Wood Hotell i Bodø – et prosjekt som bryter grenser og skaper skarpe fronter

Om bylandskapet Bodø

Byer langs norskekysten har naturgitte innramminger mange europeiske byer bare kan drømme om. Slik er det også for Bodø. Bodø er i tillegg velsignet med en storstilt byplan, utarbeidet av professor Sverre Pedersen, som del av Brente steders regulering.

Et prospekt fra planen viser hvordan en ønsket å trekke naturens visuelle kvaliteter inn i bybildet. Sentrum og den tette byen ligger nede ved sjøen. Noen av de fineste og mest monumentale byggene er plasserte på brinken mellom sentrum og den store flata hvor den mer småskårne svenskebyen ligger. Naturen ved fjellene og havet danner faste rammer om en dynamisk by. Et bilde som viser dette henger i byens rådhus, enkelt og tydelig.

En heftig artikkel: Dumskapens hotell

At temperaturen i den lokale debatten er høy, går frem av artikkelen til Geir Are Jensen, datert 21.05.2024. Han er ikke nådig i sin omtale av prosess og resultat. Her heter det blant annet:

«Et monument over alt som svikter ved kommunens holdning til arkitektur, natur og god styring. Og sagaen om en smart og slu milliardær som på nær umerkelig vis fikk lov til å skifte tegninger i siste øyeblikk. Så står det der, på en fjelltopp, klart for åpning. Og ligner mest et kjedelig kontorbygg eller studenthjem. Et unikt sted er fordervet av unikt dårlig arkitektur. Monotont, mørkt og begredelig».

Han referer til tidligere byplansjef i Bodø Dag Neiden som i avisa Nordland har uttalt at:

«Uansett hvor meget treverk som plasseres på fasaden så vil en 10 etasjes blokk være malplassert på Rønvikfjellet. Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive et prosjekt som fullstendig mangler arkitektoniske kvaliteter, og som brutalt neglisjerer omgivelsene». 

Tidligere ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, skal på sin side ha uttalt at prosjektet ble grundig behandlet i bystyret. Hadde bystyret villet noe annet, hadde det aldri blitt reist.

Har Jensen rett? Har Pinnerød rett? Eller kanskje har de begge rett ut ifra ulike roller og forventninger? Tonen i artikkelen er imidlertid svært uforsonlig. 

Kom prosjektet skjeft ut fra starten? Formannskapet ga tidlig grønt lys

Rådmannen orienterte formannskapet juni 2017 om at eier av Turisthytta på Rønvikfjellet, i samarbeid med ny medeier Arthur Buchardt, ønsket å utvikle et hotellprosjekt med 250 rom på Rønvikplatået. Platået er et yndet utfartssted for turgåere til Bodømarka og til Keiservarden.

Det var allmenn interesse for at veien opp til platået fikk høyere standard. Rådmannen presiserte at en ikke skulle ta stilling til noe prosjekt der og da. Rådmannen hadde heller ikke, på det tidspunkt, mottatt noen konkrete planer, men det virket som om prosjektet var velkjent via media. Rådmannen ønsket politisk ryggdekning for å gå videre med planlegging i form av en privat reguleringsplan. 

Rådmannen var samtidig tydelig med hensyn til betenkeligheter. Et hotell på 10-12 etasjer ville bli synlig fra store deler av byen og omkringliggende natur. Bodø kommune jobbet med en strategi for bærekraftig byutvikling, som en kompakt og attraktiv by. Dette prosjektet ville ikke bidra til en smart og kompakt byutvikling.

Det ble referert til at tiltakshaver hadde ambisjoner om å skape et unikt hotell som ville tilføre byen en helt ny hotellopplevelse, med utsyn over en spektakulær natur og med muligheter for å oppleve både midnattssol og nordlys. Deler av hotellet, nedre og øverste etasjer, ville bli tilgjengelig for allmennheten. Bygget ville bli tegnet av noen av landets beste arkitekter. Det ble skapt store forventninger. Utbygger hadde videre, i møte med kommunen i mai 2017, ytret ønske om at kommunen tok ansvar for utredning av ny adkomstvei og at denne burde bekostes av kommunen.

Det å gi grønt lys til å starte en planprosess, uten å kunne vise til utkast til prosjekt, var spesielt og på kanten av det forsvarlige. Var dette selveste katta i sekken? Når det gjelder hvem som skulle betale for ny infrastruktur er det vanlig at slikt dekkes av tiltakshaver. Rådmannen kunne i det minste referert til hva som var vanlig praksis i Bodø kommune i slike saker.

