Å klappe en hest

Mandag 6. oktober inviterte Oslo Universitetssykehus (OUS) til debatt på Litteraturhuset med utgangspunkt i spørsmålet: Hvordan bør fremtidens psykisk helsevern se ut? På programmet var det flere innlegg og en etterfølgende paneldiskusjon, men det var ingen som nevnte arkitektur og natur som faktorer i behandlingen.

Blant alle diskusjoner de seneste årene om utviklingen av sykehusfunksjoner i Oslo, har flytting av psykiatri- og rusbehandling fra Gaustad sykehus i forbindelse med utbygging av det Nye Rikshospitalet, vært en av de mest sentrale. I 2012 begynte nevnte OUS arbeidet med utredningen av fremtidig lokalisering og organisering av sykehusfunksjonene i Oslo, og prosjektet fikk navnet «Nye Oslo universitetssykehus».

Fremtidens OUS omfatter seks utviklings- og byggeprosjekter, inkludert prosjekt Nye Rikshospitalet og prosjekt Nye Aker med Helse Sør-Øst som byggherre. På bakgrunn av økonomiske analyser har prosjektorganisasjonen jobbet for å utrede flytting av funksjoner for psykisk helsevern fra den historiske bebyggelsen på Gaustad til nytt sykehus på Aker, i nærhet til et av Norges mest trafikkerte kryss på Sinsen.

Utearealene på Gaustad sykehus er et eget punkt på listen med alle kulturminnene på området som er forskriftsfredet av Riksantikvaren. Verdien av beliggenheten for behandlingen av pasientene på Gaustad gjorde seg gjeldende fra de første årene etter asylet ble bygget, og i teksten Gaustads gårdsbruk, skog og gartneri som terapeutisk ressurs av Paul Brudal fra 1980 blir dette fremhevet: 

«Asylet hadde i 1862 ca. 1000 mål dyrket og dyrkbar jord (…) Selvforsyningsgraden for asylet var stor, og det ble drevet utstrakt naturalhusholdning. Pasientene deltok fra starten av i stor utstrekning i gårdsdriften. I fremstillingen av asylets første driftsperiode er det understreket at pasientene var med i anlegg av hage og park. De var også med i drivhuset der en hadde ansatt en ‘dannet mann med gartnerutdannelse fra København’. Som en kuriositet kan det nevnes at det her ble dyrket druer.» ^{‟ Astrup, C., Dahl, A. og Retterstøl, N. Gaustad sykehus 125 år 1980, s. 212}

Det ble også tidlig tatt initiativ til at rideterapi kunne være et tilbud for de som var innlagt, fire hester ble innkjøpt og rideinstruktør ble senere ansatt. Hesteterapi har blitt videreført som en del av behandlingen og i september 2024 feiret stallen på Gaustad 50-årsjubileum.

De nye byggene på Aker vil få moderne fasiliteter med standardiserte løsninger, som i større grad enn gamle Gaustad sykehus vil kunne oppfylle dagens bygningstekniske krav. Utearealene vil imidlertid være av en helt annen karakter enn pasientene er vant til på Gaustad. Innhegnede uteområder på et begrenset areal mellom de høye nybyggene på Aker står i kontrast til behandlingstilbudet pasientene har hatt gjennom historien på Gaustad, og naturnære og rolige omgivelser vil bli erstattet av et nærområde med stor trafikk og støy.

Kunsthistorikeren Daniel M. Abramson har skrevet om begrepet foreldelse i boken Obsolescence – An Architectural History fra 2016, og teorien om en nyere og endret holdning til gammel bebyggelse. Med utgangspunkt i eksempler på riving av flere bygninger på begynnelsen av 1900-tallet i New York for å gjøre plass til nyere og mer moderne arkitektur, hevder han at det har utviklet seg en tendens i moderne tid til å karakterisere eldre bygninger som foreldet eller utdatert.

