Nabolag som økologi

Selv om disse utfordringene utvilsomt er skremmende, ser vi en kime til hvordan vi kan tenke nytt og kreativt i utviklingen av noen av Københavns nyeste nabolag, som demonstrerer at det går an å bo og leve mer bærekraftig i byen. I København arbeider vi med å utvikle en grønn byutvikling, som ser på byer og nabolag som noe som skal fungere organisk samtidig som de omfavner naturprinsipper.

Fremtidens nabolag må være bærekraftige og tilby en bredde av løsninger for å støtte opp under biodiversitet og reduksjon i CO2-utslipp. Grønne tak, oppsamling av regnvann, resirkulering av avfall, fornybare energikilder og sykkelvennlig infrastruktur kan bidra til dette. Gode nabolag kjennetegnes imidlertid også av vakker og sammenhengende arkitektur som er forankret i byen og nabolagets historie og kultur. Og ikke minst – et godt nabolag blander ulike typer boliger, forretninger, kultur, offentlige rom og rekreasjonsområder. Boliger alene skaper ikke et nabolag – nøkkelen er å ha et mangfold av kultur og rekreasjonstilbud, parker og byrom, som til sammen tilrettelegger for en hverdag som er både sunn og interessant.

Et godt nabolag er som en god cocktail

Dersom listen over hvilke kvaliteter et godt nabolag bør inneholde er så enkel – hvorfor er det da så vanskelig å få det til? Rundt i Europa, så vel som i København, bygges det monotone og monofunksjonelle boligområder, motivert av økonomisk fortjeneste. De fleste av denne typen områder preges av svake koblinger til resten av byen og en mangel på gode offentlige byrom. Det underliggende problemet er ofte en innadvendt tilnærming, kombinert med en manglende forståelse for nabolaget det er (eller burde være) en del av. Kan vi i det hele tatt forestille oss at en plan for et område hadde pekt på nabotomten som stedet som tilbyr den fremste sjøutsikten, eller som hadde foreslått sin egen tomt som det beste stedet å lokalisere støyende infrastruktur på? Sannsynligvis ikke.

Det er derfor den overordnede offentlige planleggingen er helt avgjørende for distribusjonen av nødvendige funksjoner og kvaliteter – både ønskede og uønskede. Kommunen må passe på utviklingen, og bevisst planlegge og «plante» offentlige fasiliteter og institusjoner i utviklingsområder. Dette krever tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorer, politisk vilje, for ikke å snakke om budsjetter som faktisk prioriterer offentlig arealutvikling og -eierskap, og bygging i nye nabolag.

Københavns arkitekturpolitikk fremhever helhetlig design gjennom å se på hele nabolaget som en sammenhengende plan, uavhengig av om oppgaven man står overfor er å bygge nye bygg, lokalisere sosialboliger, endre fasader, etablere nye sykkelveier, plante trær eller tilpasse seg klimaendringene. Et slikt helhetlig syn bærer likhetstrekk med biologens perspektiv, som forsøker å gjenskape de ideelle økologiske forutsetningene i naturen for å støtte opp under et balansert økosystem.

Denne tilnærmingen brukes i flere av Københavns nabolag, idet vi tester en bred vifte av løsninger på noen av de største utfordringene nabolag og byområder over hele verden står overfor. Københavns ti bydeler består av en rekke mindre nabolag, som alle skaper et rammeverk for folk med forskjellige behov, ved å tilby offentlige byrom og boliger som er tilgjengelige og åpne for menneskelig utvikling og aktiviteter – også de vi ikke ennå kan forestille oss.

Et godt eksempel er i bydelen Østerbro, der Klimakvarteret-prosjektet har mål om å skape lokal biodiversitet gjennom å samle opp nedbør etter stormer i områdets gater og byrom. Dette klimarobuste nabolaget er det første i København som er tilpasset klimaendringer. Her arbeider Københavns kommune sammen med partnere og beboere etter en felles visjon: at Østerbro skal bli det grønneste bynabolaget i København, samtidig som området rustes opp for å stå imot de store mengdene regnvann som de siste årenes mange voldsomme uvær har kommet med.

Her utvikler vi metoder og ekspertise som skal tas i bruk når resten av byen skal fremtidssikres mot kraftigere regn og store nedbørsmengder de neste 20 årene. Grønnere gater, blomstrende gårdsrom, rik fauna og bylandskap som fører regnvann ut av nabolaget kan hindre at vannet gir store ødeleggelser.

Et annet nabolag er Nordhavn, der et stort tidligere havneområde nå transformeres til by. Denne transformasjonen utgjør det største byutviklingsprosjektet i Nord-Europa, og innen 2040 har Nordhavn blitt forvandlet til et myldrende byområde i sjøfronten, med 40 000 nye beboere og 40 000 nye arbeidsplasser.

