Dansk landskapsarkitektur – akkurat nå
The Social Spine er et prosjekt av SLA der Skandinavias største studentbolig-kompleks har fått en grønn oppgradering.
Foto: SLALandskapsarkitekturen som fag står ved et veiskille, hvor fortidens idealer og nåtidens utfordringer møtes.
Av Martin Hedevang
På 1990-tallet var optimismen drivkraften, preget av troen på at design kunne forbedre menneskers livskvalitet og skape harmoniske bymiljøer. Men på 2020-tallet har pragmatisme overtatt rollen som det styrende prinsipp, hvor løsninger formes av nødvendigheten av å takle klimakrise, biodiversitetskrise og ulikhetskrise.
Samtidig har det skjedd en grunnleggende endring i fokus: Landskapsarkitekturen beveger seg fra menneskesentrert design til en tilnærming som tar høyde for alle arters behov og eksistensberettigelse. Det handler ikke lengere bare om å skape vakre og funksjonelle rom for mennesker, men om å utvikle løsninger som også understøtter dyre- og planteliv.
Dette skiftet gjenspeiles også i ressursforbruket, hvor man har gått fra lineære modeller som uttømmer naturens ressurser, til sirkulære systemer som fremmer gjenbruk og en mer bærekraftig tilnærming til materialvalg og drift.
Denne omstillingen stiller store krav til landskapsarkitektene, som nå skal balansere flere hensyn i sitt design. Estetikk og funksjonalitet skal kombineres med løsninger som både tar høyde for klimaforandringer og fremmer biodiversiteten. Det handler ikke lengere bare om å skape vakre, menneskesentrerte rom, men om å utvikle løsninger som også understøtter naturens dynamikk og balanse.
I den moderne designprosessen skal etikken spille en like viktig rolle som estetikk og funksjonalitet – løsningene skal være både visjonære, realistiske og bærekraftige.
Landskapsarkitektur skal derfor forstås som et multidimensjonalt fag, hvor gamle idealer forenes med nye nødvendigheter. Design skal ikke bare appellere til menneskets sans for skjønnhet, men også være løsninger som er både praktiske og ansvarsfulle. Beplantning skal ikke lengere bare dekorere, men fungere som naturlige habitater som fremmer biodiversitet.
Estetikken skal strebe etter å skape helhetsorienterte løsninger som respekterer naturens integritet og samtidig bidrar til en mer bærekraftig fremtid for både mennesker og andre arter. Det er i denne sammensmeltningen av estetikk, etikk og funksjonalitet at landskapsarkitekturen kan spille en avgjørende rolle i samfunnets utvikling fremover.
Fra velferdsarkitektur til nødvendighetsarkitektur
Landskapsarkitekturen står sentralt når samfunnsutfordringene skal løses. Og løsningene skal finnes både i rommet mellom husene i byene og i det åpne landskapet mellom byene. I Danske Landskabsarkitekter (DL) har vi, med inspirasjon fra Den Grønne Ungdomsbevægelse, identifisert tre overordnede kriser og redefinert dem så de passer inn i en landskapsarkitektonisk sammenheng. Krisene er: klimakrisen, biodiversitetskrisen og ulikhetskrisen.
Bispebjergs helende hager har siden 2019 blitt restaurert av arkitekt Erik Brandt Dam og landskapsarkitekt Charlotte Skibsted.
Foto: Anne Prytz SchaldemoseKlimakrisen: tilpasning og forebygging
Danmark står overfor omfattende klimatiske utfordringer. Byer skal sikres mot stigende vannmengder fra oven, fra siden og nedenfra, mens CO2-reduksjon og -lagring skal tenkes inn i alt fra byrom til åpne landskaper. Her spiller landskapsarkitektene en avgjørende rolle som nøkkelaktører med evnen til å forene miljømessige og menneskelige behov. DL arbeider med å fremme ny viten og utvikle metoder som gjør tilpasning realistisk og bærekraftig.
Biodiversitetskrisen: naturens dynamikker i fokus
Artsrikdommen er truet, og det krever en større forståelse av naturens dynamikk – både i byer og i det åpne landskapet. Landskapsarkitekter kan tenke tverrfaglig og skape løsninger som styrker biodiversiteten på tvers av skalaer. Fra bynære naturprosjekter til store landskapsvisjoner er det essensielt at fagfolk leder an i arbeidet med å beskytte og fremme naturens mangfoldighet.
Ulikhetskrisen: inkluderende rom til alle
Adgangen til grønne områder og byrom er avgjørende for menneskers trivsel og sunnhet. Landskapsarkitekter har potensialet til å skape rom som ikke kun er estetiske, men også sosiale og inkluderende. Uansett generasjon, kjønn, sosioøkonomisk status eller fysisk form skal alle kunne finne plass og mening i fremtidens landskaper.
