asBUILT 26: Gartnerfuglen arkitekter, Ungen
At en bok som i hovedsak består av arkitekters arbeidstegninger, kan fortelle en historie, er kanskje ikke åpenbart, skriver Torgeir Holljen Thon om asBUILT-seriens bidrag nr. 26.
Av Torgeir Holljen Thon
Et begrep som brukes ofte i vår tid, i alle mulige bransjer og sammenhenger, er historie. Alle skal fortelle en historie, enten det er et reklamebyrå, et snekkerfirma, et politisk parti, eller en privatperson i sosiale medier.
Men hva betyr det egentlig? Det handler om å forme hendelser til et forløp som gir mening, som folk kan forstå og relatere til. Ofte ender historiene likevel opp med å nærme seg fiksjonen; det viktige er ikke om den er sann, bare at den er overbevisende. Ikke rart den er viktig for politikerne og reklamebyråene.
Men en sjelden gang kommer ordet til sin rett. At en bok som i hovedsak består av arkitekters arbeidstegninger, kan fortelle en historie, er kanskje ikke åpenbart. Men i asBUILT-seriens bidrag nr. 26, om Gartnerfuglen arkitekters Ungen, et lite tilbygg til en bolig på Sagene i Oslo, har man virkelig truffet blink, og klart å vise fram det lille arkitekturprosjektets betydning nettopp ved å fortelle en historie.
Det er et stykke sterk og spisset arkitektur, som ikke uttrykker noe behov for verken å bryte med fortiden eller markere seg med skarpe kontraster, skriver Erling Dokk Holm i sitt perspektivrike åpningsessay, der han er innom alt fra forfatteren Oscar Braatens arbeiderklasse-skildringer og den franske regissøren Jean-Jacques Beineixs postindustrielle estetikk, til sosiologen Sharon Zukins analyser.
Målet er å sirkle inn den historiske konteksten Gartnerfuglen-tilbygget inngår i, fra det storpolitiske bakteppet for den norske industrialiseringen på 1800-tallet, til industribebyggelsen dette avfødte langs Akerselva, og videre til avindustrialiseringen og bevaringsbevegelsen på 1970-tallet og Sagene Bevarings- og Byggeselskap på 1980-tallet, som fikk bygget nybygg tilpasset den gamle byggestilen i området.
Hvordan forholder ny, fortettende arkitektur seg til en så komplisert historisk kontekst? Ungen er et svar på et grunnleggende problem i hvordan man forholder seg til bygningsarven, skriver Dokk Holm: Det er ideelt å bevare eldre bygninger, men samtidig kan det være utfordrende å skape noe nytt i et så tettbygd nabolag. Gartnerfuglen-tilbygget forstår kompleksiteten i denne motsetningen, og gjennom form og materialvalg megler Ungen møtet mellom fortid og fremtid, skriver han overbevisende, om enn litt svulstig.
Men vi er bare kommet 20 sider inn i boka. Videre er det historiske bilder fra det industrielle Sagene, arkitektenes e-postkorrespondanse med byantikvaren, bildedokumentasjon av byggeprosessen, og utdrag fra Oscar Braathens skuespill Ungen, som bygget er oppkalt etter, og som omhandler ugifte mødre og barnløse kvinner i arbeiderklassen på begynnelsen av 1900-tallet.
Og hvis ikke man trenger alt dette for å bli overbevist om kvaliteten i Gartnerfuglen-prosjektet, kan man alltids studere ornamentikken og konstruksjonen i de bærende og ikke-bærende teglveggene, blant mye annet, i de 125 sidene med arbeidstegninger som utgjør bokas, og bokseriens, hjerte
Men vi er bare kommet 20 sider inn i boka. Videre er det historiske bilder fra det industrielle Sagene, arkitektenes e-postkorrespondanse med byantikvaren, bildedokumentasjon av byggeprosessen, og utdrag fra Oscar Braathens skuespill Ungen, som bygget er oppkalt etter, og som omhandler ugifte mødre og barnløse kvinner i arbeiderklassen på begynnelsen av 1900-tallet.
Og hvis ikke man trenger alt dette for å bli overbevist om kvaliteten i Gartnerfuglen-prosjektet, kan man alltids studere ornamentikken og konstruksjonen i de bærende og ikke-bærende teglveggene, blant mye annet, i de 125 sidene med arbeidstegninger som utgjør bokas, og bokseriens, hjerte.