Fehn & Grung: Den kreative våren og førsommeren 1951

Det hektiske 1951

Perioden fra høsten 1950 til høsten 1951 må ha vært ekstremt krevende, men også kreativt forløsende for Fehn og Grung. I løpet av dette året arbeidet de med minst seks prosjekter: Á la Greque (1949–1953), Utkast til småindustri i Bærum (antagelig høsten 1950), Økern Aldershjem (1950–1955), Bergen seilforening (1951), Krematorium (1951) og sammen med Jørn Utzon Boligkompleks på Arnebråten (1951).⁴

Økern aldershjem ble arkitektduoens første realiserte bygning og er godt dokumentert. Selve designprosessen er mindre kjent, men noe vet vi.⁵ Som assistenter på Byarkitektens kontor ble Fehn og Grung involvert høsten 1950, etter at kommunen hadde arbeidet med planene i noen år. De utarbeidet sitt radikalt nye konsept, på kun én etasje med store vinduer og flate tak, delvis på fritiden, og enkelte tegninger må ha foreligget i januar 1951.

Byarkitekten Peder Daniel Hofflund sendte 11. januar 1951 nye tegninger inn til evaluering og i byggekomiteens møte 1. februar ble planene bearbeidet fortløpende, før en endelig avgjørelse.⁶ Dette indikerer at Fehn og Grung fikk resten av vinteren, våren og deler av sommeren 1951 til å videreutvikle planene. Et større antall tegninger, alle atert juli 1951, fremstår som et komplett forprosjekt av Økern aldershjem, og er signert med P.D. Hofflund, S. Fehn og G. Grung.⁷

Et mindre kjent parallelt prosjekt Fehn og Grung arbeidet med, antageligvis fra februar til april 1951, var Bergen seilforening. Den tradisjonsrike foreningen (stiftet 1872) forutså at de grunnet havneutbygging ville bli «fordrevet» fra Dokken i Bergen. En artikkel i Bergens Tidende 1950 påpekte at Bergen savnet en fjordrestaurant mens Oslo hadde «Kongen» og «Dronningen». Bergen kunne på Kvitturspollen få «Kronprinsen».⁸ I februar 1951 godkjente seilforeningen kjøpet av tomten på Kvitturspollen ved Hjellestad, en bukt på østsiden av Raunefjorden ved Bergen.⁹ Foreningens formann 1950–1951 var skipsreder Georg von Erpecom med forbindelser til Grungs forlovede Karen Sophie Kaltenborn.¹⁰ Med utgangspunkt i en eksisterende bygning utarbeidet Fehn og Grung et ambisiøst modernistisk prosjekt med restaurant og klubbhus. Tegningene er datert april 1951, og i situasjonsplanen lå også et svømmebasseng med stupetårn og et noe beskjedent bryggeanlegg.

Klubbhuset og restauranten var formet som et stramt og rent byggverk på to etasjer, med en stor utskytende balkong i betong. Planløsningen for både klubbrommet i kjelleretasjen og hovedetasjens restaurant var lagt i en U-plan og formet som to store åpne sammenhengende rom. I hovedetasjens indre kjerne lå kjøkken med overlys. Restauranten ville få sammenhengende glassfasader med stort lysinnfall fra øst, syd og vest, og er det første identifiserte utkastet fra Fehn og Grung og PAGON-gruppen som tematiserte deres «glasshusidé». Byggets profil mot øst og vest med den store utkragede balkongen og en større peis i naturstein, ga klare assosiasjoner til Frank Lloyd Wrights Fallingwater (1935–1939) og John C. Pew House (1940). Samtidig var de arkitektoniske volumene strammet til slik at anlegget som helhet fikk et interessant særpreg. Referansene til Wright er interessante, og kan sees i sammenheng med Utzon og PAGON.

Fra Wright til Mies?

