En verden skapt av mennesker

Kan vi tilnærme oss et bærekraftig samfunn ved å lære om smultringøkonomi?

Byøkologi er et begrep som brukes for å skape et helhetsbilde med forståelse av byen som sammenhengen mellom natur, samfunn og fysisk bebyggelse. Kombinasjonen av ulike bærekraftshensyn er blitt utforsket og forklart fra mange ulike perspektiver. Noen vektlegger først og fremst de miljømessige faktorene, andre i større grad de sosiale eller de økonomiske faktorene. Et tankesett som favner disse hensynene, og som har fått mye oppmerksomhet de siste ti årene, kalles «smultringøkonomi».

Byøkologi kan være en måte å tenke på og ta i bruk smultringøkonomi lokalt. Men hva er egentlig smultringøkonomi, og hvilken betydning har det for samfunnsutviklingen?

Kort fortalt er det en metode for å visualisere miljødata og sosiale data helhetlig i en sirkel, og med dette vise oss hvordan vi som samfunn må styre for å unngå økologisk kollaps på utsiden av sirkelen, og sosial kollaps på innsiden av sirkelen. Disse parameterne danner to grenselinjer for planetens tålegrense, som til sammen danner en «smultring», et handlingsrom for livet vi må planlegge samfunnet etter.

Metodikken for de ni ytre økologiske faktorene ble utviklet i 2009 av Stockholm Resilience Centre. Ideen om at vi kan definere og estimere slike tålegrenser for planeten, er blitt akseptert av FNs høynivåpanel for global bærekraftig utvikling. Et motargument til modellen har vært at noen faktorer er problematiske å estimere, og enkelte lokale problemer blir ikke nødvendigvis globale problemer, og motsatt. En global vurdering av enkelte faktorer kan derfor ikke gi et effektivt grunnlag for utforming av lokal miljøpolitikk, og kan til og med villede.

Men selv om konseptet om et slikt rammeverk for planeten har vakt kontrovers, har det også gitt nye perspektiver. Den britiske økonomen Kate Raworth viste i 2012 hvordan det økologiske rammeverket kan kombineres med sosial bærekraft. Diagrammet hun viste, lignet en smultring, og konseptet ble kalt «smultringøkonomi». Et bærekraftig samfunn må utvikle en politikk for et levesett som ikke belaster planeten utover den øvre økologiske rammen, og samtidig sikrer en velferd som løftes over den nedre sosiale grensen. Utgangspunktet til Doughnut Economics er å endre målet fra endeløs BNP-vekst til balansert velstand.

Smultringen som kompass for verdenssamfunnet

Hvis vi følger rasjonaliteten for metoden, så vil utfordringen for vår generasjon være å finne løsninger for samfunnsutviklingen og en politikk som styrer oss inn i denne smultringen. Samfunnets avtrykk, naturressursene vi belaster planeten med, er et resultat av vårt levesett. Selv om dette er globale utfordringer, handler løsningene ofte om helt lokale ting, som hvordan ditt nærmiljø ser ut, hva slags varer og tjenester du benytter og hvordan du benytter deg av dem.

Alt vi foretar oss, skaper mobilitet, enten vår egen direkte, eller indirekte, ved at vi for eksempel bestiller en vare som først må produseres et sted i verden, og deretter sendes til oss. Vi må bli mer bevisste på hva som forårsaker lokale konsekvenser, og hva som forårsaker indirekte konsekvenser langt unna oss selv. Vi må designe samfunnet med en slik bevissthet, der økologien danner premissene for designoppgaven vår, i stedet for at våre design utilsiktet viser seg å ha negative konsekvenser for økologien – slik vi har holdt på med i lang tid.

Dette er et nødvendig, og radikalt, tankeskift. Men når vi innser at mennesket også er natur, så vil vi se at dette skiftet ikke innebærer å redusere vår livskvalitet. Det handler mer om en bevisstgjøring av og om de komplekse systemene vi lever i.

Så hva gjør verdens byer?

Konseptet «smultringøkonomi» har inspirert et globalt fellesskap av forandringsskapere som ønsker å omsette ideene til handling. Et interessant samarbeid er Thriving Cities Initiative (TCI). TCI mener at for å oppnå «smultringen» på global skala kreves handling på flere nivåer, inkludert i byer, og byer bør være ledende i å drive denne endringen.

