Kjedelig eller opplevelsesrik by? Lyset kan utgjøre forskjellen

Av Peter Schmidt Selmer-Eide

Publisert 12. mars 2025

Bislet_lys

Bislett Stadion etter nytt lys i prosjektet «Bislett Stadion: identitet og trygghet i byrommet».

Foto: Halvor Gudim/Norconsult

Byen trenger lys for å leve. Skal vi lykkes med å skape en opplevelsesrik og attraktiv by, må vi tenke lysdesign inn som en integrert del av byplanleggingen – på lik linje med materialvalg, grøntanlegg og arkitektur for øvrig.

Av Peter Schmidt Selmer-Eide

Byråd James Stove Lorentzen uttalte nylig at «byen oppleves som kjedelig». Denne karakteristikken av byopplevelsen setter fingeren på noe vesentlig: Hvordan vi utformer våre byrom, påvirker hvordan vi opplever byen. Hvis Oslo (eller andre byer) føles monoton og uinspirerende, må vi spørre oss hva som mangler.

Én ofte undervurdert faktor er lysdesign – bruken av belysning for å forme opplevelser og stemninger i byrommet. Med bevisst lyssetting kan selv de gråeste gater forvandles og gi nytt liv til byen etter mørkets frembrudd.

Omgivelser som påvirker sinn og sanser

Det er godt dokumentert at våre fysiske omgivelser har dyp innvirkning på oss. Arkitekturkritikeren Sarah Williams Goldhagen har vist hvordan den bygde omverdenen «profoundly shapes our feelings, memories, and well-being» – altså at omgivelsene vi konstruerer, setter preg på våre følelser, trivsel, hukommelse og kognitive oppfatning. Vi merker det kanskje ikke alltid bevisst, men byrommets utforming påvirker humøret, stressnivået og til og med hvordan vi tenker.

Den danske byplanleggeren Jan Gehl oppsummerer det treffende: Vi former byen – deretter former byen oss. Med andre ord: Måten vi designer gater, plasser og bygg på, får direkte konsekvenser for folks liv, helse og adferd. Gehl har i flere tiår påpekt at dersom vi legger til rette for et rikt byliv med mennesket i fokus, vil byens brukere trives bedre og bruke byen mer aktivt. Motsatt kan ensformige, neglisjerte bymiljøer skape passivitet og fremmedgjøring.

Nevrovitenskap støtter disse observasjonene: Hjernen vår responderer kontinuerlig på omgivelsenes stimuli. Et variert sanseinntrykk i byrommet – gjennom form, farge og lys – kan utløse positive emosjoner og kognitive responser, mens fravær av stimuli kan dempe sinnsstemningen.

Bislett_lys_2

Bislett Stadion etter nytt lys i prosjektet «Bislett Stadion: identitet og trygghet i byrommet», initiert av Bymiljøetaten i Oslo for å fremheve viktige byområder. 

Foto: Halvor Gudim/Norconsult

En by med flere lag – en ny forståelse av mørketidens muligheter

Når vi snakker om byutvikling, tenker vi ofte på byen slik den fremstår i dagslys. Vi vurderer materialer, former, visuelle linjer, farger og hvordan folk navigerer i gatene. Men hva skjer når dagslyset forsvinner? Må byen fungere på akkurat samme måte i mørket?

Vi sier at svaret er nei – og da får vi muligheten. Vi har en unik sjanse til å programmere byen annerledes når vi ikke lenger er avhengige av sollyset. Mørket gir oss full kontroll over hvordan de visuelle omgivelsene formes. Dette er særlig relevant i Norge, der vi store deler av året opplever korte dager eller til og med mørketid i nordlige områder. Bør en mørketidsby fungere på samme premisser som en dagslysby? Eller kan vi skape noe nytt – en by som transformerer seg når solen går ned?

Tenk på hvordan naturen selv skaper ulike opplevelser i dagslys og mørke. En skog oppleves helt annerledes om natten enn om dagen – nye lyder, nye sanseinntrykk, en annen følelse av rom og avstand. På samme måte kan en gate, en park eller et torg i byen endre karakter gjennom lyssetting. Vi kan skape intime rom gjennom varme lyspunkter, fremheve arkitektoniske detaljer med kontrastbelysning eller gi en hel fasade nytt liv med dynamisk lyskunst.

