Regnbedbeplantning i gatemiljø – tilfeldig eller villet estetikk?

Selv om estetikk kan defineres som «et miljømessig behov», nevnes det ikke eksplisitt, og mange assosierer nok begrepet mer med økologiske aspekter enn estetikk. Den samme tendensen kan observeres innen lokal overvannshåndtering, der mange har vært opptatt av hvor mye uorden folk kan tåle hvis de får vite at regnbedene bidrar til å løse et klimaskapt problem. Argumentet er at folk godtar anlegg som er mindre visuelt attraktive dersom de forstår nytteverdien.^15,16,17 Men mennesker har et iboende behov for skjønnhet i omgivelsene,¹⁸ og estetikk er en viktig kilde til glede og opplevelse. I initiativet «New European Bauhaus», som ble lansert av Europakommisjonen i 2020, understrekes viktigheten av å innlemme skjønnhet i utformingen av bærekraftige og inkluderende miljøer,¹⁹ og ved planlegging og bygging av regnbed i urbane områder, bør også det estetiske potensialet utnyttes.

De visuelle kvalitetene til regnbed er lite forsket på, men i en studie fra USA ble 20 innovative overvannsprosjekter analyserte for blant annet estetisk rikdom.²⁰ Forfatterne peker på at gripende kombinasjoner av former, farger, lyd og taktile opplevelser kan gi skjønnhet og glede. De trekker fram vannveiens visuelle linje, rytme skapt av repetisjon, samt visuelle kontraster mellom for eksempel stein og planter. I en senere bok tilføyer de bruk av fokuspunkt, flere vertikalplan, volum og akser,²¹ men fortsatt er det først og fremst vannet de setter søkelys på. Komposisjonen av beplantningen blir ikke nevnt i noen av publikasjonene. Måten planter kombineres på, er imidlertid av stor betydning for den estetiske opplevelsen, og kan skille en kjedelig eller rotete beplantning fra en som er vakker eller engasjerende. Hvordan dette kan utnyttes i regnbed, har det foreløpig vært lite oppmerksomhet rundt. 

Målet med denne artikkelen er å bidra til kunnskap om hvordan blandede beplantninger kan benyttes i regnbed langs veg, slik at de blir både estetisk og funksjonelt vellykkede. Det er derfor gjort en litteraturstudie der kunnskap om regnbed og blandede beplantninger er koblet sammen. Dette er to temaer det finnes mye viten om hver for seg, men sjelden i kombinasjon. Resultatet er diskutert opp mot erfaringer fra regnbedene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate, der 31 ulike stauder og prydgress er evaluert over flere år.²² I tillegg er det trukket inn ny kunnskap om de viktigste påvirkningene fra vegmiljø i vårt klima, og hvilke begrensninger og muligheter dette gir.²³ 

Plantevalg

I regnbedlitteraturens plantelister finnes både trær og busker, men det største utvalget er blant stauder og prydgress. ^{10,11,12,24,25} Fra et estetisk perspektiv er dette særlig interessante planter. Mens stauder har visuelle kvaliteter som variasjon i blomstringstid, former, blomsterfarger og bladtekstur,^10,26 bidrar prydgress med særegne silhuetter, former og strukturer og kan benyttes som arkitektoniske elementer. Fordi gress ofte er attraktive lenge etter nedvisning, er de interessante også utenom vekstsesongen.²⁷ Det er vanlig å bruke stauder og prydgress i kombinasjon, og de kan framheve og utfylle hverandre visuelt. Fordi de visner ned om høsten og spirer på nytt hver vår, gir de dessuten en unik mulighet til å skape anlegg som forandrer seg gjennom året. (Figur 2)

Stauder og prydgress har også funksjonelle fordeler i regnbed. En studie viste for eksempel at en blanding av 19 staudearter ga bedre infiltrasjonskapasitet enn en blanding av seks buskarter, monokultur av engrapp og bar jord²⁸, og tilsvarende funn er gjort av flere andre.^29,30 En annen studie konkluderte med at vegetasjon renser tungmetaller mest effektivt når plantematerialet fjernes. ³¹ Fordi stauder og prydgress visner ned på høsten, og dermed som regel fjernes i bymiljø, vil denne typen vegetasjon kunne gi økt renseevne på slike steder.

