Det trengs mer enn penger til helseforetakene

Finansiering av nybygg

«Min visjon er å legge Ringveien i tunnel ved Rikshospitalet og samle hele Oslo universitetssykehus (OUS) på Gaustad,» fortalte Bjørn Erikstein, direktør for OUS, til Dagens Medisin i oktober 2012, og han la til: «Dette er noe jeg har tenkt på i fire-fem år.»

Han hadde ikke utredet behov og mulighetsrom godt, og han var nok blendet av Ullevål-tomtens store markedsverdi. Samtidig var han fanget i helseforetaksmodellens prinsipp om finansiering av nybygg, med krav til egenkapital for å kunne ta opp lån hos staten.

Med en annen finansieringsmodell kunne Erikstein tenkt annerledes. Men helseforetaksmodellens krav til å jakte på egenkapital for å kunne oppta lån hos staten til nybygg, gjorde fristelsen for stor, og Eriksteins forslag om å selge Ullevål-tomten fikk tilslutning i Helse Sør-Øst (HSØ). Ullevål-tomten ble for øvrig anskaffet av Oslo kommune til sykehusformål allerede i 1887, og gitt bort gratis for statlig sykehusdrift ved innføring av helseforetaksmodellen i 2002.

Med tilstrekkelig utredning og kompetanse innen arkitektur, byplanlegging, landskap og natur, kunne Erikstein, OUS og HSØ på et tidlig tidspunkt ha erkjent at idéen med å samle store deler av OUS på Gaustad, ikke ville ha livets rett.

Det skjedde ikke, og i dag jobbes det med å realisere Eriksteins idé – kraftig nedskalert riktignok, men fortsatt stort og høyt, og ødeleggende både for landskapsrommet, naboer, og det eksisterende Rikshospitalets humanistiske arkitektur.

Når først galt har skjedd, er det fint å oppleve at «Nye Rikshospitalet 2031» er ivaretatt med god kompetanse innen både prosjektledelse og arkitektur. Sigrid Rannem fra stab utvikling i OUS ga Helsekonferansen 2026 et godt bilde av de seks lokasjonene for OUS (Gaustad, Storbylegevakt og lokalsykehus på Aker, Radiumhospitalet på Montebello, Livsvitenskapsbygget, samt Nedre Ila sikkerhetspsykiatri). Det er krevende prosesser, ikke minst med organisasjonsutvikling og forberedelse til å ta i bruk nye bygg, poengterte Rannem. 

Supplert med Kent Roger Bjørklund fra OUS, samt prosjektlederne Marcus Enskat og Rikard Tveiten, fikk vi en innføring i løsningene på Gaustad og Aker og hvordan oppgavene håndteres godt innenfor de rammer som er gitt.

Problemet er den tidligere avgjørelsen om å bygge på Gaustad, uten tilstrekkelige konsekvensanalyser. Den økonomiske gevinsten ved salget av Ullevåltomten, utgjør en relativt liten del av den årlige driftskostnaden for hele OUS. OUS kunne derfor bygd ut på Ullevål (hvor det er bedre plass) og etter hvert solgt Rikshospitalets bygningsmasse på Gaustad, til fornuftig gjenbruk for andre. Kanskje for litt mindre penger enn Ullevål-tomten, men ikke avgjørende for muligheten til å fornye hele OUS.

Utbyggingen på Gaustad er bare ett bevis på at arkitekturen blir skadelidende når helseforetakene bygger sykehus, slik Brochmann skrev i sin lederartikkel. I tilfellet Gaustad stabler Helse Sør-Øst alt for mange funksjoner inn på en alt for liten tomt, ødelegger et prisvinnende prosjekt, og gjør det umulig å finne en ny arkitektonisk løsning som er god. 

Dagens finansieringsmodell gjør at helseforetakenes betjening av renter og avdrag på store lån (for å investere i nybygg) ofte blir ødeleggende for virksomheten, og resulterer i uheldige krav om effektivisering for å spare penger, noe som igjen kan føre til dramatiske kutt i tilbudet til pasienter.

Det synes derfor fornuftig å innføre en annen finansieringsmodell, som gjør at staten tar investeringskostnadene til bygg, direkte og forutsigbart, mens driftskostnadene styres av foretakene selv – innenfor gitte rammer.

Ingen av de andre nordiske landene har valgt foretaksorganisering for sine sykehus, og mange i Norge tar til orde for å fjerne helseforetakene (og det tilhørende regnskapsprinsippet), ref. Terje P. Hagen i tidsskriftet «Overlegen» nr. 2-2025. I følge Hagen er dette mulig « …for eksempel ved at de regionale helseforetakene (RHF-ene) gjøres om til direktorater. I så fall vil styrene for RHF-ene bli fjernet og direktoratene lagt direkte under statsråden. Investeringsprosjekter blir da rasjonert gjennom en beslutningsprosess tilsvarende Norsk transportplan. En kan diskutere om en skal ha ett eller fire direktorater.»

