Født til å tegne – Birgit Cold

Av Sigmund Asmervik

Publisert 30. mars 2023

Tegning av St. Markus-plassen

Markusplassen, Venezia, 1994.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)

Birgit Cold var bevisst på at kroppen vet mer enn hodet og overskrider matematikkens og logikkens begrensninger, skriver Sigmund Asmervik i et essay om den danske professoren og håndtegneren.

Av Sigmund Asmervik

På forsiden av Arkitektnytt nr. 11/22 het det: Tegneglede. Det tegnes for lite med hånd, hevdes det. Nå svarer arkitekter i alle aldre på hvorfor håndtegninger er så viktig, het det videre.

Det likte jeg godt. Med denne teksten vil jeg hylle og hedre Birgit Cold, som døde brått og uventet 16. desember, for hennes innsats med å fremsnakke verdien og nytten av å tegne og skissere

Birgit tegnet i hele livet. Ingen over og ingen ved siden. Og ikke bare tegnet, men også utforsket og analyserte, og da spesielt skissen som fenomen. Med referanser til blant andre miljøpsykolog David Canter og til danske Tor Nørretranders og den skjellsettende boken, Merk verden, En beretning om bevissthet.

Birgit kom til Trondheim sommeren 1964. Hun var utdannet som arkitekt fra Kunstakademiets arkitektskole i København i 1961, og ble etter hvert ansatt ved NTH, hvor hun ble resten av livet. Hun var nok den arkitekten som tegnet mer enn de aller fleste kollegaer.

I innledningen til boka, Skissen som samtale, formulerer hun sitt forhold til det å skissere slik: 

 «Jeg skisserer for å se og huske. De steder jeg ikke har skisser for har jeg glemt. Jeg tegner ikke for å dokumentere steder og arkitektur, og jeg føler verken prestasjonspress eller behov for å gå systematisk til verks».

Og videre om skissen som samtale:

«Skissen kan oppfattes på et øyeblikk, bokstavelig talt, eller den kan studeres nøye» og «kunsten å tale og å skissere er å stoppe opp i rett tid, når informasjonen er dyp nok til å meddele det essensielle og det underforståtte eller usynlige, og den ikke gis informasjon som virker forstyrrende eller kontroversiell. Hvis man sier eller tegner for mye, informasjonens styrke svekkes».

Det er et paradoks at hun stadig gjentar at det ikke er sluttproduktet som er viktig, mens vi andre blir fanget og nærmest hypnotisert av den treffende streken som kortfattet formidler et klart budskap. Hun utforsket og behersket alle teknikker med penn, blyant eller pensel med ulike motiv og ulik detaljeringsgrad. Men noe holdt hun fast på. Det lille formatet, ofte i A5. Eksempler på hennes teknikk og ferdighet er skissene av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthors miniatyrlignende museumsbygg på «stylter» i Almannajuvet i Sauda, Markusplassen i Venezia, hus i Japan med flere.

Tegning av Almannajuvet

Almannajuvet, Odda, 2018.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)
Tegning av Japan, Yokohama, 1985

Yokohama, Japan, 1985.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)

Miljøpsykologi og glassgata på Dragvoll

Det skjedde noe med hennes forhold til sine tegninger og skisser på slutten av 1970-tallet. Hun oppdaget David Canter og miljøpsykologien og i boka, The Psycology of Place, der Canter diskuterer i forhold til tre tema: aktiviteten, stedets karakter og forestillinger som folk har om aktiviteter og den fysiske ramme (Canter, 1977). Temaene omsatte Birgit til sitt blikk og sine skisser.

Da jeg begynte jeg som avdelingsleder i Sintef, arkitektur og byggteknikk i 1983, var Birgit en del av staben. Jeg ble invitert inn i prosjektet, Evaluering av den overdekte gaten på Universitetssenteret på Dragvoll. Metoden var en semantisk miljøundersøkelse basert på intervjuer av studenter og ansatte. Inspirert av Canter, supplert med svenske Rikard Küller og av nordtrønderen Jarle Gunnar Sorte ved Lunds universitet, dannet dette grunnlaget for metoden.

Birgit, som var et ekte barn av funksjonalismen, en humanistisk modernist med referanse til blant annet Bauhaus, ville vite mer eksakt om hvordan arkitektur med form, materialer, lys og farge påvirker oss. Dette ble starten på en livslang søken etter kunnskap om dette forholdet. For Birgit ble redskapet skissen, skissen som samtale mellom objektet og den som tegner og den som opplever tegningen. I 2008 ble dette godt dokumentert gjennom boken, Skissen som samtale (Cold, 2008).

