REISEBREV: Til Færøyene og Nordens Hus

Nordens Hus

Dagen er fredag den 7. juli. Lettskyet lett regn. Jeg kjenner igjen det typiske vestlandsværet fra Norge. Det er om lag to kilometer til Nordens Hus. Jeg tar en gratis buss da det er slak oppoverbakke hele vegen.

Jeg nærmer meg huset. En åpenbaring fra ende til annen. To etasjer, men ett rom. Korridorfritt med unntak av toaletter og kontorer. Modernisme, kultur, sted, materialer, kunst, sau, stein og gress.

Det ligger på en beskjeden høyde, som en naturskapt og vakker avslutning, men det er lavt. Du rekker nesten opp til gesimsen langs glassveggen mot sør. Fargene domineres av grått og grønt. Stein og gress. Gress på bakken og på det bølgede taket.

Jeg blir begeistret av den rike floraen av markblomster langs vegen. Huset er gjennomsiktig med inngangsparti i glass. Hele den bølgende ytterveggen mot sørvest har glass fra tak til gulv. Huset rommer 2600 m2 og på en mesterlig måte har arkitekten lyktes godt med å plassere den 800 m2 store salen, for 400 personer,  neste usynlig nedsenket mot nord.

Fantastisk utsikt

Velkommen inn gjennom glassveggen til «allrommet» med en fantastisk utsikt mot sør. Kafeen Systrar fanger blikket som en sentral øy i det åpne rommet og som byr på hjemmelaget økologisk mat. Det nedsenkede amfiet glir elegant inn i felleskapet. Kurvede ramper inviterer opp til resepsjonen og ned til flerbruksrommet. Og dette 15 år før begrepet universell utforming ble introdusert i Norge.

Klassiske Alvar Aalto-møbler, designet på midten av forrige århundre, setter stemningen i hele det åpne rommet. Jeg vil hevde at hele huset som helhet bærer mer preg av de poetiske sidene hos Aalto enn det du finner i hans egne bygninger, med krumme bølgende linjer.

Arkitektkonkurransen

Vedtaket om å bygge Nordens hus på Færøyene ble fattet i 1977, og deretter ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Blant de 178 bidragene ble de to trondheimsbaserte arkitektene Ola Steen og Kolbrún Ragnarsdóttir pekt ut som vinnerne av konkurransen.

Juryen ga uttrykk for at konkurranseutkastet var noe skjematisk, og ga få indikasjoner på hvilken karakter huset ville få, men det vant på en smart og fleksibel planløsning.  

I prosjekteringen ble arbeidet supplert med arkitektene Øyvind Mørch, Anders Nohre og Svein Wolle.

Nordiske bidrag

Husets er unikt da det er basert på  nordiske bidrag med materialer og kompetanse. Glass og stål fra Danmark, gresstak etter færøysk modell, gulv av granitt og skifer fra Norge, trevegger fra Sverige og fra Finland de nevnte klassiske møblene tegnet av Alvar Aalto på midten av 1950-tallet.

I tillegg til de arkitektoniske grepene, bød oppgaven på svært store tekniske utfordringer.

«Det vel 2000m2 store taket har helsveiset. PVC-membran uten gjennomhullinger, og to lag med gresstorv  med et vindsikringsnett i  midten. Tekkingen er fastgjort i raftene mot torgstokkene og renner i trykkimpregnert laminert virke. Alle kreftene på taket, enten trykk fra de enorme torvmassene eller sug under de voldsomme orkanene, møtes av utvendige  selvstendige stålstrebere som mer forankret i bakken», skrev arkitekten Ola Steen i Byggekunst nr. 3/85.

Mye av suksessen både arkitektonisk og teknisk mener arkitekt Kolbrún Ragnarsdóttir skyltes en raus oppdragsgiver som ga mulighet til å designe hele huset som et møbel.

40 år og som om det var bygd i går

Nordens hus på Færøyene feiret 40 år den 8. mai i år. Huset er den største kulturprodusenten på Færøyene, og spiller en viktig rolle både i øyrikets kulturliv og for nordisk kultursamarbeid generelt.

Jeg opplevde det som et sjeldent godt vedlikeholdt anlegg

Et fantastisk bygg, som holder en sjelden høy arkitektonisk kvalitet tilsynelatende uberørt av trender, forfall eller iltre modernistopprørere over fire tiår. En ren velsignelse som bør være verdt en studiereise og kanskje til og med et nordisk arkitektur symposium.