Dette betyr selvsagt fortsatt at de økonomiske rammene for et nybygg kan bli tøffe, forenklinger og kutt underveis i planlegging og bygging kan være aktuelle, men et investeringsregime bør ikke ha direkte og uheldig påvirkning på et planlagt og nødvendig helsetilbud.

Kompetanse og engasjement

Da statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Sykehuset Innlandet i valgkampen sist høst, med den hyggelige beskjeden at det blir penger til nytt sykehus i Moelv, uttalte han at «Dette blir Europas mest moderne sykehus» når det åpner.

Jeg er sikker på at statsministeren ikke hadde moderne arkitektur i tankene, men først og fremst tenkte han på alt det avanserte utstyret og all teknikken som et nytt sykehus vil ha.

Jeg savner at statsministeren, kulturminister Lubna Jaffery, kommunalminister Bjørnar Skjæran og helseminister Jan Chr. Vestre gjør seg til kraftfulle talspersoner for arkitekturens betydning, og inspirerer til bruk av arkitektoniske virkemidler.

Mål og virkemidler må alltid kommuniseres jevnlig fra toppen i en organisasjon. Lysten og viljen til å prioritere arkitektur må være tilstede i det daglige arbeidet, ikke minst når budsjettene strammer. Arkitektur som signaliserer humanisme, kompetanse, trygghet, stofflighet og sanselighet er godt for oss – og skaper merverdier.

De som først og fremst skal inspireres er ledelsene i de fire regionale helseforetakene, ledelsene i de enkelte helseforetak/ sykehus og ledelsen i Sykehusbygg, men for øvrig absolutt alle som har et engasjement i planlegging og bygging, det vi si arkitekter, rådgivere og entreprenører.

Det nye Mjøssykehuset i Moelv er forventet å koste 18 milliarder, og er i 2026 kommet i forprosjektfasen, med planlagt byggestart i 2027. Mandatet for forprosjektet ble behandlet i styret i Helse Sør‑Øst RHF 18. desember 2025. Mandatet manglet da konkrete, prosjektspesifikke føringer for arkitektur – de skal først utvikles nå i forprosjektfasen, med bakgrunn i tidligere vedtatte samfunns- og effektmål. Styringsgruppen for prosjektet og ledelsen i Helse Sør-Øst har per 1.april 2026 ingen kompetanse innen arkitektur i egne rekker – det burde den hatt for lenge siden.

Ambisjoner

Forskningsbasert kunnskap om de fysiske omgivelsers bidrag til arbeidsmiljøet og til å få oss friske, er omfattende og god. Det er derfor mulig å argumentere for prioritering av god arkitektur og design som bidrar til trygghet og tillit, til effektive og inspirerende behandlingssituasjoner, som igjen gjør oss friske. 

Skal man først investere et tosifret tall milliarder, bør man derfor samtidig definere en skikkelig ambisjon om å løfte helsetilbudet på ett eller flere områder gjennom et utviklingsprosjekt, en pilot – ala det danskene gjør med sitt Mary Elizabeths Hospital i København. Slike ambisjoner må være med, og definert allerede i tidlige faser av prosjekter.

Rannveig Hägg Berge i Arkitektforbundet, sier det godt i Arkitektur.no, 12. februar 2026: «Arkitektonisk kvalitet må bestilles, ledes og forsvares – av et system som faktisk gir arkitekturen mandat … Når helhet og kvalitet ikke etterspørres i bestillingen, får de heller ikke status som styrende premisser i prosjektledelsen.»

I psykiatrien er det anerkjent at arkitektur er et verktøy i behandlingen av pasienter. Engasjementet og kompetansen som er tilstede i arbeidet med å skape effektive løsninger, gode romlige opplevelser, med å finne riktige farger, lys, stofflighet og sanselighet, er stor i psykiatriprosjekter – og er høyt prioritert.

Somatikken har hygiene og smitte å ta hensyn til i materialvalg og planløsninger. Psykiatrien har sikkerhet og sikring å ta hensyn til. Utover dette er det de samme effektene vi ønsker for begge kategorier pasienter – materialer og løsninger som signaliserer kompetanse og kvalitet, inngir trygghet og tillit, legger til rette for innflytelse og kontroll over egen situasjon, samt understøttelse av egne ressurser og evner.

Til tross for opplagte forbedringsmuligheter i helseforetakene, ble det på konferansen 29. og 30. april presentert en rekke imponerende prosjekter, ikke minst det nye brystkreftsenteret ved Radiumhospitalet, Livsvitenskapsbygget, og en rekke prosjekter innen psykiatri, herunder nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus.

NSH og Arkitektforum for helsebygg kan være fornøyd med årets konferanse. Den er en viktig arena for å skape debatt, utveksle kunnskap og erfaringer, og for å bygge nettverk. Innledere fra byggebransjen og helsesektoren ga interessante presentasjoner, og viste oss at god kompetanse og stort engasjement har vært avgjørende for de gode resultatene.