Patsy Healey

Portrett av Patsy Healey sittende ved et skrivebord, svart hvitt.
Foto: Privat

Det var med sorg vi mottok nyheten om at Patsy Healey, professor emeritus ved Universitetet i Newcastle, døde 7. mars 2024. Sorg fordi vi har mistet en inspirator, og takknemmelighet, for de samtaler vi har hatt med henne gjennom årene. Patsy Healey ble 84 år, og hun var lenge en nestor innenfor planlegging. Hun leverte viktige bidrag til planforskningen gjennom utallige artikler og bøker gjennom 50 år, fra doktorgraden var ferdig i 1973 til et par vitenskapelige artikler i 2023! Det er veldig få norske planstudenter som ikke har hatt ett eller flere bidrag fra Patsy Healey på pensum. 

I tillegg til å være en skarp og kreativ akademiker, var Patsy Healey en bemerkelsesverdig hyggelig og inkluderende person. Hun var en Norgesvenn, og besøkte Norge flere ganger. Tromsø hadde flere besøk av henne, første gang i 1993, der hun deltok på en plankonferanse sammen med John Friedmann, Leonie Sandercock og John Forester. Hun har også besøkt Volda og Kristiansand. I Kristiansand ble den da 76 år gamle Healey med på båttur i skjærgården, etter at hun hadde engasjert og imponert bachelor-studenter som syntes hun var «so cool» og samtalt med kommune og konsulenter i et forrykende program. Som deltakere på Aesop-konferanser møttes vi flere steder i Europa gjennom mange år.

Healey er kanskje den planforskeren i verden som har engasjert seg mest for koplingen mellom sted og planlegging. Mens mye planforskning bekymrer seg for det institusjonelle, det kommunikative og prosedyrer, sluttet aldri Healey å poengtere betydningen av det romlige. Kollaborative prosesser og et demokratisk underskudd i vestlige samfunn fikk sin velfortjente oppmerksomhet hos henne, men mens andre forskere klaget på markedskreftenes makt over byutviklingen, så var Healey minst like bekymret for planleggingens stedsblindhet. Når habermasianere problematiserte systemverdenens kolonisering av livsverdenenog pekte på den offentlige sfære som arenaen for frigjøringskampen, var Healeys diagnose like mye at moderne mennesker er blitt frakoplet de stedene der de bor.

Patsy var også svært opptatt av koblingen mellom teori og praksis, ikke bare som redaktør av tidsskriftet Planning Theory & Practice, et tidsskrift hun også startet. Hun så planlegging som en potensielt kreativ og samtidig regulerende del av samfunnets utvikling. Samtidig argumenterte hun for et nedenfra-perspektiv, i form av kollektive, deliberative, prosesser. Hun har bidratt enormt med analyser av de institusjonelle aspektene ved planlegging og hun var en mester i å anvende generell samfunnsvitenskap i planteoretiske «oppskrifter», modeller eller tommelfingerregler.

På slutten av sin karriere gikk hun selv aktivt inn og bidro i utviklingsprosesser på sitt eget sted. Hun beskriver noe av dette i sin siste bok, Caring for Place som kom i 2023. Her kommer omsorg for sted mest eksplisitt til uttrykk. Hun var fokusert på muligheten for å gjenskape stedsbaserte fellesskap gjennom involvering i lokale utviklingsprosesser. Geografi-studenter som lurer på hvorfor det er viktig å forstå sted og rom, og hva slik kunnskap skal brukes til, bør gjøres oppmerksom på Patsy Healeys bidrag over flere tiår.

Jørn Cruickshank (Universitetet i Agder),
Torill Nyseth (Uit, Norges Arktiske Universitet)
John Pløger (Universitetet i Agder)