jobbe mot de politiske strukturene rundt arkitekturoppgaven?

– Arkitektorganisasjonene må stå sammen og fortelle verden hva arkitektur kan gi av merverdi og hvordan kan vi bidra med viktige formsvar. Hvis ikke arkitekter kan argumentere for arkitektonisk kvalitet – hvem vil?

Individets ansvar

Kurset har foregått på Byens Tak i Oslo, med utsikt over Youngstorget – den symboltunge plassen i historien om norsk arbeidslivspolitikk. Le Muzic mener mye kan oppnås hvis ledere begynner å stå sammen og dra i samme retning.

Samtidig mener hun et nødvendig steg er å utvikle individuell bevissthet gjennom ledelseskurs som LAK.

– For å få til gjennomslagskraft i byggeprosesser, må du vite hvilken påvirkningskraft du som fagperson og menneske har på andre, og andre på deg. Først når du forstår hva andre stakeholders trenger av deg, og du kan kommunisere hva du trenger av dem, kan reell forhandling starte, sier Le Muzic.

Tendensen er kanskje at man velger det trygge når det er krisetid i bransjen. Thea Mikkelsen advarer mot dette, og oppfordrer heller til å gruble på nye måter å samarbeide på. Alle på kontoret burde finne seg til rette i rollen som en som går inn i et rom og påvirker.

– Nå har jeg hørt arkitekter i ti år fortelle om hvordan de starter med alle mulige gode ideer, men sitter igjen med den kjedelige utgaven til slutt. Da er det jo på tide at man spør seg selv om man kan gjøre ting annerledes, avslutter Mikkelsen.