Et sentralt verktøy for TCI er City Portrait basert på smultringkonseptet. City Portrait er et «holistisk øyeblikksbilde» av en by, beskrevet av fire tematiske perspektiver, «linser». På lokal skala spør City Portrait «hva innebærer det for befolkningen i denne byen å utvikle seg og trives?» og «hva ville det innebære for denne byen å utvikle seg innenfor dets naturlige miljø?». På global skala spør den «hva ville det innebære for denne byen å respektere velferden til mennesker over hele verden?» og «hva ville det innebære for denne byen å respektere helsen til hele planeten?». Metodikken for City Portrait oppstod i et samarbeid mellom Kate Raworth og Janine Benyus fra Biomimicry Institute.

Flere byer har utforsket hvordan vi kan tilnærme oss en politikk for byutvikling gjennom bruk av metoden «city portrait»:

Amsterdam sluttet seg til TCI med visjonen «en blomstrende, gjenskapende og inkluderende by for alle innbyggere, samtidig som planetens grenser respekteres». Ledet av smultringkonseptet, og ved å bruke City Portrait som et verktøy, ble Amsterdam City Doughnut utgitt i 2020.

I Finland var Pirkanmaa den første byen som brukte City Portrait for å analysere byens nåværende tilstand. I prosessen med å analysere den nåværende situasjonen i byen stilte Pirkanmaa de fire spørsmålene til de fire linsene fra City Portrait ett etter ett, og klargjorde de lokale målene basert på bystyrets kommunale strategi.

Melbourne har fokusert deres byportrett mot medvirkning, for å skape en felles åpen plattform for deling av data og samfunnsinitiativer. Gjennom å synliggjøre historier fra byen, levendegjør de data og konkretiserer hva et liv i smultringen innebærer.

Byportrett for Oslo

I Norge var Hav Eiendom tidlig ute med å bruke metodikken. Med DEiG, «Doughnut economics in Grønlikaia», analyserte de prosjektet fra den økologiske dimensjonen, den sosiale dimensjonen og det globale perspektivet etter City Portrait, og viste at denne metoden kan spille en rolle for å fremme bærekraftig utvikling av norske byområder.

Bykuben har sammen med Pådriv Oslo utforsket hvordan metodikken kan tas i bruk for å finne gode løsninger for hvordan vi fortetter byer, handler og forbruker varer. Et byportrett, utviklet i tråd med smultringmetodikken, vil kunne gi inspirasjon og være et viktig innlegg i diskusjonen om hva som er bærekraftig byutvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Metoden krever forståelse og samarbeid mellom mange ulike aktører og profesjoner, og det vil være avgjørende for en vellykket overgang til det bærekraftige smultringsamfunnet at vi viderefører og styrker organer og forum for tverrfaglig samarbeid, og at arkitekter og andre planleggere melder seg på i dette arbeidet.

Referanser

1) A safe operating space for humanity. Rockström et al., 2009a.

2) Planetary boundaries: exploring the safe operating space for humanity. Rockström et al., 2009b.

3) Planetary boundaries: Guiding human development on a changing planet. Steffen et al., 2015.

4) Safe and just operating spaces for regional social-ecological systems. Dearing et al., 2014.

5) Rio+20 zero draft accepts ‘planetary boundaries’. 2012.

6) The planetary boundaries hypothesis: A review of the evidence. Nordhaus et al., 2012.

7) Green economy is about respecting nature's boundaries. WWF, 2013.

8) A Safe and Just Space for Humanity: Can We Live Within the Doughnut? Raworth, 2012.

9) Global Environment Outlook 5, environment for future we want. UNEP. 2012.

10) We must set planetary boundaries wisely. Lewis, 2012.

11) Global environmental change II: Planetary boundaries: A safe operating space for human geographers? Brown, 2017.

12) A Doughnut for the Anthropocene: humanity’s compass in the 21st century. Raworth, 2017.

13) The Future of Urban Consumption in a 1.5°C World. C40 Cities: Headline Report, 2019.

14) Creating city portraits. A methodological guide from The Thriving Cities Initiative. Doughnut Economics Action Lab, Biomimicry 3.8, C40 Cities, and Circle Economy, 2020.

15) The Amsterdam city doughnut: a tool for transformative action. Doughnut Economics Action Lab et al., 2020.

16) Pirkanmaan nykytila-analyysi. Kohti sosiaalisesti oikeudenmukaista ja ekologisesti kestävää Pirkanmaata.

17) Smultringøkonomi for nye nabolag. Hav eiendom, 2022.

18) A good life for all within planetary boundaries. O’Neill et al., 2018.