For den visuelle opplevelsen er det viktig med planter som trives, slik at de kan utvikle seg til sterke og sunne individer. Da vi undersøkte vekst og utvikling i regnbedene langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen, fant vi svært store forskjeller mellom artene, spesielt nærmest vegen der plantene blir utsatt for vannsprut, salt og forurensning. For enkelte arter førte dette til at alle plantene i denne sonen døde i løpet av tre år, mens det hos andre ikke døde noen.²² Artsvalg er altså avgjørende for at et regnbed skal oppleves som frodig og velutviklet. Men også plantemønsteret, det vil si plantenes plassering, kan ha betydning for opplevelsen.

Plantemønster

Det meste av hagekunstens historie har handlet om å temme naturen.³² Det gjelder også for staudebeplantninger, som tradisjonelt har blitt plassert i enhetlige blokker av samme art.^33,34 Selv om den visuelle virkningen avhenger mye av størrelsen på blokkene, er prinsippet at plantene grupperes artsvis på et forutbestemt sted. (Figur 3 og 4) De siste årene har bevisstheten om at naturmangfoldet er på tilbakegang økt. Dette har ført til en ny trend innen plantedesign, ^32,35 og inspirert av hvordan plantene vokser i naturen, plasseres de tett sammen og i flere lag.³⁴ Antallet arter er som regel stort, og målet er at plantene dekker bakken fullstendig.³³ Det vanligste er å plassere plantene tilfeldig innenfor gitte soner³⁵, men plantene kan også plasseres med et nøye planlagt design.^32,34

Fordeler med blandede beplantninger

Den største fordelen med blandede beplantninger er at de er mindre sårbare for plantedød. Hvis én art dør, etterlater den seg ikke et åpent felt, men gir mulighet for andre til å overta plassen.^32,36 Dette kan være spesielt nyttig i regnbed langs veg i nordisk klima, der plantene blir utsatt for ekstreme påkjenninger og mange av dem dermed dør.²² En annen fordel er at vedlikeholdsbehovet reduseres,³⁷ hovedsakelig fordi et tett plantedekke hindrer etablering av uønsket vegetasjon. Ugras vil dessuten skille seg mindre ut, og kan dermed i større grad tolereres enn i en tradisjonell blokkbeplantning.³² I tillegg viser flere nyere studier at blandede beplantninger kan gi større kapasitet til å håndtere overvann, fordi slike plantesystemer har et tettere og dypere rotsystem enn monokulturer.^{38,39,40,41,42} Mer rotmasse bidrar også til å binde jorda slik at erosjon unngås,³⁴ noe som er et vanlig problem i regnbed, spesielt når det er nyanlagt⁴³ eller ligger langs veg.²³ Evnen til å ta opp forurensning øker dessuten fordi plantene vokser i flere lag og dermed har større biomasse.³⁴ Blandede beplantninger har altså mange fordeler som kan være nyttige i regnbed i gatemiljøer. Men hva med den estetiske opplevelsen?

Komposisjon av blandede beplantninger

Plantedesign, eller komposisjon med planter, består av to grunnleggende komponenter: Plantevalg og planteplassering. ⁴⁴ Hvordan plantene settes sammen har stor betydning for det visuelle uttrykket, og når planter settes sammen med de riktige naboene, blir en beplantning mer enn summen av delene.³⁴ Mens store blokker kan gi et enhetlig og kjedelig preg, kan blanding uten en klar intensjon bli rotete. Undersøkelser har vist at dersom folk skal oppfatte en beplantning som estetisk attraktiv, er det nødvendig med en viss grad av orden og synlig menneskelig hensikt,^45,46,47,48 og de fleste foretrekker en mellomting mellom formell og fullstendig vill eller tilfeldig beplantning.¹⁷ Dette prinsippet ble brukt i prosjektet «Grey to Green» i Sheffield,^49,50 som har blitt et forbilde på hvordan blandede beplantninger kan benyttes i regnbed (Figur 5-8).