Tegning av Dragvoll

Universitetet på Dragvoll, Trondheim, 1989.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)

Hva er et godt forskningsmiljø?

Tidlig på 1990-tallet ble Birgit kontaktet av svenske Byggforskningsrådets vätenskapliga nämd. Oppgaven var «Hva er et godt forskningsmiljø?». Hun krevde da å få med meg i prosjektet. I 1995 forelå rapporten; Et godt forskningsmiljø er levende, krevende og modig. Begrepene kunne like godt vært sagt om Birgit. Levende med sin uimotståelige humor og sjarme. Krevende i et hvert møte med studenter, universitetsautoriteter eller postmodernister. Men hun insisterte ikke på å ha rett, men inviterte til dialog. Hadde andre et bedre alternativ så aksepterte hun det uten problem. Aldri noen diskusjon hvem som skulle stå eller ligge øverst. Hun var ikke redd for å stikke seg ut. Som konfirmant, på fjorten år og et hode høyere enn alle de andre, måtte hun stille seg helt bakerst i rekken.

I artikkelen, Skissen som kreativ dialog, i rapporten og det gode forskningsmiljø sorterer hun mellom seks forskjellige former for skisser:

1) Skissen som fascinasjon. Den er et umiddelbart, friskt og visuelt uttrykk for en idé eller en situasjon

2) Skissen som fortelling eller samtale. Den er en fortelling uten ord. Den kan gripes i et øyeblikk bokstavelig talt, og den kan studeres nøye. Skissen kan også være en intern samtale mellom meg selv og det underbevisste.

3) Skissen som felles forståelse. Dette er spesielt akseptert hvor det estetiske og kunstneriske innholdet er viktig og er mer legitim enn i naturvitenskapen.

4) Skissen som informasjon. I designprosessen er det nødvendig å kunne peke på visuelle ting og eksempler for å kunne diskutere og gjøre valg.

5) Skissen kan også være som et løfte. Forfatteren løfter fram fremtidige former og rom, om forventede opplevelser gjennom idéen til romlig kvalitet.

6) Skisse og dikt. Begge deler kan begge handle om tause landskap, der det underforståtte budskapet formidles til mottakeren gjennom ulike former for antydninger. (Cold 1995)

En anekdote forteller om da den kreative og utfordrende professor Jens Glad Balchen, ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU fattet interesse for Birgits bruk av skisser i sin undervisning av arkitektstudenter. Det førte til at hun fikk forespørsel om å ta i bruk skissen som redskap i undervisningen i et så særdeles komplisert emne som kypebernetikk.

Tegning fra Italia

Italia, Riomaggiore, 1968.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)

Mærk verden

Boka Mærk verden, en beretning om bevidsthed, skrevet av danske populærvitenskapelige forfatter Tor Nørretranders, fikk stor betydning for hvordan hun så på sin egen skisseproduksjon. Spesielt viktig ble tema som å kaste bort informasjon, bevissthetens båndbredde, bevissthetens opprinnelse og det halve sekunds forsinkelse. Dette ble det vist til av hjerneforskeren Benjamin Libet, som baserte sine resultater om hjernens funksjon som for eksempel «Hva er forholdet mellom en begivenhet slik den kan registreres og slik den oppleves subjektivt?» (Nørretanders, 1991).

Ifølge nobelprisvinneren i økonomi fra 2002, Daniel Kahneman, tenker vi i ett av to systemer. Begge systemene er nødvendige, og begge har sine svakheter. Han skrev en bestselger, Tenk, fort og langsomt, i 2012. Her introduserer han en teori om to godt differensierte tankesystemer: System 1 er mer intuitivt, fort og automatisk, mens system 2 er mer overveiende, logisk og langsomt. Oppmerksomhetsøkonomiens enorme påvirkning fyller Silicon Valleys «pengebinger» med milliarder av dollar, og skyldes nok at vi stort sett har dårlig impulskontroll.

Fra slutten av 1880-tallet og fram til begynnelsen av 2000-tallet var idealet å holde fast ved å tenke logisk og langsomt med ufravikelige krav om dokumenterbare fakta. I løpet av de siste par tiårene har vi sett en tendens til så tvil om fakta. Religion og ulike grupperinger har fått urovekkende stor oppmerksomhet. Konspirasjonsteorier med de merkeligste påstander øker. Stormingen av Kongressen i Washington 6. januar 2021 er den alvorligste hendelsen så langt. Georg Orwells roman, 1984, fra 1949, om et dystopisk Storbritannia er blitt skremmende aktuelt med formuleringen, løgn blir sannhet og sannhet løgn. Påstander fra USA om at Irak av masseødeleggelsesvåpen viste seg å være feil. Jeg trenger ikke å nevne krigen i Ukraina.

