Gaute Baalsrud

Portrett foto av Baute Baalsrud, svart hvitt.
Foto: Privat

NALs tidligere konkurransesekretær, Gaute Baalsrud, er død. Han ble 91 år.

Gaute kom til NAL i 1984, fra stillingen som sjefarkitekt i Husbanken. Før det hadde han vært ansatt i daværende Statens Bygge- og eiendomsdirektorat (nå Statsbygg), etter at han med eksamen fra NTH i 1958 hadde arbeidet i privat sektor. Delvis med egen praksis og ved ansettelse på ulike arkitektkontorer, deriblant Lund & Slaatto, hvor han bl.a. hadde deltatt som ansvarlig medarbeider på St. Hallvards kirke og kloster på Enerhaugen i Oslo.

Konkurransevirksomheten har hatt en helt sentral posisjon i NALs virksomhet helt fra starten. Viktige bygg som har vært med på å forme nasjonens identitet har vært gjenstand for arkitektkonkurranser og arkitektkonkurransene var viktige instrumenter når etterkrigstidens moderne velferdsstat skulle bygges. En lang og spesiell tradisjon var det Gaute fikk ansvar for å ivareta og videreutvikle da han i 1984 ble ansatt som NALs første konkurransesekretær på heltid. Og dette mestret han med glans.

Henimot 20 år kom han til å påvirke og til å stå sentralt i utviklingen av dette for faget viktige feltet. Konkurransereglene ble forbedret og forenklet – uten at de viktigste prinsippene i regelverket ble svekket. Han stod vakt om disse. Anonymitet og rettferdighet, like vilkår, skulle være bærebjelken i enhver konkurranse. Program skulle utformes slik at konkurransen inspirerte til frembringelse av det beste svar på den aktuelle oppgave. Og vinneren skulle respekteres. Samtidig nøt han stor respekt innen konkurransemiljøet. Deltakerne kunne stole på at han ivaretok deres interesser og at konkurransen gikk rettferdig for seg.

Under Gautes tid endret forutsetningene for konkurransevirksomheten seg. Fra å være en prosess som en oppdragsgiver – offentlig som privat – valgte for å få en oppgave belyst, medførte de EUdirektivbaserte anskaffelsesregler at omtrent alle offentlige byggeoppgaver skulle være gjenstand for konkurranse. I dette farvannet ble det utfordrende å manøvrere. Her var det viktig å ivareta de tradisjonelle arkitektkonkurransers særpreg fremfor den konkurransevirksomhet som regelverket krevet, og som i langt større grad la vekt på andre forhold enn å finne den arkitektonisk beste løsning av oppgaven. Her stod Gaute rakrygget, faglig sikker og sterk.

Da det var klart at Norge skulle ha en ny operabygning, ble det en viktig sak for NAL å arbeide for at denne oppgaven måtte bli gjenstand for en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse. Dette kom da også til uttrykk gjennom vedtak i Stortinget. Men de ansvarlige for konkurransens gjennomføring – Statsbygg og Kulturdepartementet – tolket vedtaket slik at det ga rom for en to-trinns gjennomføring med «flere» vinnere. NAL forlangte at Stortingets vedtak måtte gjennomføres slik det var ment; en åpen konkurranse med kåring av en vinner. Ikke minst bidro Gautes iherdige innsats til at dette ble en realitet. Hans autoritet på området medførte også at NAL fikk oppdraget som konkurransens sekretariat. 245 forslag ble sendt inn. Gaute organiserte det hele med stø og sikker hånd. Utstillingen av forslagene tiltrakk seg stor offentlig oppmerksomhet. En enstemmig jury kåret Snøhetta som vinner.

I sin lange tjenestetid i NAL ble Gaute en medarbeider som alle satte stor pris på. Hans gode faglige skjønn ga bidrag langt utover konkurransevirksomheten. Hans synspunkter ble lyttet til og tillagt vekt. Hans lojalitet til faget og forbundet var stor, men ukritisk var han ikke. Han visste å si fra hvis han mente noe gikk i gal retning. For oss som jobbet tett på ham, ble han en kollega av beste merke. I hele sekretariatet nøt han stor tillit og hans engasjement når det gjaldt det sosiale skapte kjempetrivelige stunder.

Gaute var utvilsomt rett person til rett tid, med arbeidsoppgaver han var særdeles egnet for og som han gjennomførte på en forbilledlig måte.

Hans-H. Halvorsen (Tidl. NAL-direktør)
Per Rygh (Tidl. Fag- og konkurranseleder)