Rådmannens innstilling, om at tiltakshaver kunne gå videre med et privat planarbeid, ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Flertallet la blant annet vekt på at det skulle settes høye krav til klimaavtrykk og miljøvennlige løsninger i utformingen av hotellet og tilliggende infrastruktur. Mindretallet var imot å bygge et stort hotell oppe på fjellplatået. De viste til kommunens satsing på Grønn By. Private utbyggere burde uansett ikke forvente at kommunen ville dekke utgifter til ny teknisk infrastruktur. 

Om tomta

Den aktuelle tomta ligger ved et mye brukt utfartsområde for turgåere til blant annet fjellet Keiservarden. På tomta lå det et toetasjes forfallent bygg, Turisthytta. Reguleringsplanen skulle omfatte arealet for nytt hotell, samt vei frem til hotellet. Begge deler var allerede markerte i kommuneplanens arealdel.

Innspill etter oppstartsmøte

Det ble gjennomført et oppstartmøte mellom tiltakshaver og kommunen den 24.08.2018. I etterkant av møtet kom det 12 innspill. Ingen av dem var direkte begeistret for forslaget. Siden dette er en noe selektiv analyse, refererer jeg kun fire av innspillene. Alle er gjengitt i samsvar med kommunens saksfremstilling.

Grønt Forum Bodø:

Grønt Forum Bodø består av Besteforeldrenes klimaaksjon Bodø, Fremtiden i våre hender Bodø, Naturvernforbundet Salten og Klimavalg alliansen Bodø. De ber om et prosjekt i samsvar med moderne stedstilpasning, miljø og økologi. De ønsker seg et bygg i en menneskelig skala, 13 etasjer her skaper ingen arkitektonisk attraksjon. De føler seg ikke trygge på at kommende konsekvensutredninger, utarbeidet av utbygger, vil kunne gi relevante og realistiske alternativer, som sammenligner virkninger for miljø og samfunn med mål å gi et så lite fotavtrykk som mulig. De er engstelig for at et hotell vil kunne bidra til privatisering av området. 

Beboere i Fjellveien 101, 103, 105A og B samt 107:

Bygging av et stort hotell vil berøre et vesentlig større område enn vist i planavgrensningen. Tiltaket er i strid med nasjonale og kommunens egne arealføringer. Et høyhus på et fjellplatå er et arkitektonisk feilgrep og vil endre folks bruk av området på en negativ måte. Det vil være svært uheldig om kommunen skal gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur til en privat utbygger.

Nordland fylkeskommune:

Fylkeskommunen viser til at denne type etableringer skal skje innenfor sentrumsområder. Denne type etablering kan få uheldige konsekvenser for sentrum. De ber om at en konsekvensutredning om hvorvidt landskapets karakteren vil kunne bli endret. Fylkeskommunen varslet at tiltaket kan komme i strid med vesentlige regionale interesser by- og tettstedsutvikling, landskap og friluftsliv.

Fylkesmannen:

Fylkesmannen pekte på at hotellformål i størst mulig grad bør avgrenses til arealene til «turisthytta» med tilhørende parkerings-/ veiareal. Han åpnet imidlertid for høyere arealutnytting for å hindre ekspansjon i omkringliggende natur- og friluftsområder. 

Offentlig høring

Utkast til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn i perioden 13.07.2018 til 08.09.2018. Byggets høyde var nå fastsatt til 8 etasjer. De som var kritiske til prosjektet fra før, som Bodø og Omegn Turistforening og Naturvernforbundet i Salten, var fremdeles kritiske. Nordland Fylkeskommune opprettholdt sin tidligere uttalelse om at tiltaket kunne være i strid med nasjonal og regional politikk knyttet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er imidlertid stor forskjell mellom «kan være» og «er». En konsekvens av å bruke «er» ville vært en innsigelse. Den kom ikke.

Med unntak av valg av veiføring ble det ikke, slik jeg leser dokumentene, gjort vesentlige endringer av planen som følge av høringsrunden. I min videre vurdering holder jeg meg derfor til Rapport fra konsulentene av 19.01.2019, den rapporten som la det faglige grunnlaget for endelig godkjenning av reguleringsplanen.

Med dette som bakgrunn velger jeg å rette søkelys mot tre tema: Bærekraftig byutvikling, hvem skal betale for hva og prosjektets estetiske ambisjoner. Som arkitekt er jeg spesielt interessert i det sistnevnte og dette temaet får derfor spesiell oppmerksomhet. Dette er, men andre ord, ingen komplett, men en selektiv analyse.

Tema: Bærekraftig byutvikling

Det kan stilles spørsmål ved om prosjektet bryter med statens retningslinjer for en bærekraftig byutvikling. I Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av 2008, står følgende under punkt 3:

«Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer».