Tegning av Pompidou

Pompidou-senteret, Paris, 1978.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)

Bevisstheten er ikke fattbar

Forskning viser at det vi oppfatter i et gitt øyeblikk er begrenset til en ekstremt liten del av den strøm av informasjon vi mottar. Bevissthet handler ikke om informasjon som er til stede, men om informasjon som er borte.              

Det er bemerkelsesverdig at hjernen mottar en mengde informasjon, men at bevisstheten ikke greier å fange den. Data- og videoteknologien har skapt bilder og illusjoner som vi tidligere knapt kunne drømme om. Det er lett å bli fascinert når vi kan se ting som før var usynlige. Samtidig er det noe skremmende ved en teknologi som gjør det mulig å manipulere våre synsinntrykk med noen få tastetrykk. Det blir vanskelig å skille mellom virkelighet og illusjon.

Med denne bakgrunnen er Birgits holdning til sitt forhold til blikket, hånden, pennen og papiret på en måte som er typisk for system 1. Det er noe kroppslig og sanselig over både måten hun skriver om å skissere og det endelige resultatet. Kroppen i mange varianter, som fysisk biologisk fenomen, som sanselig vesen med mange innfallsporter og ikke minst hjernen, er sentralt.

Foto av Birgit Cold

Birgit Cold tegner på Bali i 2011.

Foto: privat

Et bilde om håp

Som lidenskapelig musikkelsker var kammermusikkfestivalene i Lofoten et høydepunkt.  I tillegg til musikken ble hun bergtatt av fjell, fjord og fosser. Dette ble uttrykt i skisser og collager. Høsten 2022 henga hun seg til mer frigjorte komposisjoner. Det ga meg assosiasjoner til Gruppe 5 og Lars Tiller når det gjelder valg av farger; Ramon Isern når det handler om en fascinerende lek med former. Bildet til juleutstillingen med tema håp har tittelen «Samtale. Håper du? Jeg spekulerer!» Et dansende par? To som snakker sammen? Et ønske om dialog?

Tegning fra Makedonia

Makedonia, musikk, 1978.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)

Kroppen vet mer enn hodet

Birgit var bevisst på at kroppen vet mer enn hodet og overskrider matematikkens og logikkens begrensninger. Hun sa i et intervju i 2015 i boka Vennligheten kommer:

«Vi ER natur. Oppe i hodene våre klarer vi ikke helt å få tak i det».

Eller som landsmannen Søren Kierkegaard skrev for knapt 200 år siden:

«Livet forstås baglæns, men skal leves forlæns».

Slik levde Birgit. I tider vi opplever at sannhet lett blir løgn og løgn sannhet, hører jeg Friedrich Nietzsche og Michel Foucault vil minne oss om at kroppen søker mening og støtte i erotikken, etikken og estetikken. Hun levde et rikt liv godt forankret i alle tre.

Kollasje av Birgit Cold

Samtale, Collage 17,5 x 14,0 cm, 2022.

Foto: Birgit Cold (illustrasjon)

Referanser: 

Canter, D. (1977) The Psychology of Place, Architectural Press. London ISBN 0-85139-532-5

Cold, B. Asmervik.S & Fathi.H.(1985) Evaluering av den overdekte gaten på Universitetssenteret på Dragvoll, SINTEF, rapport STF 62 A84007, Trondheim                                    

Cold, B. (2008), Skissen som samtale, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim                                          

Cold, B. Asmervik S.& Gullström, C. (1995), Et godt forskningsmiljø er levende, krevende og modig, Byggforskningsrådets vätenskapliga nämd, Stockholm. 

Cold, B, & Brantenberg I. (2020- 2022), skisser og små anekdoter fra livet. Facebook.com/mammaskisser

Kahneman, D. (2011), Thinking Fast and Slow, Penguin Random House UK, London.           

Nørretranders, T. (1991), Mærk verden, En beretning om bevidsthed, Gyldendal, Danmark

Thue, S. (2015), Vennligheten kommer, Trondheim - verdens vennligste by, Engasjert Byrå, Trondheim.