Byens arytmiske hjerte
Forfatteren tar utgangspunkt i case studier fra Grünerløkka i Oslo og området rundt Nollendorfplatz i Berlin, der han skildrer sin egen erfaring av bymiljøet.
Foto: Ksenia NovikovaDet fremstår som om byen for Aspen oppstod i det «byen» ble et samtaleemne, nemlig i Nord-Europa rundt forrige århundreskiftet, skriver Jo Forbord Stavdal om Jonny Aspens bok «Byen som erfaring».
Av Jo Forbord Stavdal
Bygårdene som ble oppført i kjølvannet av industrialiseringen på 1800-tallet, beregnet for det store tilfanget av arbeidere til byene, var i sin tid assosiert med fattigdom og sosial nød. I et radioprogram fra 1929, beskrev filosofen Walter Benjamin de nye arbeidergårdene i Berlin som «harde, mørke og krigerske kaserner».
Det er en historisk ironi at mange av de samme «gråbeinsgårdene» nå rommer noen av byens mest attraktive leiligheter. Sporene etter den industrielle arven, slik som omregulerte fabrikkbygninger, fremheves i salgsprospektene som blant bymiljøets sjarmerende, urbane sider.
Dette er en språkbruk som professor i arkitektur ved AHO, Jonny Aspen, vil til livs. «Urbanitetsbegrepet fungerer som ideologisk lim i den typen attraktivitets diskurs som er styrende for dagens byutvikling», skriver han i innledningen til sin nye bok, Byen som erfaring.
På tross av at urbaniseringen har tiltatt siden 1900, mangler vi nemlig et språk som fanger bylivets egenart, og henfaller der for til eiendomsutviklernes «sjablongmessige» vokabular. Urbanitet er ikke en estetisk kategori, men en livsform, påpeker Aspen, som ønsker å finne en ny måte å snakke om livet i byen på.
Aspen tar utgangspunkt i case studier fra Grünerløkka i Oslo og området rundt Nollendorfplatz i Berlin, der han skildrer sin egen erfaring av bymiljøet, inspirert av «flaneurer» og skribenter som Walter Benjamin, Michel de Certeau og Henri Lefevbre.
Men i en bok som streber etter å innsirkle byerfaringens «minste multiplum», fremstår dette nedslagsfeltet smalt. Birkelunden og Nollendorfplatz er til forveksling like: gentrifiserte sentrumsområder bestående av bygårds bebyggelse i gründertidsstil fra rundt 1900. Hva med de nye superbyene i Kina? Eller middelhavsbyer som i to tusen år har tjent som handelssentra for det agrare omlandet?
Det fremstår som om byen for Aspen oppstod i det «byen» ble et samtaleemne, nemlig i Nord-Europa rundt forrige århundreskiftet.
Byen som erfaring
Jonny Aspen
Cappelen Damm, 2025
242 sider
Men et begrenset kildemateriale trenger ikke være et problem. Aspen sammenligner byen med en tekst, og en god leser trenger bare én opplysende detalj for å åpne opp en verden av tolkninger. I motsetning til skribentene som Aspen er inspirert av, mangler skildringene hans derimot et blikk for bymiljøenes særegenheter og historiske klangbunn.
I stedet ender han opp, i fornyelsens navn, å reprodusere et sett med litterære motiver som er minst hundre år gamle: «Byens rytme», «byens anonymitet» og «byens mangfold.»
Problemene forsterkes videre av at Aspen bevisst velger å se bort fra fremtredende sider ved moderne byer. Han er nemlig ikke interessert i «ulikhet, konflikt, utenforskap og diskriminering ... som, i alle fall i vår del av verden, ikke nødvendigvis har allmenn utbredelse.» Men som en av 1900-tallets mest kjente urbanitter, Sigmund Freud, observerte, vil det som undertrykkes alltid flyte til overflaten, gjerne uten at den som har undertrykt det forstår det selv.
For noen som kjenner det nattlige Grünerløkkas sosiale profil, ligger det nemlig en freudiansk undertone i følgende bekjennelse: «Uansett grunn», skriver Aspen om en høstkveld i Birkelunden, «klarer jeg ikke å la være å irritere meg over festfolket rundt musikkpaviljongen ... og den gneldrete bikkja til mannen som halvsover på benken ved siden av meg.»
Bymiljøene rundt Grünerløkka og Nollendrofplatz oppstod på samme tid som den moderne byskildringens kanon. I Charles Baudelaires dikt «Morgondemring» fra Det vondes blomar portretteres byens oppvåkning som nattens forlengelse, gjengitt i Haakon Dahlen sin ny norske oversettelse fra 2001:
Nå var den tid da kulde, skit og knussel
Gjer stund for barselkvinner dobbelt ussel.
Som hulking stanser brått når blodet blir til skum
Skar hanegalet gjennom disig luft i rom.
1900-tallets arbeiderstrøk finnes ikke lenger, og de europeiske storbyene har blitt mer striglet. Aspen deler heller ikke modernistenes tvisyn på byen: «Jeg liker en slik myk start på dagen,» skriver han om en morgen i Berlin: «Nylaget kaffe, en fersk avis og opplevelsen av byen som våkner til liv.»
Men den som leter (flanerer) vil finne. Rundt et gatehjørne bare noen hundre meter fra Impala Coffee, der Aspen reflekterer over morgenstemningen, ligger et av Berlins prostitusjonsstrøk. De som tilbringer natten der representerer helt sikkert et urbant mangfold, utvilsomt kan de kjenne seg igjen byens anonymitet, og på vei hjem bærer de nok på en (mørk, synkopert og for Aspen lydløs) rytme.