Folk / Minneord
Arkitekt, arkitekturskribent og forfatter Jan Carlsen, født 22. mars 1938, trakk sitt siste sukk den 26. januar, krystallklar i toppen, men nedbrutt og syk i kroppen, med sine nærmeste rundt seg; datter Runa og sønnene Are og Anders.
Jan studerte til arkitekt i England. Hans venstreradikale og arkitekturpolitiske engasjement resulterte tidlig i viktig kritikk av norsk transportpolitikk og masseprivatbilisme i sakprosaboka Trafikkrigen (1970) som han skrev med Hans Magnus Ystgaard. Han bidro med artikler i tidsskrifter som PROFIL og Vinduet, og ga ut to skjønnlitterære romaner; Soria Moria (1979) og Viola (1981). Nevnes må også Regnbuebyen. Tekster om arkitektur og samfunn (1993).
Hele 1970- og 80-tallet underviste han på Arkitekthøgskolen i Oslo/ By- og Regionplankurset. For oss arkitektstudenter var Jan en meget inspirerende og kunnskapsrik lærer. Spretten både i hodet og beina. Han var da også ivrig turner i sin ungdom.
Jan var overbevist kommunist, modernist, romantiker, nostalgiker og en livsbejaende entusiast. Med sønnen og fotografen Are Carlsen foretok han utallige studiereiser til New York. Samarbeidet med Are har resultert i flere prosjekter; deres siste prosjekt er en kommende bok med tittel New Yorks Byggeklosser, en saga om byens utvikling gjennom 400 år.
Jan var i flere år redaktør av Arkitektnytt, og skrev utallige artikler om byplanlegging og arkitektur i Klassekampen. For sine flerårige bidrag til fagtidsskriftet «Byggmesteren» ble han tildelt tidsskriftets «Æresstipend».
Ja, ære være Jan Carlsen, som så kompromissløst tok vanlige folks og beboeres parti overfor en byutvikling preget av dereguleringer og grådig eiendomsspekulasjon, på bekostning av en mer demokratisk og faglig forankret bolig- og arkitekturpolitikk.
Jan ble en god venn og mentor. Jeg ble også god venn av familien. Kjære Runa, kjære Are og kjære Anders, jeg tenker på dere.