Planbeskrivelsen gjengir et strategisk kart som viser muligheter for byutvikling i Bodø i årene fremover. Kartet viser seks områder for kompakt byutvikling og prioriterte kommunikasjonslinjer mellom disse. Kartet er, slik jeg ser det, et tydelig svar på de de nevnte statlige planretningslinjene og på fylkesplanen.

I konsulentenes egen planbeskrivelse står det at de mange byggekranene i byen viser at denne strategien har hatt en enorm kraft og at byens næringsliv har grepet muligheten på en svært positiv måte. Kartet viser også et stort grøntområde. Rønvikfjellet, og det aktuelle hotellprosjektet, ligger innenfor dette grøntområde.

Sagt med andre ord: Byens politikere ble gjort tydelig oppmerksomme på at de kunne være i ferd med å godkjenne et prosjekt som var i strid med deres egen strategi for en bærekraftig byutvikling – og de gjorde det!

Ingen av de regionale eller statlige planmyndighetene kom med innsigelse mot prosjektet. Det hadde ikke vært uventet om noen av dem gjorde akkurat det, men det blir spekulasjoner. Det var uansett opp til bystyret i Bodø å godkjenne en reguleringsplan for området.

Tema: Hvem skal betale for ny teknisk infrastruktur – en utbyggingsavtale

Det ble inngått en utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og AB invest AS datert 06.12.2019. Formålet med avtalen var å sikre gjennomføringen av arealplanen, her under opparbeiding av offentlig infrastruktur. Kommunens plikt for opparbeidelse av vei og fortau ble vist på vedlegg 2 til avtalen, se figur 7, markert med rødt. Dette er brorparten av investeringene til ny infrastruktur og kostnadsberegnet til 88 millioner kroner. Dette er en stor utgift for kommunen.

Vanlig praksis i tilsvarende saker er at kommunen, gjennom rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler, pålegger utbygger å dekke om ikke hele, så hoveddelen av kostnadene til ny teknisk infrastruktur. Hva som er vanlig praksis i Bodø kjenner jeg ikke til. Kommunestyret blir gjort tydelig oppmerksom på de økonomiske konsekvensene av prosjektet ved sluttbehandlingen av reguleringsplanen, så de gikk inn i avtalen med åpne øyne.

Kommunen forspilte uansett en mulighet til at utbygger kunne bidra økonomisk til en etterlengtet oppgradering av veien opp til Rønvikplatået. Dette sier kanskje noe om at kommunen ville gjøre denne investeringen uansett, eller at kommunen hadde et sterkt ønske om at hotellet skulle realiseres, eller at utbygger har spilt sine kort meget smart. Bare kommunestyrets medlemmer kan svare på dette.

Kommunen bør uansett ha en meget sterk økonomi.

Tema: Prosjektets estetiske kvaliteter

Forsidebildet til planbeskrivelsen viser et stort bygg som er forsøkt brutt opp i tre deler, det gjelder bygningskropp og takformer. Fargesettingen av omkringliggende landskap gir assosiasjoner til et varmt høstlandskap. Byggets farger harmonerer med fremstillingen av landskapet. Bildet gir inntrykk av et organisk hele. I beskrivelsen heter det mellom annet:

«Hotellets form og fasader er utviklet som et svar til omliggende landskap og natur. Prosjektet har et minimalisert fotavtrykk og en vertikalitet i sitt volum og fasadeuttrykk, noe som tilfører en offentlig karakter til nærområdet og beslaglegger minst mulig av landskapet rundt.

Med sin klare form og naturbaserte materialbruk skal hotellet forsterke forbindelsen mellom Bodø by og Rønvikfjellet. Det vil utgjøre en helt særskilt destinasjon i naturen omkring byen og vil styrke stedet som startpunkt for turer videre i området. Prosjektet er med på å trekke både turister og lokale beboere i enda større grad enn i dag til Rønvikfjellet.

De tilgjengelige tilbudene vil gi en tilleggsdimensjon for de som vil betrakte naturen fra øverste nivå. Spesielt mulighetene for å oppleve og betrakte Bodøområdets lys og landskap vil være forsterkende fra hotellet og styrke Bodø som turistdestinasjon.