En holistisk tilnærming til krisene
De tre krisene påvirker ikke bare hverandre – de krever også løsninger som tar høyde for hvordan de overlapper hverandre. Klimakrisen akselererer biodiversitetskrisen, mens ulikhetskrisen forsterkes av klimatiske forandringer. Derfor er det nødvendig å unngå tunnelsyn og i stedet tenke helhetsorientert. DL arbeider med å fremme en tilnærming hvor man løser flere problematikker samtidig.
Løser samfunnets store utfordringer
I takt med at landskapsarkitekturen spiller en større rolle i den offentlige debatten, ser vi hvordan fagets utvikling og verdier blir tydelig gjenspeilet i prosjektene som preger våre byer og landskap i dag. I 2023 delte vi sist ut Dansk Landskabspris. Vinneren og de nominerte prosjektene hadde alle en innovativ tilnærming, som tok ansvar for både samfunnets utfordringer og naturens behov. Prosjektene gjenspeiler en voksende forståelse for hvordan landskapsarkitektur kan bidra til bærekraftighet, biodiversitet og sosial ansvarlighet. Hvert av de presenterte prosjektene søker ikke bare å forbedre fysiske rom, men også å imøtekomme de store globale utfordringene vi står overfor. Ved siden av vinneren, H.C. Andersens Have, var de nominerte prosjektene Karens Minde Aksen, The Social Spine og Bispebjergs Helende Haver.
H. C. Andersens Have
Vinnerprosjektet, H. C. Andersens Have, er et spektakulært og poetisk anlegg i hjertet av Odense, hvor landskap, arkitektur og bykvartal forenes i en harmonisk helhet. Hagen, som ble nyanlagt i 2021, ligger tett knyttet til H. C. Andersens Hus og fremstår som en magisk, labyrintisk hage, som inviterer besøkende til en sanselig opplevelse av naturens mange fasetter. I stedet for å gjengi konkrete historier fra Andersens eventyr, søker hagen å formidle den måten han opplevde og beskrev naturen på – som levende, foranderlig og full av detaljer.
De besøkende møter skiftende stemninger, hvor naturen kan fremstå både lys og luftig, mørk og mystisk, monumental eller skrøpelig. Hagen rommer en mangfoldighet av unike områder med et variert plantevalg, herunder agnbøk, barlind, bøk, kirsebærtrær, mammutblad, store bregner, furutrær og vrangbøk. Disse plantetypene, kombinert med spesielle vekstsystemer for prydplener, busker og bed, skaper en dynamisk integrasjon mellom design og natur.
Eksempler fra H. C. Andersens dagbøker og eventyr avslører hans fascinasjon for naturens detaljer og forvandlinger, og denne fascinasjonen avspeiles i hagens atmosfærer og plantevalg. Besøkende inviteres til å fordype seg i den magien og de overraskelsene som preger Andersens univers, mens de opplever en harmonisk sammensmeltning av bygning og landskap. H. C. Andersens Have er således ikke bare et grønt pusterom, men også en hyllest til en av Danmarks største kulturarvsskikkelser og hans poetiske syn på naturen.
MASU planning har vært landskapsarkitekt mens Kengo Kuma har hatt ansvaret for bygningene i det nye museet H.C. Andersens hus i Odense der utomhus er en like vesentlig kvalitet som bygningene.
Foto: Adam MørkBærekraftighet og samfunnsansvar
De nevnte prosjektene illustrerer hvordan landskapsarkitektur kan spille en sentral rolle i å forme fremtidens bærekraftige, sosiale og klimavennlige byrom. De er et bevis på at landskapsarkitekter i dag ikke bare skaper vakre og funksjonelle rom, men også bidrar til å løse noen av samfunnets mest presserende utfordringer – klimaforandringer, tap av biodiversitet og sosiale ulikheter.
I en tid hvor vi står overfor omfattende globale utfordringer, er det avgjørende at landskapsarkitekturen utvikles i takt med samfunnets behov. De prosjektene som vinner anerkjennelse og priser, som f.eks. Dansk Landskabspris, gir oss et glimt av hvordan fremtidens landskaper kan være både visjonære og realistiske. De viser hvordan landskapsarkitektene kan integrere nødvendige funksjoner som klimatilpasning og biodiversitetsfremmende tiltak med estetiske og sosiale verdier.
Gjennom helhetsorienterte løsninger og bærekraftige designmetoder kan landskapsarkitekturen fortsatt være en nøkkelspiller i utviklingen av våre byer og landskap – ikke bare som et estetisk element, men som en viktig bidragsyter til et mer bærekraftig og rettferdig samfunn.