Antagelsen til Abramson er at denne vurderingen av bygninger kom som et resultat av endret teknologi, økonomi og arealbruk, der det nye uunngåelig ville være bedre enn det gamle. En økende grad av ombygging og nybygg ble rasjonalisert som en metode for å utvikle samfunnet, blant annet ved å bruke økonomiske kriterier som argument. Det grunnleggende premisset for synet på foreldelse var at arkitektonisk funksjon og verdi kunne anses som redusert over tid, og påstanden om at det som var nytt og målbart bedre burde erstatte det ineffektive gamle, ble akseptert som et begrunnet faktum.

Det er interessant å se på denne teorien i sammenheng med utviklingen av Gaustad og den manglende vurderingen av å videreføre funksjonene, etter 170 år med pasientbehandling.

Premisset gjennom hele planprosessen har vært å utelukke videreføring av eksisterende virksomhet i den eldre bebyggelsen, forankret i økonomiske utredninger på bestilling fra helseforetakene som viser «betydelige økonomiske gevinster sammenlignet med å videreføre driften som i dag». ‟ Videreutvikling av Aker og Gaustad, konseptrapport 2018, s. 157 Dette standpunktet tydeliggjøres videre i prosessen med reguleringsplanen, og i planbeskrivelsen fra 2023 fremheves en av hovedårsakene til at OUS trenger nye sykehusbygg: «Mye av pasientbehandlingen ved Oslo universitetssykehus HF foregår i dag i gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse med til dels svært dårlig standard. (…)». ‟ Statlig reguleringsplan for Gaustad sykehusområde, planbeskrivelse 2023 s. 15 Dermed forutsettes det at nybygg uansett er bedre enn gamle bygg.

I reguleringsplanen for Gaustad sykehusområde står det: «De fredede bygningene på Gaustad sykehus reguleres til kombinert bebyggelse og anlegg, og kan gjenbrukes i form av administrasjon, undervisning, lesesaler, sykehushotell og andre ikke-kliniske funksjoner (…)». ‟ Statlig reguleringsplan for Gaustad sykehusområde, planbeskrivelse 2023 s. 43  På oppdrag fra Helse Sør-Øst og OUS er det utarbeidet et mulighetsstudie for ny bruk av bygningene på Gaustad fra 1855, med forslag om blant annet senter og hotell for pårørende, kafé og bibliotek, studentboliger og administrative funksjoner. ^{‟ Mulighetsstudie «Gamle Gaustad» 2019 Arkitema Architects AS og Ratio Arkitekter AS på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF og OUS}

Dersom klinikken får et mandat fra Helse Sør-Øst for å se på alternative plasseringer for de sykeste pasientene som er planlagt flyttet til Aker, kan det utarbeides et alternativt mulighetsstudie for videre bruk av Gaustad med klinisk virksomhet, i samarbeid med arkitekter. Behandlingen av mandatet skulle tas opp i styringsgruppen til Helse Sør-Øst høsten 2024, men har blitt utsatt. ^{‟ «Galskap i psykiatrien», reportasje Morgenbladet 15. november 2024}

Muligheten for å videreføre kliniske funksjoner med pasientbehandling som Gaustad ble bygget for er imidlertid ikke utredet. I fagrapporten om kulturminner og kulturmiljø på Gaustad, som sist ble revidert i 2022, impliseres det at Helse Sør-Øst og OUS ikke vil prioritere dette: «Utover ‘Mulighetsstudie Gamle Gaustad’ fra 2018 er ikke handlingsrommet nærmere undersøkt. Årsaken er at det vil være behov for svært mange avklaringer når det gjelder forholdet mellom vern og bruk i en ev. videre prosess, og mye av dette vil omhandle detaljer som enda ikke er vurdert.» ^{‟ Fagrapport Gaustad sykehus kulturminner og kulturmiljø s. 58}

Dette tydeliggjør at vurderinger av verdi har endret seg i nyere tid, og avdekker en holdning i dagens helsesektor som står i kontrast til den ambisiøse helsepolitiske visjonen til Major og Schirmer på 1800-tallet.