Intensjon med prosjektet er å utforme en unik hotellbygning som er tilpasset landskap og stedlig karakter, samtidig som det skal framstå attraktivt og være en selvstendig destinasjon i Bodø. Virkemidlene for å oppnå dette er byggets plassering i landskapet, komposisjon av husets volumer og valg av materialer. Hotellet har en klar geometrisk form, men oppdelt i mindre volumer slik at det oppleves som flere bygninger. På den måten får anlegget en redusert skala og fasadelengder blir begrenset og bygningen vil oppleves med dimensjoner som er tilpasset situasjonen - og naturen omkring- og utsikten fra hotellet blir dominante kvaliteter. 

De trekledde, rustikke sidefasadene vil bli gitt en overflatebehandling som aksentuerer «naturlig» treverk og er oppdelt med forskutte glassflater som gir fasadene et varierende spill som gjenspeiler variasjonene i landskapet omkring Gavlenes vertikale tre-elementer får en tydeligere gylden treglød og utgjør et bevisst formmotiv sett fra byen og kan ytterligere tydeliggjøres ved bruk av lys fra innsiden.»

Det ble gjennomført en konsekvensutredning (KU) av tiltakets effekter på landskapet. Den tok for seg veien frem til bygget og selve bygget. En brukte Statens vegvesen sin metode. KU-en tok utgangspunkt i at det eksisterende landskapet har middels verdi.

Jeg tviler imidlertid på om brukerne/turgåerne er enige i dette. De samlede konsekvensene for landskapet ble vurderte som lite til middels. Så, er det så mye å bråke om? En kan spørre om den valgte metodens egnethet. Statens vegvesens metode er sikkert velegnet for å bedømme veier, men for arkitektur, kanskje ikke?

Nærmest som en kuriositet kan det nevnes at i et vedlegg til den tidligere omtalte utbyggingsavtalen finner en følgende formulering:

«Med den riktige kombinasjonen skal huset oppleves som en del av skogen, med åpne glassfelt som tilsvarer rom mellom trær».

Hva en slik formulering gjør i en utbyggingsavtale er noe uklart, men viser et gjennomgående ønske om å markedsføre prosjektet som noe som nærmest vokser frem av naturen.

Det virker åpenbart at et stort hotell, plassert på en høyereliggende tomt, med unik utsikt mot havet og ved entreen til den populære turstien til Keiservarden, vil kunne trekke til seg turister og lokale beboere.

En kan imidlertid stille spørsmål ved hvordan konsulent-teamet velger å vise det kommende prosjektet. Illustrasjonen på forsiden av rapporten viser bygget fra en vinkel hvor det på ingen måte rager i landskapet. Ingen vil noen gang oppleve bygget sett fra denne vinkelen. Det er videre grunn til å spørre om bruken av de harmoniserende fargene er med på å gi en noe tendensiøs fremstilling av hva en har i vente. Det skal tross alt bygges et stort bygg på et høydedrag, et bygg som vil kneise, og det er ikke høst året rundt.

Reguleringsplanen

Hva sier så reguleringsplanen? Plankartet viser byggerformålet: Hotell/Overnatting med byggegrenser, et langt smalt bygg med to knekker, samt hvor høyt en kan bygge.

I bestemmelsene heter det blant annet:

3.2 Arkitektur og estetikk: 

«Bygningsvolumet skal være oppdelt i flere volumer slik at det oppleves som flere bygninger. Kortsidene av bygget skal være vendt mot sentrum og Keiservarden og fasadene skal utformes med utstrakt bruk av trematerialer jfr. Planbeskrivelsen datert 19.01.19.».

6.1 Før rammetillatelse kan gis skal følgende foreligge:

– Situasjonsplan

– Vegetasjonsplan

– Gode perspektiver, illustrasjoner av tiltaket som viser de arkitektoniske grepene i prosjektet. 

Bestemmelsene kunne ha henvist til noen av illustrasjonene som ble vist i planbeskrivelsen, som retningsgivende for utforming av bygget, men gjorde ikke det.

Bygget slik det ble

Jeg besøkte bygget i juli 2024 på vei opp til Keiservarden. Jeg fikk også tilgang til første og øverste etasje. Byggets fasiliteter var i seg selv tiltrekkende. Utsikten og åpenheten i øverste etasje var storslagen.

Men sett utenfra og på nært hold legger bygget bredsiden til. Det var gjort forsøk på å dele bygget opp i tre deler, hvor midtre del var litt høyere enn flankene og hvor flankene var grå, mens det midtre partiet var brunt. Borte var det bølgende taket. Jeg oppfattet på ingen måte tre bygg, men en lang stor og dominerende fasade.

Bygget sugde til seg all oppmerksomhet. Naturen rundt ble sekundær. Jeg opplevde på ingen måte at bygget var et svar på landskapet rundt eller for den saks skyld som en del av skogen. Det var et stort hus som stod der på egne, og ikke på natures premisser.