Høsten 1950 frem til høsten 1951 var blant PAGONs mest kreative perioder. I 1951 ble Korsmo-parets leilighet i Løchenveien på Bygdøy (1950–1951) ferdigstilt, der gruppen skal ha hatt mange møter. Det er i denne perioden Utzon fungerte som gjestemedlem av PAGON og tidvis var i Oslo. I 1950–1951 holdt eksempelvis Utzon tre gjesteforelesninger ved SHKS om Frank Lloyd Wright.¹¹

Dette kan ha inspirert Fehn og Grung til utformingen av Bergen seilforening. Idéflyten og inspirasjonene, både gjennom egne prosjekter og felles inspirasjonskilder i studier av Wright, Mies, Eames og Neutra fremstår som særlig aktuelle, selv om det fra våren 1951 av later til å ha foregått en forskyvning fra Wrights arkitektoniske ideer til et fokus på Mies’ bruk av murer og konstruktive klarhet, kombinert med en interesse for japansk og kinesisk arkitektur. Senere samme år publiserte Norberg-Schulz «Kina og den moderne arkitekturen», der han så innflytelse fra Kina i prosjekter av Mies, Niemeyer, Wright og Neutra.¹²

Interessen for Mies var knapt noe nytt hos Fehn og Grung, som da de i noen intense høstmåneder i 1949, over utformingen av Á la Greque, trolig studerte Mies’ 1920-talls villaer både i det formale, materialbruk og i terrasseringen.¹³

Muren og glassveggen

Korsmo og Norberg-Schulz’ glasshus i Planetveien 10, 12 og 14 (1952–1955) representerte ifølge arkitekten Kjell Lund et kultursjokk.¹⁴ Blant PAGON-arkitektene arbeidet flere med glasshus-problematikken fra 1951 og fremover, der arkitektoniske fellestrekk ble anvendt på typologier som boliger, krematorium og kirker.¹⁵

Ved siden av Bergen seilforening, arbeidet Fehn og Grung i 1951 også med konkurranseprosjektet Krematorium (1951) og i samarbeid med Jørn Utzon med Boligkompleks på Arnebråten (1951). Krematorium og Utzons Eget hus ved Hellebæk (1951–1952) er blitt stående som kanoniserte verk. De er ikke rene glasshus, men sentralt i alle tre prosjekter er en bakenforliggende mur, et relativt åpent sentralt rom med en viss fleksibilitet og foranstilte glassfasader med vinduer fra gulv til tak med utsikt ut til naturen. Felles er også en horisontal betoning med flate tak, kubiske volumer og enkelhet i formgivningen. Det er påfallende at prosjektene i liten grad er blitt studert i sammenheng.¹⁶

Utzons Eget hus er kjent for å ha introdusert den åpne planløsningen til Danmark,¹⁷ med stor påvirkning på arkitektenes egne eneboliger.18 Umiddelbart kan man forestille seg et narrativ der Utzons hus dannet en prototype også for Fehn og Grung, fulgt av samarbeidet om Arnebråten, og deretter Krematorium. Eller kan det ha vært motsatt: At Fehn og Grung først utformet Krematorium, deretter utviklet Fehn, Grung og Utzon Arnebråten, fulgt av Utzon-parets familiehus?

Prosessen rundt Utzons hus og krematorium

Ekteparet Jørn og Lis Utzon skal ha anskaffet den skrånende tomten i Hellebæk-skogen etter en sykkeltur til Nord Sjælland i 1951.¹⁹ Andre kilder hevder 1950.²⁰ Utzon-paret skal ha campet på tomten over flere måneder, både for å finne den perfekte byggegrunnen, men også for å spare opp penger.²¹ I Utzon-litteraturen hersker det enighet om at Utzon forlot sine første planer inspirert av Wrights Usonian houses ved å oppholde seg på tomten, der han monterte lerreter på 5 x 2,4 m for å prøve ut en fullskala-modell.

I denne prosessen ble innflytelsen fra Mies sterkere.²² «Resultatet av modelforsøgene blev et princip med fulkommen lukket nordside og en helt åpen glass-side mot syd-sydvest», skrev Utzon i Byggekunst.²³ Men når skjedde disse modellforsøkene? Og på hvilket stadium var Fehn og Grungs øvrige prosjekter da de påbegynte samarbeidet med Utzon om Arnebråten?