Gjennom setninger som «Gaustad sykehus er i dårlig tilstand og preges av en kombinasjon av høy alder og stort vedlikeholdsetterslep» ‟ Videreutvikling av Aker og Gaustad, konseptrapport 2018, s. 58   kan det virke som at helseforetakene vurderer de eldre byggene på Gaustad som utdaterte og uegnet for videre klinisk virksomhet. Slike formuleringer gjentas gjennomgående i plandokumentene og antyder at det er uaktuelt å vurdere den eksisterende bygningsmassen som et likeverdig alternativ til nybygg, med likhetstrekk til Abramsons beskrivelse av en ny norm om å vurdere gamle bygninger som foreldet.

Økonomiske analyser med målbare tall er konkret å vise til for aktørene høyt i helseforetakshierarkiet. Det er imidlertid en uforholdsmessighet at argumentasjonen om økonomiske kriterier veier så tungt i forvaltningen, når andre typer verdier ikke er utredet. 

Et eksempel kunne være fenomenologiske verdier. Ifølge Store norske leksikon er fenomenologi en filosofisk tankeretning som handler om hvordan man oppfatter eller erfarer noe, ^{‟ https://snl.no/fenomenologi} og kan for eksempel overføres til verdien av å være ute i frisk luft i naturnære og rolige omgivelser for en pasient i et sykdomsforløp. Det er et paradoks at en slik verdi, som egentlig ikke er målbar, på lenger sikt kan føre til økt økonomisk verdi dersom liggetiden til en pasient reduseres. 

Gjennom planprosessen har det vist seg at interesser, verdisyn og standpunkt står i motsetning til hverandre, og det er stor uenighet om prioriteringer og vurderinger av verdi. På tross av motstand og innvendinger fra både privatpersoner, politikere og fagmiljøet, i tillegg til innsigelser fra Riksantikvaren, er det tydelig at beslutningsprosessen er preget av avgjørelser basert på kalkyler om fremskrevet kapasitet og økonomisk bæreevne mer enn noe annet. 

Gaustad kan og bør bevares med funksjonen det ble bygget for, og jeg mener at det er historieløst å ikke utrede muligheten for det. Med nødvendig oppgradering, ombygging og nybygg i samarbeid med antikvariske myndigheter kan Gaustad også i fremtiden oppfylle gjeldende krav til behandlingstilbud, hvis beslutningstakerne er åpne for å prioritere andre verdier enn de økonomiske.

Verdien av å klappe en hest kan ikke legges inn i en kalkyle.

Hannah Helland-Hansen jobber i Bølgeblikk arkitekter, som er del av teamet som tegner Nye Rikshospitalet. Helland-Hansen jobber ikke direkte med prosjektet, og denne teksten er skrevet som student på NORDMAK-programmet, Nordisk master i arkitektonisk kulturarv. 

Kilder

Bøker

Abramson, D. 2016: Obsolescence – An Architectural History, The University of Chicago Press, Chicago, USA
Astrup, C., Dahl, A. og Retterstøl, N. 1980: Gaustad sykehus 125 år, Universitetsforlaget, Oslo, Norge

Artikler

Bamle, P. 2024: Galskap i psykiatrien, Morgenbladet 15. november
Hvattum, M. 2016: Major og Schirmers Gaustad, Tidsskrift Norsk Legeforening 

Plandokumenter

Helse Sør-Øst: Videreutvikling av Aker og Gaustad Konseptrapport Oslo universitetssykehus HF 16. november 2018.

Ratio Arkitekter, Arkitema Architects, Sweco og Metier OEC: Mulighetsstudie gamle Gaustad  siste revisjon 2018.

Kulturminneconsult AS: Fagrapport Gaustad sykehus Kulturminner og kulturmiljø siste revisjon 7. februar 2022.

Rambøll: Statlig reguleringsplan for Gaustad sykehusområde planbeskrivelse til vedtatt plan siste revisjon 12. januar 2023