Kjetil Moe og Johan-Ditlef Martens har i mange år arbeidet sammen for å opplyse oss om boliger i Norge, om kvalitet og om boligpolitikk. Etter boka Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017, følger de nå opp med å undersøke den grunnleggende boligøkonomien. Til nå har eiendomsmeglernes verdibegrep og egeninteresse lagt et slør over boligkostnadene og boligenes reelle kvaliteter og verdier. Nå har de to arkitektene, sammen med Bygganalyse, som vanlig gått grundig inn i sitt stoff og presenterer det for oss i boka Hva koster en god bolig?
I strømmen av glossy arkitekturbøker, livsstil- og interiørblader er det ikke en appetittvekkende tittel for det store publikum. De som burde lese denne med omhu og ettertanke er, i prioritert rekkefølge: utbyggere, politikere, eiendomsspekulanter (som nå heter byutviklere), planleggere, arkitekter, ingeniører og økonomer som steller med boligutbygging. Materialet er imponerende forenklet og lett tilgjengelig, også for ikke-fagfolk. Språket er enkelt og tabellene forståelige og i tillegg er det tekst som repeterer det grafikken viser. Vi får en bekreftelse på at vi leser riktig.
For oss som har jobbet med boliger og interessert oss for kostnader og kvalitet, gir boka støtte til mange av våre bange anelser, og viser at løsninger med større kvalitet er mulig å få til. Vi bør gi den til våre oppdragsgivere, som vil presse fasadebredder og lage minimumsløsninger og skyggefulle «urbane» uterom. «En løs hypotese i fagmiljøene har vært at tomtekjøp og fortjeneste kan utgjøre opp mot halvparten av salgsprisen. Vårt materiale dokumenterer dette», skriver forfatterne. Videre påviser de at økt størrelse og ikke minst økt fasadebredde kan gi store kvaliteter, uten at det koster mye i forhold til samlet byggekostnad.
Boka er rettet mot byboligene. Selv om det er nesten 1,3 millioner eneboliger og bare 650 000 blokker i Norge, ble det bygget over 15 000 blokkleiligheter og bare 4300 eneboliger i 2019-20. Det er, dessverre, blokkleiligheter i betong som nå produseres og gir oss våre hjem og våre omgivelser.
Ved siden av økonomiberegningene, har boka flere interessante kapitler, blant annet en veldig klar og oppsummerende gjennomgang av «forandringer i samfunnet fra 1980», og vettuge innspill om utearealer og betydningen av kvaliteter i disse. Også her knyttes det tall til, som f.eks. at «forskjellen i byggekostnader mellom lav og høy utnyttelse utgjør om lag kr 3000 pr m2 BRA».
Boka avslutter med tre anbefalinger: en sterkere kommunal tomtepolitikk, en tredje boligsektor og minstekrav til boligen. Det første er en logisk følge av at markedsstyring av tomtepriser og fortjeneste er det som driver prisene i været. Vi er snart det eneste landet i Europa som mangler en ikke-kommersiell boligsektor.
Og så konkluderer forfatterne med at vi må ha statlige krav til boligene, som romdimensjonerende møbelmål, arealgrense på minimum 50 m2 og det omstridte kravet om sol for utearealer. Mens jeg leser boka kommer Klassekampen med et oppslag om mikrohus, der Gaia-arkitekt Rolf Jacobsen sier at «mikrohusa er ei spennande og kreativ buform der dei kan finne gode løysninger på et lite areal». Boka kan være et grunnlag for samtalen om hvorvidt offentlige rammer for solkrav og størrelser sikrer gode boliger eller hindrer nyskaping.