Noe forflatende hadde tydeligvis skjedd mellom godkjent reguleringsplan frem til endelig oppført bygg. Men er denne forskjellen egentlig dramatisk? Et stort monumentalt bygg plassert på en åskam, er nå en gang akkurat det det er. Det er ikke til å komme utenom.

Mellom vedtatt arealplan til byggemelding hadde byggherren skiftet arkitekt, fra Nordic til KB arkitekter.

En kan videre spørre seg om det nye bygget i strid med vedtatt regulering, egentlig?

En sluttkommentar

Denne gjennomgangen av planprosessen har avdekket et tydelig ønske i administrasjonen og blant flertallet i bystyret om at det Wood Hotell skulle realiseres. Ønsket var så sterkt at en valgte å bryte med kommunens strategi for en bærekraftig byutvikling. Det kan samtidig stilles spørsmål ved formannskapets ja til planlegging, uten å ha fått seg forelagt et prosjekt.

Videre er det spesielt at kommunen valgte å ta så stor del av kostnadene ved bygging av den tekniske infrastrukturen. Dette sier noe om kommunens ønske om at prosjektet skulle realiseres, dette i en tid med stram kommuneøkonomi. 

Alt dette skjedde helt åpent og kommer tydelig frem i sluttbehandlingen av reguleringsplanen i bystyret. De folkevalgte gikk inn for et prosjekt som på mange måter bryter grenser og slikt utløser reaksjoner.

Det kan videre stilles spørsmål ved om ikke statlige og regionale planmyndigheter burde kommet med innsigelser tidlig i planprosessen.

Om dette er et signal om en ny byggeskikk, å bygge monumentale bygg på fjelltopper, får tiden vise. Å bygge borger på fjell var en måte å forsvare seg på i sørlige deler av Europa. Vi har så langt holdt oss litt mer lavmælte, litt mer lavtliggende her til lands – i ly for vær og vind.

Et tema som peker ut over forholdet mellom folkevalgte og byens befolkning er hvordan prosjektet ble lansert og markedsført, sammenlignet med det som ble bygget. Beskrivelsene i ord og illustrasjoner av det tidlige prosjektet var etter min oppfatning tendensiøse. Å beskrive et stort bygg på et fjellplatå som et svar på naturen er mer villedende enn veiledende.

Brekkestranda fjordhotel

Et eksempel på et hotell som «vokser ut av naturen» er Brekkestranda fjordhotell ved Sognefjorden, tegnet av arkitekt Bjørn Simonnæs. Det er noe helt annet enn Wood Hotel. Jeg har stor forståelse for at forskjellen mellom det prosjektet som ble lansert og det som ble bygget provoserer. Og kanskje var det ikke nødvendig? Kanskje var det like greit å si det som det var og som det ble, at her vil det komme et stort bygg som vil rage og dominere, take it or leave it?

Dette reiser noen etiske spørsmål konsulentbransjen generelt og arkitektstanden spesielt bør ta inn over seg. Hvor langt skal en konsulent gå i overbevise beslutningstakere og allmennheten om et prosjekts fortreffelighet? Hvor går grensen mellom det å fungere som lobbyistens forlengede arm og å være en nøktern fagperson med integriteten i behold? Slike dilemma er på ingen måte unikt for dette prosjektet. 

Ved Høgskulen på Vestlandet har vi hatt masteroppgaver som har vist prosjekter med forføreriske illustrasjoner og hvor det som ble bygget viser noe annet. Noen utbyggerne tilpasser virkemiddelbruk som perspektiver og farger til hvem som skal overbevises: presse, allmennheten eller det politiske miljø.

Hans-Jacob Roald er dosent emeritus, Høgskulen på Vestlandet

Referanser:

Hotellprosjekt Rønvikfjellet – prinsippsak vedr. Videre arbeid, Formannskapet i Bodø, 22.06.2017

Skisseprosjekt kommunal infrastruktur, Norconsult, for Bodø kommune, 30.10.2017

Detaljregulering for hotell på Rønvikfjellet, Bodø kommune, 09.05.2019

Dumskapens hotell, Geir Are Jensen, Bodøno, 15.05.2024

Konsekvensvurdering landskap ved etablering av hotell på Rønvikfjellet, Bodø kommune, Natur og samfunn, Rapport nr. 4, Januar 2019

Utbyggingsavtale for bygging av offentlig kjørevei, fortau, parkeringsplasser, turstier og hotell på Rørvikfjellet, AB ivest AS og Knut A. Hernes Kommunaldirektør, Teknisk avdeling, Bodø kommune. 06.12.2019