Dagslystuber, beregningsmetode og redegjørelse mot krav i TEK17

Hvordan dagslystuber skal brukes i en beregning er avhengig av type software som brukes til å gjennomføre dagslysberegninger.

Hvis man bruker Relux/Dialux vil man kunne bruke beregnings filer fra produsenten (.ies) hvor dagslysstyrke som fåes fra en dagslystube er angitt i lumen. Produsentene tilbyr også BSDF filer (Bidirectional Spectral Distribution Function Data) som kan brukes i Radiance basert simulering (Rhino/Diva/ClimateStudio).

Hvis man bruker IdaIce til inneklimasimulering og vil gjerne beregne dagslysfaktor (DF) samtidig, så er løsningen å simulere den vertikale dagslystuben som et overlys (takvindu). Vinduene i simuleringen tildeles visse parameter blant annet areal og transmisjonsfaktor. På samme måte har en dagslystube areal (avhengig av tube’s diameter) og transmisjonsfaktor. Den beregnes som summen av Tf av lyskollektoren, TTE (tube transmission efficiency, T.2. CIE 173:2012) og Tf av den utvalgte lysutslips elementet. Hvis tuben bruker isolasjonselement i form av 1/2/3 glass-skiver inn i tuben skal deres lystransmisjons reduksjon også stå til regnskap. En slik simulering kan brukes kun for å beregne dagslysfaktor (DF) under gradert overskyet himmel (Himmel type 1, CIE S 011/E:2003). I en slik beregning har man kontroll på parametere selv.

Produsentene som tilbyr beregningsfiler er tilbakeholdene med å diskutere muligheter med materialer/egenskaper i en dagslystube før de sender over filer med generiske data (ofte mye lavere transmisjonsfaktor enn det som kunne ha vært). Det finnes som regel mange forskjellige utslippselementer, med transmisjon som spenner fra 50% opptil 90%, noe som påvirker dagslysstyrke (lumen) betydelig. En annen utfordring er at produsentene har ikke mulighet å justere beregningsfiler for tubenes lengde bortsett fra standard lengde, 1m. Da er det umulig å bruke filen til å beregne dagslys gjennom et loft eller en hele etasje. I slike tilfeller vil jeg anbefale å bruke en av disse beregningsverktøyene; ‘’Tube Eff’’ og ‘’Holigilm’’, til å estimere endring i dags-lysstyrke p.g. lengde.

Hvordan redegjøre resultatene for dagslys ved bruk av dagslystuber er spørsmål jeg får fra både kollegaer og leverandøren av dagslystuber i Norge. Svaret er følgende: hvis man beviser tilfredsstillende dagslysforhold ved å vise til dagslysfaktor (DF i %) fra en simulering fra Dialux/Relux eller IdaIce skal det ikke begrunnes noe mer enn egenskapene av alle brukte dagslyssystemer (vinduer, overlys, dagslystuber). Man kan (men må ikke) utfylle sin definisjon av dagslysfaktor med forklaring av den totale dagslysfaktor som er sum av dagslysfaktor fra vinduer og dagslystuber: DFtot = DFvinduer + DPFtube, ved henvisning til beregnings metoden utviklet av X Zhang ved Napier University(2). Så lenge man bruker CIE standarden med overskyet himmel til å beregne dagslysfaktor, vil alle transparente bygningselementer bidra til dagslysforhold.

Hvis man derimot bruker klimabaserte beregninger for å vise til tilfredsstillende dagslysforhold gjennom dagslystimer (sDA) er det ikke noe man må beskrive bortsett fra å passe på at BSDF filer har riktige parameter for den spesifiserte tuben (egenskaper). Gjennom klimabaserte beregninger skal man bl. annet kunne bruke mange flere dagslyssystemer enn kun vinduer og dagslystuber. Dagslyssimulering vil bli preget av bruk av f. eks solavskjerming i tillegg.