Sanger fra første etasje

Jeg skriver dette sittende ved vinduet på en pub i bydelen der jeg bor, med utsikt mot torget der det kryr av folk i høstsolen. Torget er omgitt av murblokker fra 1970-tallet, og har speilet bydelens utvikling i tiårene som har gått siden blokkene sto nye; pendelen har svingt fra høy aktivitet, myldrende folkeliv og gode tider for butikkene, til nedgangstider, dårlig vedlikehold og tomme lokaler. Dagens situasjon er en slags mellomtilstand: torget er fylt med mennesker gjennom hele dagen, men flere av butikklokalene har stått tomme akkurat litt for lenge. Over inngangene henger tykke bokstaver i enhetlig skrifttype: «BLOMSTER», «SUSHI», «BAR», «APOTEK», «BØKER & LEKER», «BIBLIOTEK», et grep som skriver seg fra da torget (og bydelen for øvrig) ble forsøkt «løftet» for noen år siden. En infotavle på vei inn til torget er spor etter det samme løftet, men idet informasjonen er utdatert og tavlen halvt knust, er det tydelig at området ikke lenger vies like tett omsorg og oppfølging, noe som sender tankene til «broken windows»-teorien som den amerikanske journalisten Jane Jacobs snakket om i sin tid: hærverk sprer seg som ugress, om ikke det tas fatt i.

På et hjørne rett utenfor nedslagsfeltet til kreftene som er engasjert i selve torget, ligger et uanselig spise- og drikkested. Den halvbrune restauranten er innrammet av Tuborg Lettøl-gjerder, de slitne markisene er overgrodde av grønske og utenfor annonserer et håndskrevet skilt «Hjemmelaget fårikål», ved siden av falmede bilder av menyens kinesiske retter.

Og det er akkurat dette spennet – på den ene siden forseggjorte virksomheter på bygulvet, som forvaltes av profesjonelle eiendomsaktører og utvikles til tydelige «konsepter», i tråd med etablerte strategier, på den andre de tilforlatelige, tilfeldige og trofaste sjappene som liksom bare alltid har vært der og til slutt har grodd fast – den danske boken Hovedstaden bag facaden tar for seg. Boken utviser en tydelig forkjærlighet for det sistnevnte. Forfatterne Ulf Svane og Mathias Kobberrød gremmes over den rådende utviklingen, og løfter frem dens diametrale motsetning, et hjertesukk som finner gjenklang hos en annen amerikaner, nemlig bysosiologen Sharon Zukin. I boken Naked City. The Death and Life of Authentic Urban Places fra 2010, gir hun denne statusrapporten fra storbyen som hun selv beskjeftiger seg med – New York:

Too many favorite landmarks had disappeared, replaced by faceless towers. One neighborhood after another had lost its small scale and local identity. People who had been in place for what seemed like forever – tenement dwellers, mom and pop store owners, whole populations of artists and workers and people of color – were suddenly gone. In their place we found gentrifiers, cocktail bars, Starbucks and H&M. Though realists dismissed these complaints as blatant nostalgia and pointed out that cities are constantly changing, cynics, who are often the most idealistic city lovers, insisted that New York was no longer ‘authentic’. The city, they said, had lost its soul (s. 10).

For byens sjel, ja – hvordan står det egentlig til med den? Fotograf Svane og journalist Kobberrød leter i sin årsferske utgivelse etter Københavns sjel bak vinduene på gateplan. Boken er en hyllest til byen som en gang var (og som unntaksvis fortsatt eksisterer, i  tidslommer», som mot alle odds fortsatt holder stand). Den 397 sider tykke Hovedstaden bag facaden er vel egentlig for en fotobok å regne; den bygger på forfatternes selvinitierte visuelle arkiv Copenhagen Archive («[d]revet af nysgerrighed og kærlighed til byen besøger vi gamle autentiske steder, og taler med de mennesker, der holder dem i live»), og flere av fotografiene er også med i utstillingen «Min Butik!» som henger på Københavns Museum frem til 20. oktober. 

Etter et forord som beskriver bakteppet utgivelsen skal forstås opp mot – Københavns eventyrlige vekst og utvikling med tilhørende konsekvenser, som turisme, gentrifisering, overforbruk og opplevelser – er det Svanes fotografier av det forfatterne anser som byens autentiske (og umistelige) næringsvirksomheter som spiller hovedrollen. Etablissementene portretteres gjennom nære og varme fotografier, hvor detaljrikdommen i de ualminnelige stedenes interiører virkelig trer frem, fra håndtegnede smørrebrødmenytavler til gull- og sølvhandlerinnehavernes flaskekorksamling. Dette er langt fra de folketomme (og sterile) interiørfotografiene man ofte støter på i arkitekturfotografisjangeren; her blir så vel stamkunder som innehavere foreviget på film i all sin usminkede menneskelighet. Introduksjonstekstene til de respektive stedene følger opp fotografienes fortrolige og overskuddspregede stil. Dette utdraget fra presentasjonen av bistroen Trekanten er illustrerende: «Tommy, der er kommet her hele sit voksne liv, får sine tre leverpostejmadder, og en stamgæst helt fra Brøndby har sønnen med, der skal prøve en bøfsandwich for første gang». Deretter får vi kikke inn bak fasaden i dagliglivet til 55 av den danske hovedstadens mest særegne og anakronistiske butikker og barer, verksteder og vasketeriaer, fra «Alice’s Hundesalon» i Nordvest til «Wong’s Grill» i Hvidovre.