Lys gir oss muligheten til å redigere byen etter mørkets frembrudd. I dagslys er vi avhengige av naturens premisser; i mørket har vi regien. Likevel behandler vi ofte lys i byrommet som et rent funksjonelt element – som noe som bare skal sørge for sikkerhet og orientering. Men hva om vi i stedet ser mørket som et lerret, der lys brukes aktivt til å skape stemning, identitet og nye opplevelser?

 Strandgateparken i Hamar

I masterprosjektet «Medvirkning i nytt lys» har Peter Selmer-Eide utforsket hvordan brukermedvirkning kan integreres i utviklingen av urbane lysdesign. Her Strandgateparken i Hamar som den er i dag.

Foto: Peter Schmidt Selmer-Eide
Strandgateparken i Hamar med lys

Strandgateparken i Hamar med enkle inngrep ved hjelp av lommelykter.

Foto: Peter Schmidt Selmer-Eide

Lysdesign som stemningsskaper og verktøy for trygghet

Blant alle miljøfaktorene som påvirker oss, har lys en særstilling. Lysforholdene endrer umiddelbart hvordan et sted oppleves – tenk bare på forskjellen mellom en mørk, skyggefull park og den samme parken badet i varmt lys fra lamper. Riktig bruk av lys hever kvaliteten på omgivelsene våre, og kan påvirke både helse, trivsel og opplevelse av trygghet.

Lyssetting handler nemlig ikke bare om å «se hvor man går», men om å skape atmosfære og sikre at folk føler seg vel. Forskning viser at godt belyste områder reduserer stress og øker følelsen av sikkerhet hos de som ferdes der. Myk belysning med varme toner kan gjøre et torg innbydende og hyggelig å oppholde seg i på kveldstid, mens kaldt, sterkt lys kan signalisere aktivitet og effektivitet på en trafikkert gate.

Lys kan også brukes selektivt for å fremheve byens kvaliteter. Ved å belyse fasader, kunstverk eller trær kan vi trekke frem detaljer som gir stedet identitet og sjel. Skygger og kontraster kan skape dybde og drama, eller dempe elementer vi ikke ønsker å fokusere på. Slik kan lysdesignet lede blikket og bevegelsene våre i byrommet.

Peter Schmidt Selmer-Eide

Peter Schmidt Selmer-Eide.

Foto: Ingvild Stokka/USN

En levende by – også etter solnedgang

Målet må være en by som ikke «stenger» når solen går ned, men tvert imot fortsetter å tilby trygghet, aktivitet og sanselige opplevelser døgnet rundt. God lysdesign kan bidra til en mer inkluderende by ved at flere føler seg velkomne og trygge ute etter mørkets frembrudd – enten det er eldre som vil spasere, barn som leker, eller ulike grupper mennesker som møtes.

Lys kan fremheve mangfoldet av byliv ved å legge til rette for alt fra stille, opplyste lesehjørner i en park til livlige møteplasser under fargerike lyskuler på en plass. Slikt skaper en levende by der folk ønsker å oppholde seg, ikke bare haste gjennom.

Til syvende og sist handler dette om å berike byen med flere lag av opplevelse. En gjennomtenkt lyssetting tilfører et ekstra lag estetikk og funksjon til arkitekturen og byrommene. Byen kan gå fra å virke ensformig og kjedelig til å bli et sted som overasker og begeistrer – der hvert gatehjørne kan by på en ny lyseffekt eller en innbydende glød.

Når vi vet at omgivelsene påvirker oss nevrologisk og emosjonelt, blir det klart at vi ikke lenger kan overse lyset som dimensjon i by- og stedsutvikling. Byen trenger lys for å leve. Skal vi lykkes med å skape en opplevelsesrik og attraktiv by, må vi tenke lysdesign inn som en integrert del av byplanleggingen – på lik linje med materialvalg, grøntanlegg og arkitektur for øvrig.

Byråd Lorentzen har rett i at byen kan oppleves som kjedelig dersom omgivelsene blir for monotone. Løsningen ligger delvis i våre hender: Med kreativ og menneskeorientert lysdesign kan vi forme en by som engasjerer sansene, fremmer trivsel og inviterer til felles opplevelser. Når vi setter byen i nytt lys, skaper vi ikke bare vakrere omgivelser – vi former en by som lever, både i dagslys og i mørket.