Den åpne arkitektkonkurransen om krematorium og gravkapell i Larvik var utlyst i februar 1951. Dette viktige prosjektet av Fehn og Grung – der en lang mur skulle markere skillet mellom hverdagsliv og passasjen inn til et hellig sted, og vandringen langs muren mot og inn i et lavt kapellrom med en hel glassvegg med utsikt ut mot naturen – er mye kommentert. Her skal vi nøye oss med å påpeke at innleveringsfristen var 1. juni, hvilket tilsier at prosjektet startet tidligst i februar mens en utsatt innleveringsfrist til 15. juni muliggjør at Fehn og Grung drøyde innleveringen til dette tidspunktet.

Arnebråten

Tegningene til Arnebråten er datert juni 1951, hvilket tilsier at Fehn og Grung sannsynligvis hadde fullført Krematorium før de forlot Oslo. Da de ankom Utzons leilighet i København, var Lis og barna dratt til sommerhuset. Mens de øvrige i PAGON deltok på CIAM 8 i Hoddesdon i England i juli 1951, dannet Fehn, Grung og Utzon «Småhusgruppen» med mål om å tenke nytt og alternativt rundt boligbygging.

Som Odd Østbye har påpekt, ble dette et nydelig prosjekt som fikk frem det aller beste i dem alle tre.²⁴ Arbeidsfordelingen skal ha vært at Utzon og Grung arbeidet med modeller, og Fehn med tegninger. Det var enighet om verdien av å bruke modell i arbeidsprosessen, og modellfoto var meget viktig i Fehn og Grungs visualiseringer. Utzon skal som kjent ha mislikt å arbeide prosessuelt med plantegninger. Både Grung og Utzon var dyslektikere, og har fremhevet hvordan de planla hus gjennom å tenke i «rom».

Fehn er kjent for sine fantastiske vakre tegninger og skisser, og fra Arnebråten har vi situasjonsplanen (1: 400) og foto av hans skjemategning med planer, snitt og fasader.²⁵ Fehns situasjonsplan forholder seg til terrengets koter og fremstår topografisk gjennomtenkt. Nyoppdagede modellfoto viser den enkle modellen de utarbeidet, og som trolig hjalp konseptutviklingen etter at de studerte topografien og la ut et veinett. Modellfotografier viser at Utzon og Grungs modell var et utsnitt av planens del i syd, med en husrekke langs en relativ rett vei før den slynger seg. Nedenfor feltet, en klynge med kubiske småhus.

Husrekken langs veien hadde større boenheter og minnet om muren og glassveggen i Fehn og Grungs Krematorium, spesielt når man ser på Fehns fasadetegninger. En forskjell var enkelte steders inntrukne glassfasader, der gulvet skulle fortsette ut til terrassen, som i Utzons Eget hus. Et annet modellfoto demonstrerte hvor bratt husene lå i terrenget, og hvordan de små kubiske volumene ville fremstå med flate tak og store glassåpninger mot syd og vest. Klyngehusene vekker assosiasjoner til enkelte av Utzons foto fra Marokko fra 1947, som illustrerte kubiske hus tilpasset et skrånende terreng. Vi vet at Fehn et par uker senere besøkte Utzon for flere tips om Marokko.

Mer undersøkelser er nødvendige for å konkludere over hvem som inspirert hvem i prosessen rundt disse tre prosjektene. Et tredje mulig narrativ, er jo at konseptene til Krematorium og Utzons Eget hus var utarbeidet før de kom sammen, og at trekk fra begge to ble kombinert i Arnebråten. Hensikten her er å minne oss om betydningen av idéutveksling mellom nære kollegaers fruktbare, kreative vekselvirkninger.

Sluttnoter

¹

Per Olaf Fjeld, The Thought of Construction (Rizzoli, 1983), Christian Norberg-Schulz og Gennaro Postiglione (red.), Sverre Fehn: Works, Projects, Writings (Monacelli Press, 1997) og Per Olaf Fjeld, Sverre Fehn: The Patterns of Thought (Monacelli Press, 2009).

