Folk / Minneord
En varm og rik personlighet, en begavet kollega og en god venn har takket for seg i en alder av 93 år. Hans jordiske prestasjoner er av det edleste slaget; eksempelvis som president i Norske arkitekters landsforbund. Han var over alt for å ivareta arkitektenes interesser, blant annet som lobbyist på Stortinget for å forhindre at «skjønnhetsparagrafen» ble slettet i bygningsloven. Sammen med sin kollega Kjell Borgen mottok han Treprisen i 1983, en milepæl for norske arkitekter.
Ragnvald var også en dyktig skribent på alle nivåer, med kloke ytringer i dagspressen om arkitektur og byutvikling og kunnskapsgivende artikler som medlem av Frogner historielag. Hans litterære talent startet med kriminalnoveller i Aftenposten under pseudonymet «R. Lambertsen», og i moden alder: to kriminalromaner med innslag av lokal kulturhistorie. Den ene var fra hans egen bydel, «Mordet i Skillebekkparken»; den andre «Det skjeve smilet» fra Finnmark, med verdifull kunnskap om et fylke som svært få her sydpå kjenner.
Selv hadde jeg det privilegium å bli invitert som partner i Borgen & Bing Lorentzens lokalavdeling i Vadsø. Det ble fem år i et nært vennskap med Ragnvald, og mange aparte oppdrag som rehabilitering av kommandantboligen i Vardø eller Velferdssenter for norske og russiske fiskere i Båtsfjord, et miljø som på tross av krigen i Ukraina fortsatt lever.
Ragnvald likte selv godt historien om da vår virksomhet, nær grensen til Sovjetunionen, i januar 1990 ble invitert til å delta i en internasjonal konkurranse om en gigantisk fornyelse av Murmansk, et «Kreml-tiltak» for å ruste opp et nedslitt lokalsamfunn. Utstyrt med eget tegnemateriale, som var mangelvare på «den andre siden», ankom vi Murmansk under full dekning av russisk Stats-TV. Sammen med våre konkurrenter – en italiensk troika og to russiske team – ble vi isolert på en Datsja i fjorten dager – langt ute på den iskalde tundraen, alt mens et utsøkt russisk kjøkken serverte oss tre måltider daglig, inkludert gode viner.
Ved deadline ble vi busset tilbake til Murmansk og innlosjert på et cruiseskip. Her møtte vi en sortkledd jury fra Moskva, hvis leder gikk gjennom forslagene. Vi vant! Førstepremien var en stor håndmalt skje i russisk blomsterprakt, som juryformannen fylte med vodka og ba oss ta en god slurk av. Deretter ble skjeen sendt rundt til våre konkurrenter for en slurk, i håp om at vårt «talent» hadde smitteeffekt.
Avslutningsvis ble vi tildelt livsvarig medlemskap i Sovjetunionens Arkitektforbund, men fikk ingen oppdrag – da Sovjetunionen kollapset året etter.
