Folk / Minneord
Jan Hájek ble født 29.05.1964 i Praha, og døde etter lang tids sykdom den 27.12.2022, i samme by. Han var sønn av tidligere utenriksminister Jiří Hájek og dramatiker og dikter Marie Hájkova. Da Jan kom til verden var Tsjekkoslovakia inne i en resesjon med en påfølgende demokratisk utvikling, men som tragisk endte med Warszawapaktens invasjon av landet, sommeren 1968. Som utenriksminister talte Jans far invasjonsmakten midt imot, noe som fikk alvorlige følger for familien. Jan ble utestengt fra høyere utdanning i hjemlandet, og kom med norske myndigheters hjelp til Oslo for å studere på Arkitekthøgskolen i Oslo, høsten 1986.
På AHO var Jan var stille om sin forhistorie, og fokuserte på studiene og fellesskapet med oss andre. Likevel sivet den tidvis inn, og vi ble minnet på den, blant annet da faren mottok Rafto-prisen i 1987, og var nominert til Nobels fredspris i 1989.
Jan var en viktig del av 86-kullet. Med sin sterke personlighet og humor deltok han engasjert både i det faglige og det sosiale, gjerne med et skråblikk på «det norske». Arkitektstudiet kunne være vel seriøst, og for å ta det intellektuelle gravalvoret litt ned, startet han Galleri Anthon Berg sammen med tre medstudenter. Det ble arrangert «alternative kulturkvelder» med blant annet skoleuniforms-konkurranse og selvportrett-utstilling, noe som styrket det sosiale miljøet på skolen.
Jan ble etter hvert både en dyktig arkitekt og grafiker, og møtte etter hvert sin Katrine. I 1991 fikk de Martin. Jan var tydelig lykkelig, noe han gjerne uttrykte med ironi og svart humor, og vi gledet oss med ham. I 1992 flyttet familien til Praha. Der tok de gjestfritt imot besøkende, og Jan var alltid til stede på våre gjenforeningsfester i Oslo. Vi var nettopp i gang med å planlegge neste treff, og det var derfor med sjokk og sorg at vi mottok nyheten om Jans bortgang.
Våre tanker går til Katrine og Martin som har mistet en god ektemann og far. Jan vil bli sterkt savnet av oss som hadde gleden av å studere sammen med ham og være hans venn.