²

Espen Johnsen, PAGON: Scandinavian Avant-Garde Architecture 1945–1956 (Bloomsbury, 2023). 

³

«PAGON-medlemmers arbeider», Byggekunst nr. 6 og 7 (1952): 116–117.

⁴

Kun Økern aldershjem ble bygget. À la Greque ble vurdert som for kostbart. I 1954 utviklet Grung et nytt prosjekt som Fehn ble med på å fullføre som Museumsbygning for De Sandvigske Samlinger på Lillehammer (1954–1959).

⁵

Se Johanna Benterud, Arkitektur og alderdom: Et nærstudium av bidragsytere og byggeprosessen til Økern Aldershjem 1946–1955 (Masteroppgave i kunsthistorie, IFIKK, UiO, 2023). Margrethe Dobloug, Bak verket: kunnskapsfelt og formgenerende faktorer i nyttearkitektur 1935–1985 (Doktoravhandling, AHO, 2006).

⁶

Benterud, Arkitektur og alderdom, 20. Benterud viser til Oslo Byarkiv, Sosialrådmannens arkiv, Syke- og pleiehjem – Økern alders- og sykehjem, Da – LO153/3, brev, sign. Peter Daniel Hofflund. 11. januar, 1951.

⁷

Dette tegningssettet ble lagt frem på neste byggekomitemøte 31. august. Byggekomiteen var fortsatt positive til prosjektet og sendte det videre til Formannskapet og bygningsmyndighetene til anbefaling for videre godkjenning. Benterud, Arkitektur og alderdom, 21.

⁸

«Blått lys for de hvite seil i Dokken», Bergens Tidende, 9. juni 1950, 3.

⁹

Atle Thowsen, Fra Dokken til Kvitturspollen: Bergen seilforening 1872–1972 (Stavanger: Bergen seilforening, 1972), 113–114.

¹⁰

Karen Sophie Kaltenborns (1930–1983) foreldre var Ferdinand Otto Kaltenborn (1892–1971) og Karen Sophie von Erpecom (1903–1950).

¹¹

Statens håndverks-og kunstindustriskole i Oslo. Årsmelding 1950–1951 (Oslo, 1952), 32.

¹²

Christian Norberg-Schulz, «Kina og den moderne arkitekturen», Byggekunst, nr. 11 (1951):177–183.

¹³

Johnsen, PAGON, 85, 117.

¹⁴

Kjell Lund, “Norge”, i Helge Abrahamsen (red.), Nordiske Småhus (Oslo: Nordisk Byggedag VII, 1958), 141.

¹⁵

Sverre Fehn og Odd Østbyes konkurranseprosjekt «The Lion of St. Mark» (1952) til kirke på Herøya er et godt eksempel.

¹⁶

Et unntak er Michael Asgaard Andersen, Jørn Utzon. Arkitekturens tilblivelse og virke (Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck, 2011), 116.

¹⁷

Jørn Utzon og Henrik Steen Møller, «Conversations”, i Henrik Sten Møller & Vibe Udsen, Jørn Utzon Houses (Living Architecture, 2004), 14.

¹⁸

Andersen, Jørn Utzon, 195.

¹⁹

Utzon og Møller, “Conversations”, 13.

²⁰

Michael Sheridan, Landmarks. The Modern House in Denmark (Hatje Cantz, 2014), 77.

²¹

Richard Weston, Utzon: Inspiration, Vision, Architecture (Edition Bløndal, 2002), 60.

²²

Weston, Utzon, 67.

²³

Jørn Utzon, «Eget hus ved Hellebæk», Byggekunst, nr. 5 (1982): 5.

²⁴

Odd Østbye intervjuet av Ingvar Mikkelsen. Arkiv, i Nasjonalmuseet arkiv og bibliotek.

²⁵

Tidligere befant Fehns situasjonsplan seg i Arne Korsmos private arkiv (nå i Nasjonalmuseets samling). Dette kan muligens forklares med at prosjektet skulle publiseres og bli brukt i utstillingsvirksomhet i forbindelse med SHKS (1952) og/eller til CIAM 9 (1953).