Folk / Minneord
Vår gode venn og gamle studiekamerat fra arkitektkullet NTH 1968-72, Erik Andreas Lind, døde 9. februar 2025, 76 år gammel. Erik var under kreftbehandling, men hans død kom likevel brått og uventet.
Som de fleste av oss vil nok ikke Erik få noe eget kapittel i norsk arkitekturhistorie. Det betyr ikke at han ikke var dyktig. Han var svært dyktig. Erik var lagspilleren, prosjektlederen og de store prosjekters mann. Få har en så lang og imponerende CV som Erik. Han hadde mange ulike roller og ansettelsesforhold gjennom sitt yrkesliv. Få av dem trengte han å søke på. Han var ganske stolt over å bli headhuntet til viktige oppgaver, selv langt inn i vanlig pensjonsalder.
Karrieren startet nokså kaotisk hos Jan Inge Hovig. Men etter det var Erik involvert i en lang rekke store, viktige og krevende prosjekter, som ansatt eller freelancer hos bl.a. Anker&Hølaas, Motzfeldt, Lund og Slaatto, Per Knudsen, HUS/NBBJ, ØKAW og Nordic. På hans CV finner vi Veritas II, Telenorbygget, Lab-bygget for Folkehelsa, barneklinikk og kvinneklinikk på Ullevål sykehus, St. Olavs hospital og Olavs-kvartalet i Trondheim, Bærums nye sykehus, Gardermoens utvidelse, planene for Olympiaparken på Lillehammer, restaurering av Nationalteateret, Nordeas hovedkvarter på Majorstuen, svømmehaller og kirker, og til slutt det gigantiske veterinærprosjektet på Campus Ås. Bare for å nevne noe.
Vi vet at Erik var stolt over å være arkitekt og over alt han hadde fått være med på. Ikke minst var han glad for å kunne jobbe sammen med yngre kolleger på slutten av sitt yrkesliv, for selv å bli inspirert og for å kunne videreformidle all den kunnskap og erfaring han satt inne med. Og vi vet at svært mange satt pris på innsatsen og kompetansen hans.
Vi tror Arkitektstudiet skiller seg fra de fleste andre studier. Det er et studium som på mange måter likner på en håndverksopplæring, mer enn en vanlig akademisk skolering. Studiet formet oss og ga oss felles verdier og preferanser. Litt stygt sagt kan man kanskje si at det var en smule indoktrinering vi ble utsatt for gjennom de årene. Men ett er sikkert, vi tilbragte svært mange av døgnets timer på tegnesalen og ble en sammensveiset gjeng. Vi ble venner og vennskapet varte livet ut.
Erik var estetikeren, kulturmennesket, feinsmeckeren, gourmeten, men også seileren og friluftsmannen. Han hadde gjerne besøkt alle kunstutstillingene, alle konsertene og alle teaterforestillingene lenge før vi andre hadde hørt om dem. Erik trivdes i møter i OAFs seniorgruppe og i Kunstnerforeningen, og Erik var den som var freidig nok til å ta selfie sammen med Takashi Murakami på Astrup Fearnley-museet.
Vårt siste samvær med Erik var julebordet til OAF senior i desember, der vi delte bord og dannet lag under den tradisjonelle arkitekturquizen til Sigurd Asmervik. En overlegen seier ble det, en seier som ble behørig feiret etterpå på nachspiel rundt hjørnet hos Ulf Grønvold.
Erik likte å minnes gamle dager med sprekere bein. Vi husker det gamle avisutklippet han viste oss fra Lillehammer Tilskuer, med foto av en ung Erik under overskriften: Erik Lind - rask som en vind! Den vinden har stilnet nå, Erik. Dine gamle studievenner takker deg for en lang og minnerik reise!
