Aktuelt / Utdanning
Vil åpne AHO
Shivani Prakash og Josina Vink jobber med å åpne opp AHO. – Det er behov for en kritisk diskusjon rundt hvordan vi former våre klasserom og sensurerer våre studenter, sier Vink.
Shivani Prakash og Josina Vink jobber med å åpne opp AHO. – Det er behov for en kritisk diskusjon rundt hvordan vi former våre klasserom og sensurerer våre studenter, sier Vink.
Vitenskapelig assistent Shivani Prakash (t.v) og førsteamanuensis Josina Vink ved Institutt for design på AHO står bak prosjektet «Opening up AHO».
Foto: Torbjørn Tumyr NilsenDe gule dørene i hovedinngangen til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er koronastengte. Det er likevel her vi møter Josina Vink, førsteamanuensis ved Institutt for design og Shivani Prakash, vitenskapelig assistent samme sted. Sammen har de tatt initiativ til å åpne skolen opp gjennom plattformen «Opening up AHO».
Prosjektet skal være en døråpner for «diskusjon og handling rundt spørsmål om mangfold og inkludering ved hele AHO», og ble satt i gang etter en voksende bekymring blant nåværende og tidligere studenter våren 2020. Det handlet om en frustrasjon over alt fra sensur av diplomoppgaver til manglende bevissthet omkring manglende inkludering av ulike perspektiver i kursene ved skolen.
– Studenter og alumnistudenter begynte å snakke om sine negative personlige opplevelser. For meg ble det tydelig at dette må vi ta tak i. Det var behov for kritisk diskusjon rundt hvordan vi former våre klasserom og sensurer våre studenter, sier Vink, som selv kommer fra Canada.
AHO-kritikken
Den siste uken har situasjonen for AHO-studentene fått mye medieoppmerksomhet, og flere studenter har kritisert skolen gjennom initiativet @anonymestudenter på Instagram.
«Opening up AHO» henger på flere vis sammen med studentfortellingene som har blitt beskrevet den siste tiden, forklarer Vink.
– «Opening Up AHO» har undersøkt mange av de systemiske problemene ved AHO som nå har kommet frem, med sensurpraksisen som mest fremtredende. Det handler om hvordan det sensureres, men også om hvem som sensurer og da bestemmer hva som er bra og dårlig studentarbeid. Både stilen sensuren foregår i og manglende mangfold blant sensorer, er noe det må jobbes mer med, sier Vink.
Vanskelig inkludering
Prakash var selv internasjonal masterstudent fra India på AHO frem til i fjor vår. Hun beskriver en skole hvor det var vanskelig å komme utenfra og føle at man passet inn.
– Det var litt vanskelig å føle seg som en del av AHO. Det kan skyldes blant annet hvordan kursene er organisert og om man føler seg selv representert blant de andre folkene ved skolen, sier hun.
Prakash beskriver designfaget som veldig «klikkete», hvor enkelte grupper ofte får definisjonsmakt over klasseromskulturen.
– Hvis man ikke leser det samme, lytter til det samme, kler seg slik og slik, oppfører seg slik og slik, eller har den og den oppfatningen om verden, blir man fort en outsider. I et sånt miljø blir det vanskelig å komme utenfra og passe inn. Målet må heller være at skolen blir et åpent rom hvor alle mennesker og syn blir akseptert, sier hun.
Hun har også personlige erfaringer fra oppveksten i India som gjør henne motivert til arbeidet med «Opening up AHO». Som designstudent og forskningsassistent har Prakash blitt bevisst på hvor viktig det er å tenke kritisk og åpent når man designer for et samfunn og brukergrupper som alltid vil være mangfoldig.
– I designutvikling skal vi møte behovene til svært forskjellige mennesker i svært forskjellige livssituasjoner, da er det viktig å ha en utdannelse som også tar opp i seg dette mangfoldet, sier Prakash.
Formålet med plattformen «Opening up AHO» er å lytte til et mangfold av stemmer og skape et bedre AHO. Her faksimile fra rapport etter tre frivillige møter mellom studenter, alumnistudenter, administrasjon og undervisere.
Foto: AHOAvkolonisering av AHO
Et begrep som dukker opp i den foreløpige rapporten fra «Opening up AHO» er «avkolonisering». Avkolonisering av utdanningen blir ofte eksemplifisert med å mangfoldiggjøre pensum til å også inkludere ikke-europeiske og ikke-amerikanske teoretikere, men handler også om hva man studere og forsker på, hva man ikke studerer og forsker på – samt hvilke metoder man benytter.
Begrepet har tidligere vært drøftet ved andre norske utdanningsinstitusjoner og ofte skapt en polarisert debatt. Vink og Prakash håper imidlertid arbeidet med «Opening up AHO» vil ha en så bevisst inkluderende form at man hindrer eventuell polarisering.
– Studenter har begynt å spørre hvorfor vi leser mest menn fra Europa, når det finnes en mye bredere katalog av mulige forfattere å ha på pensum. Vi bør også stille spørsmål ved om vi gir privilegier til dem som har en «vestlig» studiebakgrunn når vi underviser i design og arkitektur – og hvordan vi kan sette mer pris på andre perspektiver på design og arkitektur, sier Vink.
Estetisk mangfold
Vink tror skolen nå må tillate å la hele mangfoldet i studentmassen mye tydeligere komme til overflaten i løpet av studieløpet.
– Man må dyrke en form for estetisk diversitet, heller enn å gravitere rundt én modell for hva som er god estetikk, design eller arkitektur – kall det gjerne «the Scandinavian way».
– Men AHO er jo en skole i Oslo, Norge, Skandinavia og Europa. Skal ikke det vises også i undervisningen?
– Mitt håp for et skandinavisk studiested er å plassere designtradisjonen og -utrykkene blant mangfoldet av andre designhistorier og se hvordan de også forholder seg til og påvirker hverandre. Det er også viktig å tenke kritisk om egen designkultur og se hvordan den påvirker oss både positivt og negativt. Det finnes heller ikke en homogen norsk eller skandinavisk design. Samtidig er det påkrevd av en skole som tilbyr internasjonale mastergrader å vise et globalt mangfold også i undervisningen, sier Vink.
Fremtidens AHO
Plattformen har til nå materialisert seg i tre frivillige møter mellom studenter, alumnistudenter, administrasjon og undervisere. Møtene har blitt stadig mer populære og ved siste møte i februar var det over 40 deltagere. Her diskuteres personlige opplevelser med skolens strukturelle utfordringer, men også en rekke løsninger.
Av helt konkrete anbefalinger handler det om å rekruttere et større mangfold av studenter og lærere, åpne opp for andre syn og perspektiver på estetikk, design og arkitektur og andre karriereløp etter AHO-utdanning. I tillegg handler det om å ta på alvor mobbing og studentenes mentale helse samt gjøre skolen mer demokratisk.
– Vi ønsker først og fremst å lage et rom hvor folk føler seg trygge og hvor motstridende ønsker og tanker kan bli lagt frem. Så langt har tonen vært god og empatisk og vi håper det vil fortsette slik, sier Prakash.
Vink legger til:
– Dette er ikke bare et arbeid med en «to do list» hvor vi kan si: «Nå er vi ferdig». Det langsiktige målet er systemiske endringer, og et slik arbeid blir aldri ferdig. I stort handler det ikke bare om endring ved AHO, men i fagfeltene og samfunnet som helhet. Som utdanningsinstitusjon er det viktig at AHO tar del i dette inkluderingsarbeidet.