Blandede beplantninger kan være tilfeldige eller ha et villet design, og stilen kan variere fra uformell til stram og minimalistisk.^32,51 I en urban kontekst ønsker man gjerne en beplantning med høye estetiske kvaliteter, mens det i regnbed i spredt bebyggelse ofte er viktigere med funksjon enn form. I uformelle beplantninger kan synlig blanding av arter være greit, men i en formell beplantning kan det være ønskelig med klare felt der én art dominerer. Beplantningen kan likevel blandes³⁴. Hemmeligheten ligger i at den lagdeles. 

Inspirasjonen til lagdeling er hentet fra naturen. En slette kan for eksempel ha en storslått framtoning, men ser man nærmere på vegetasjonen, oppdager man at den består av mange lag, både over og under rotsonen.^34,52 De siste årene har flere designere jobbet med lagdelte, blandede beplantninger, og det finnes en god del litteratur på feltet.^32,34,52 Begrepene som benyttes varierer, men prinsippene er stort sett de samme; Beplantningen deles inn i et visuelt hierarki, der noen planter spiller hovedrollen og velges ut fra struktur og/eller farge, mens andre er mindre synlige og velges ut fra funksjon. I det følgende skal vi se på hva dette innebærer i praksis.

Designlag og funksjonelle lag

Selv om lagdelingen i naturen er forbildet, kan ikke alle detaljer kopieres. En nyttig metode for å abstrahere og forenkle, er å dele beplantningen inn i to hovedlag, der den øvre, synlige delen er «designlaget», mens den nedre består av «funksjonelle lag».³⁴ (Figur 9) Designlaget er de høyeste og visuelt mest dominante artene som gir beplantningen karakter og tiltrekker seg oppmerksomhet. Det funksjonelle laget består av en blanding lave, bunndekkende arter som stort sett ikke er synlige, men skal binde jorda, dekke åpninger og hindre invasjon av ugras.³⁴ 

Mens designlaget skal gi beplantningen identitet og klarhet, skal det funksjonelle laget tilføre mangfold og er økologisk viktig.^34,52 En lagdelt beplantning gir altså mulighet til å oppnå høy tetthet og diversitet, og samtidig skape et attraktivt design.³⁴ 

Lagdelte planteplaner

Mens man ved utarbeidelse av tradisjonelle planteplaner plasserer monokulturelle blokker, jobber man med vertikale lag når man designer en blandet beplantning. Man begynner med de høyeste og visuelt mest dominante plantene, og beveger seg deretter nedover til de funksjonelle lagene som beskrevet nedenfor.³⁴ (Figur 10)

 Strukturplantene danner ryggraden i beplantningen, og plasseres først. Planter med tydelige former og silhuetter er å foretrekke, det vil si trær, visuelt dominerende busker og høye stauder og prydgress.^32,34 Siden de skal opptre som anker i beplantningen, må de være interessante over en lang periode, og dersom man benytter prydgress eller stauder må de derfor beholde strukturen også om vinteren.³² For at beplantningen skal beholde den planlagte karakteren over tid, må strukturplantene være stabile, langlivede og ikke spredende. Strukturplantene er ofte en liten andel av beplantningen, gjerne mindre enn 15%,³⁴ men kan også være helt ned mot 1%.³⁷

Det neste laget går under flere ulike navn, som hovedlag, ⁵³ støttende planter^32,37 eller sesongvarierende planter.³⁴ I denne artikkelen brukes sistnevnte begrep, siden plantene her er visuelt dominerende bare en del av sesongen og deretter forsvinner inn i en grønn bakgrunn. De etterlater seg imidlertid ikke hull, men fortsetter å dekke jorda. I motsetning til strukturplantene, har de sesongvarierende plantene gjerne en amorf form, og myker opp de mer dominerende og arkitektoniske strukturplantene. Den eksakte plasseringen er ikke like viktig, og disse plantene kan derfor være mer kortlivede. Hvis de sår seg selv og dukker opp på et annet sted i beplantningen, gjør det ikke noe, men hvis de øker for mye i antall eller for mange dør, ødelegges virkningen. Derfor er middels langlivede og middels spredende planter best egnet. De sesongvarierende plantene kan brukes i store felt for å oppnå slående visuelle effekter i farge og tekstur, og utgjør gjerne 25-40% av beplantningen.³⁴