Prosjektet viderefører Københavns historiske strategi, der byen steg for steg fylles ut i sjøen omkring, som en slags urban skjærgård eller en serie tettbygde nabolag på vannet. I Århusgade i Nordhavn tar Københavns kommune i bruk nabolaget som en fullskala energilab, en smartbyløsning som muliggjøres gjennom partnerskap med både forskningsmiljøer og kommersielle aktører. Prosjektet, som bærer tittelen EnergyLab Nordhavn – New Urban Energy Infrastructures, demonstrerer hvordan elektrisitet og oppvarming, energieffektive bygninger og elektrisk transport, kan integreres i fleksible og optimaliserte energisystemer.

I det nye nabolaget Jernbanebyen, som ligger på jernbanens gamle godsområde, er målet å skape et lavutslippsnabolag med ambisjoner om å bli verdens sunneste byområde. Som kommune utarbeider vi det juridiske og planmessige rammeverket for disse innovative byeksperimentene. Vi ser det dessuten som vår plikt å initiere eksperimenter sammen med en rekke aktører og interessenter, og dele løsningene som blir resultatet av disse prosessene.

Nabolag som et økosystem av sammenhenger

Den enkle aktiviteten å gå – det er for meg utgangspunktet for alle slike bærekraftige nabolag. For fotgjengerens tempo og skala støtter opp om bygninger i en menneskelig skala, aktive førsteetasjer, godt mikroklima, trygge og hyggelige offentlige byrom, og muligheter for både planlagt og tilfeldig sosial interaksjon.

Et fotgjengervennlig nabolag henger sammen med prioriteringen av offentlige byrom og god tilgjengelighet og forbindelser for fotgjengere, men også med en tetthet av funksjoner og et lokalmiljø med butikker og næringsliv. Et nabolag utgjør et mikrokosmos der – i tråd med idéene om 15-minuttersbyen som er implementert i byer som Paris – alle våre behov i hverdagen skal dekkes.

Århusgade-området i Nordhavn er på sin side planlagt og designet som et 5-minuttersnabolag, og har i stor grad levert på ambisjonen om å være et blandet byområde med alle de nødvendige funksjonene for å støtte opp under et godt byliv. Dette har ikke bare vært enkelt: By & Havn, det offentlig eide eiendomsselskapet som fungerer som strategisk utvikler av byens havneområder, måtte utvikle helt nye forretningsmodeller – som ga økonomisk støtte til mindre butikker og arealer for den lokale frivilligheten – for å oppfylle kravene i den lokale planen, som krevde en aktiv førsteetasje, varierte boliger, offentlige byrom og andre fellesskapsfasiliteter.

For å få et omfattende nettverk av gangveier, gågater og fortau, må vi fasilitere – og oppmuntre – en gåkultur. Dette gjør vi ved først å tenke på den myke mobiliteten i området, deretter på de offentlige byrommene som støtter oppunder denne gåkulturen, og til sist på bygningene omkring. Filosofien som ligger i kjernen av Københavns arkitekturpolitikk er nettopp dette hierarkiet: liv – rom – bygninger, inspirert av teoriene til den anerkjente københavnbaserte urbanisten Jan Gehl.

Skal vi skape gode nabolag, må nabolaget forstås som en økologi av blandede funksjoner som henger sammen med hverandre. På denne måten kan forbindelsene til den omkringliggende byen sikres gjennom gode, fotgjengervennlige offentlige (grønne) byrom, og ved å eksperimentere med bærekraftige byggemetoder og boligformer. Dette er noe kommunen eller utviklere ikke kan gjøre alene – det må gjøres sammen med alle involverte partnerne og interessenter. Det tar et helt nabolag – og en hel by av nabolag – å få denne økologien til å fungere. For slik er byen: vi er helt avhengige av hverandre.

Til sist, tre anbefalinger for hvordan man kan skape en byøkologi:

1. Det å designe for byens kompleksitet krever overordnet planlegging snarere enn stedsspesifikk programmering. Den viktigste faktoren er ofte å se utenfor den enkelte tomt og spørre seg: «Hvordan kan mitt prosjekt bidra til bedre sammenhenger i den større byveven»?

2. Bruk nabolaget som et sted for å utforske hvordan man kan skape bærekraftige, grønne og skalerbare løsninger i partnerskap med mange andre i verdikjeden rundt de bygde omgivelsene.

3. Design for gange som den aller viktigste transportformen. Det sakte tempoet man går i er med å støtte opp under mange andre kvaliteter, som utvikling i en menneskelig skala, oppmerksomhet til detaljer og materialer, aktivisering av førsteetasjer og sosiale offentlige byrom.

Denne teksten er oversatt fra engelsk, og sto opprinnelig på trykk i boken Mission Neighbourhood – (Re)forming Communities (Arkitektens Forlag, 2023).