Folk / Minneord
Einar Throne-Holst, arkitekt og gårdbruker, ble født i Oslo 26. februar 1932 og sovnet inn i Hole på Ringerike 26. april i år, 92 år gammel. Mer enn noen annen arkitekt satte han sitt preg på Stavangerområdet som et moderne senter for oljevirksomheten.
Hans bakgrunn tilsa en rolle i Freia, men han ville skape noe eget! I 1958 ble han uteksaminert arkitekt fra Edinburgh University og returnerte til Norge. Dette var fire år etter bryllupet med Liv Friis Giebelhausen, nå var også datteren Alexandra kommet til. Arbeidet kom til å kreve at Einar var svært mye bortreist. I 1986 brant våningshuset på Rytterager gård. Liv og Einar bygget det opp igjen, og etter hvert tok livet en ny vending. Snart var det der de bodde til Liv døde i 2020. Det var tungt for Einar, på tross av mye hjelp fra Alexandra!
To år etter hjemkomsten startet Einar egen praksis sammen med vennene Erik Hultberg og Jan Resen, og senere Marcin Boguslawski. Firmanavnet ble snart forkortet til HRTB. Faglig markerte de seg med en åpen, fleksibel planleggingsmetode og et generelt formspråk som kunne tilpasses skiftende krav. Snart vant de store plan- og arkitektkonkurranser; Blindern – Sognkonkkurransen i 1968, Skjettenbyen to år senere og plan for Høyskoleområdet på Ullandhaug. Seirene førte til nye oppdrag og byggesaker, både i Oslo og Rogaland. Einar tok seg spesielt av oppdragene i Stavangerområdet der AROS arkitekter ble etablert som HRTBs tvilling i 1972. Den største oppgaven ble Statoils (Equinor) hovedkontor på Forus med drøyt 150 000 kvm, samtidig med bygg for Phillips petroleum, Shell og andre. Sent på 1980-tallet sysselsatte firmaene omkring 80 medarbeidere. Han styrte det meste, ledet prosjektering, presenterte prosjekter overfor oppdragsgivere, og inngikk viktige avtaler.
Einar var også aktiv tillitsvalgt for arkitektene. Han satt i NALs konkurransekomité, i Oslo kommunes Plan- og fasaderåd fra 1976 til -80, i styret for Arkitektenes hus og var i 1989-92 president i NPA (nå Arkitektbedriftene).
Einar tilla ikke sin egen person stor betydning, var vennlig, interessert og beskjeden. Han var tydelig, men også diskret og taktfull, kjørte rundt i verdens minste Fiat, og ivaretok medarbeidere og kontakter på en måte som gjorde at da jeg varslet dem om dødsfallet, var tilbakemeldingene: Han var et flott menneske!
Ketil Moe (Arkitekt MNAL)