Når man har plassert de to første lagene, fyller man inn et bunndekkende lag mellom disse. Dette er gjerne lave gress og krypende stauder som liker full sol tidlig på året, men tåler at de senere blir dekket av høyere planter. Målet er å dekke jorda uten at det går ut over lesbarheten til designet. Omtrent halvparten av det totale antallet planter bør være bunndekkere.^34,37

I tillegg til de tre lagene som beskrevet ovenfor, brukes fyllplanter for å dekke jorda før de andre har grodd til. Gode fyllplanter sår seg selv slik at de kan fylle eventuelle åpninger som oppstår i beplantningen over tid. Selv om målet er at de skal forsvinne når resten av beplantningen har etablert seg, gjør frøbanken de bidrar med at de raskt kan fylle bare områder. Ettårige, toårige eller kortlivede stauder og gress med stor frøproduksjon er egnet,^32,34 og andelen bør være 5-10% av totalen.^34,37 

Utfordringer i regnbed langs veg

Selv om det finnes gode metoder for å skape blandede beplantninger som samtidig har en villet estetikk, er det ikke nødvendigvis like enkelt å få til i praksis, spesielt ikke i regnbed langs veg i vårt klima. For at en blandet beplanting skal fungere, må alle plantene være tilpasset vekstforhold og klimasone på stedet,³³ og paletten av planter som vi vet klarer seg i dette miljøet er ikke så stor, spesielt ikke nærmest vegen.^22,54 I trafikkerte gater gjør vannsprut, salt og forurensning at mange arter ikke overlever i dette området, og slam fra vegen tetter jorda dersom det ikke vokser planter der. Dette fører i sin tur til at hele regnbedet kan kollapse på grunn av stående vann og is.²³ Ut fra studiene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate, vet vi at det er stor forskjell mellom artenes tilpasning til dette miljøet, men også mellom kultivarer av samme art.²² Nedenfor skal vi se på hvordan erfaringene fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate kan benyttes i en blandet beplantning i regnbed langs veg.

Blandet regnbedbeplantning i praksis

Fordi regnbedene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate er tradisjonelle blokkplantinger, ble plantene valgt på bakgrunn av visuelle egenskaper, samtidig som de skulle være dekkende, robuste og ikke visne ned etter blomstring.⁵⁵ Det er derfor stort sett benyttet planter som egner seg i designlaget. Noen er typiske strukturplanter, andre typiske sesongvarierende, mens noen kan fungere som begge deler, avhengig av hvilke planter de kombineres med. Den mest typiske strukturplanten som fungerte godt i Bjørnstjerne Bjørnsons gate er hjortetrøst (Eupatorium dubium ‘Baby Joe’), mens blåstjerne (Amsonia tabernaemontana), blåfagerskolm (Baptisia australis) og daglilje (Hemerocallis lilioasphodelus), er eksempler på sesongvarierende planter som egner seg i alle regnbedposisjoner.

Ingen av artene som ble undersøkt i Bjørnstjerne Bjørnsons gate kan fungere som bunndekkere. Siden en blandet beplantning kan utformes med store felt i designlaget, er den viktigste forskjellen fra en tradisjonell blokkplanting at en blandet beplantning også har et bunndekke. Mulige arter må identifiseres og testes ut, men blåstarr (Carex flacca), blodstorkenebb (Geranium sanguineum) og strandnellik (Armeria maritima) er eksempler på arter som trolig kan klare seg i bunndekket i regnbed langs veg.^{12,56,57,58,59} Heller ikke fyllplanter ble undersøkt i Bjørnstjerne Bjørnsons gate, siden dette er kortlivede planter og beplantningen skulle være stabil. Prinsipielt kan alle kortlivede arter fungere så sant de overlever i vegmiljø, det viktigste er at det visuelle utrykket passer med resten av beplantningen. Figur 11 og 12 viser et eksempel på hvordan undersøkte arter og antatt egnede arter kan settes sammen til en blandet beplantning med et planlagt design.

