Folk / Minneord
Thorir Helgason døde 7. desember, 78 år gammel. Selv om han var født i Skien, utdannet arkitekt i Tyskland, arbeidet syv år som arkitekt på Island og bodde ett år i Italia, var det i Stavanger og Rogaland han satte sine arkitektoniske spor. Ett av de tydeligste og mest ikoniske, er gang- og sykkelbrua over Lagårdsvegen, fra Museet til Politikammeret. En elegant og lett konstruksjon. Også Midgardsormen over Frøylandsvatnet illustrerer hans skapende og formende evner. Broen over Kvina i Kvinesdal er kreativt gjennomtenkt.
Større arkitektarbeider er alltid et resultat av flere deltakere og innspill. Thorir var aktivt med i utformingen av Lysefjordsenteret, Blå Magasin og Kulturhuset på Sand. Austrått pleie- og omsorgssenter var et av de første byggene som fikk ubehandlet trekledning. I samarbeid med det originale Munchmuseets arkitekt, Einar Myklebust, tegnet han utvidelse med nytt inngangsparti, og gjennom Asplan var han med på å realisere prosjekt Kongeparken. Mykje skole fikk byggeskikkprisen i Karmøy kommune, og en hytte i Sirdal fikk pris. Han var også med i team som fikk andrepremie i konkurranse om Fiskerimuseum i Bergen.
Thorir arbeidet både med planlegging og byggprosjektering. På Island var han med på planlegging av Seljahverfi der de fremmet mangfold og videreføring av typiske trekk i Islands eldre bebyggelse. Ideer fra konkurranseforslag om Alltinget fikk gjennomslag i realiseringen av vinnerprosjektet. Han tegnet de første planene for Daleby, når Dahle ble nedlagt og mange planer for boligområder.
Thorir var dyktig frihåndstegner og initierte kunst i flere av sine prosjekter, blant annet en lekeskulptur sammen med Marit Aanestad, i boligprosjekt på Tasta. Han var også medvirkende i å få realisert hennes drage på portalen til tunnelen ved Strømsbrua, et ikon for Østre bydel. Han var en inspirerende og morsom samarbeidspartner, engasjert og diskusjonslysten.
Et av de siste større prosjektene i Asplan Viak, var verkstedsbygningen ved Bryne videregående skole. Han ville ikke gi seg og tegnet i alle år hytter og eneboliger når anledningen bød seg. Han ville tegne til han ble 100. Dette var kjekt og han var lett å be. Alt må tegnes igjennom, sa han alltid, og var sikker og rask med detaljer. Han bygget modeller, både til glede for kundene og seg selv. Dette kunne han.
Hans engasjement og lekenhet fikk også barnebarna, og vennene deres, glede av når Thorir som pensjonist hadde privat SFO, som han kalte det. Hans siste prosjekt skulle bli nytt kolonihage-hus. Fundamentet er støpt, han gledet seg til å fullføre, men slik ble det ikke. Det blir realisert uten han, som et siste lite punktum.
Fra kolleger og venner.
