Folk / Minneord
Vi har mista en fantastisk kollega, en av landets beste landskapsarkitekter, en bærebjelke på vårt kontor, og et eventyrlig menneske. Vi har mista Jan. Og vi skjønner ikke helt hvordan det er mulig. Agraff uten Jan, går det an?
Jan var så mye av Agraff. Og Agraff var mye av Jan. Helt fra den spede begynnelse, da tre sterke damer henta inn én flott Jan for å starte et annerledes arkitektkontor. Jans prosjekteringsstyrke, hans engasjerte ideer, bankende hjerte, hans lune øyeglimt over brillekanten og hans store favn har gitt uunnværlig kraft, glød og kvalitet til et kontor som gjennom 23 år har blitt nokså voksent.
Jan forma prestisjefylte byrom, parker og kirkegårder, steder som forandra byen, fikk oppmerksomhet og vant priser. Og han gjorde det med glødende engasjement, sikkerhet og bunnsolid fagkunnskap. Men Jan brant like mye for de små oppgavene, for "alt er arkitektur!". Ingen oppdrag var dårlige i Jans øyne, det er vår fordømte plikt som arkitekter å gjøre det vi har til noe bra. Og sint kunne han bli, på sjuskete, late løsninger og teit byutvikling. «Tåkete prat» hadde han ingenting til overs for. Det brant en sterk rettferdighetssans i han og ei så kraftig faglig samvittighet at det til tider sleit han ut. Han krangla innbitt med oppdragsgivere for å få dem til å forstå verdien av den litt bedre løsninga, litt mer omsorg i detaljene - det må da gå an!
Men Jan var ingen papirarkitekt. Han stortrivdes på byggeplassen: Han tok en røyk, forklarte i detalj nettopp hvordan planene skulle utføres, og kviet seg ikke et fnugg for å gripe piassava-kosten og demonstrere i praksis hvordan betongen skulle børstes for å bli fin på Rockheim-parken. Slikt sto det respekt av.
Jan var et raust og spill levende menneske. Få steder banka hjertet mer av kjærlighet enn på hytta på Aure: Det gode liv ved havet sammen med Elin - med ei flaske vin, en god røyk, sola i øynene og handa på båtrattet, da bruste nok blodet aller varmest i et varmt medmenneske. Jan var så tydelig familiekjær. Han lyste av stolthet over sin vakre Elin og de staselige guttene. Og han skein stolt over Agraff, vi var jo familie vi også.
På toppen av ei kolle i Korsvika i Trondheim står den praktfulle skulpturen «Flytende flyvende» av Geir Stormoen. Jan jobba tett med kunstneren i arbeidet med å flytte den dit, finne den helt riktige plasseringa og sjølsagt - det var jo Jan - sikre at det blei detaljert helt riktig, solid og vakkert. Plasseringa er fantastisk. Et fartøy av stein med nydelige kurver stevner ut mot havet, mot himmelen. For oss i Agraff er det Jans skip. Takk for at du var et så strålende menneske, Jan, takk for din tålmodighet, ditt engasjement, alt du delte av din kunnskap og for at du var så morsom å være sammen med. Nå har du seilt videre.
Tusen takk for turen sammen, Jan. Den var enestående.
På vegne av alle i Agraff Arkitektur,
Johannes Smidt