Begrensninger og kunnskapsbehov

Dersom en blandet beplantning skal holde seg stabil over tid, må plantene være langlivede. Her er det store variasjoner mellom artene.³² Fordi det er mer interaksjon mellom plantene i en blandet beplantning enn i en tradisjonell beplantning, er det også mer konkurranse mellom dem. Arter som plantes sammen må derfor være omtrent like sterke, hvis ikke vil beplantningen gradvis endre seg, slik at de sterkeste dominerer eller tar helt over.³² Konkurranseevnen til planter blir påvirket både av plantenes spredningsevne og overlevelsesstrategi, samt vekstforholdene på stedet. Stresstolerante planter vokser for eksempel ofte svært sakte, og vil bli utkonkurrert av hurtigvoksende arter dersom vekstforholdene faktisk ikke er stressende.³⁶ Det er derfor nødvendig med inngående kjennskap både til vekstforholdene på stedet samt de ulike artenes tilpasningsevne, konkurranseevne og overlevelsesstrategi dersom blandede beplantninger skal fungere. Spørsmålet er om det er for vanskelig å få til i praksis ut fra den kunnskapen som finnes for norske forhold i dag.

I Tyskland har man siden tidlig på 1990-tallet utviklet staudeblandinger for ulike habitater der artene er tilpasset hverandre³⁷ Blandingene kan benyttes både i tilfeldige og mer planlagte design, og gjør det enklere å velge de riktige plantene. Enkelte av blandingene brukes også i regnbed i Tyskland, men de er ikke nødvendigvis tilpasset regnbed langs veg i vårt klima. Likevel kan de være et nyttig utgangspunkt ved utvikling av egnede artskombinasjoner også hos oss. Det er imidlertid behov for mer kunnskap før blandede beplantninger kan benyttes i regnbed langs veg i vårt klima, uten risiko for mislykkede anlegg. Høsten 2023 ble det etablert regnbed med blandet staudebeplantning langs Skårersletta i Lørenskog (Figur 14), og flere er på trappene, blant annet i Københavnsgate i Oslo. Dette er pilotprosjekter i norsk sammenheng, og vil være nyttige for å samle erfaringer de nærmeste årene.

Selv om blandede beplantninger regnes som mindre arbeidskrevende å vedlikeholde enn tradisjonelle blokkbeplantninger, krever de samtidig mer kunnskap.³² Dette kan gjøre det vanskelig i offentlige anlegg der den løpende skjøtselen blir satt ut i store driftskontrakter og ofte blirutført av ufaglærte.²³ Dersom løsningen skal fungere, må det mer kunnskap til også i driftsfasen.

Konklusjon

Blandede beplantninger synes å være særlig egnet i regnbed langs veg og gate i vårt klimaområde. Metoden gir mulighet for å skape frodige, lagdelte beplantninger som er fleksible og tåler et bredt spekter av påkjenninger. Det visuelle uttrykket behøver ikke nødvendigvis å være uformelt og tilfeldig, det er også mulig å skape blandede beplantninger med høy grad av formalitet og bevisst formgivning. Denne artikkelen viser hvordan slike beplantninger kan utformes slik at de fungerer i regnbed langs veg. For at slike beplantninger ikke skal framstå som like, er det imidlertid behov for å utvide utvalget av arter og blandinger som tåler dette miljøet, og mer forskning er derfor nødvendig. Mer plantekompetanse hos både landskapsarkitekter og driftsansvarlige er dessuten essensielt. Hvis ikke, kan resultatet fort bli mislykkede anlegg, og en holdning om at blandede beplantninger ikke fungerer kan etablere seg.